Spare til pensjon
Vil du ha god økonomi som pensjonist, blir du nøydd til å spare sjølv. Jo før du kjem i gang, jo betre.
Vil du ha god økonomi som pensjonist, blir du nøydd til å spare sjølv. Jo før du kjem i gang, jo betre.
Dei fleste kan forvente å få kun halvparten av dagens løn i samla
– Det er aldri for sent å starte med pensjonssparing. Det aller viktigaste er faktisk å kome i gang.
Marianne Christensen, pensjonsekspert i SpareBank 1
Vil du ha fleksibilitet i sparinga di, kan pensjonssparekonto vere noko for deg. Du kan spare så mykje du vil og ta ut pengane når det passar deg.
Pensjonssparing med skattefordel (IPS)
IPS passar for deg som kan binde pengane til du er 62 år. Når du vel å binde pengane til pensjon, får du skattefordel på sparinga di.
På eigen pensjonskonto blir oppspart pensjon automatisk samla frå arbeidsgjevar, både frå noverande og tidlegare jobbar.
Pensjonssparing blir levert av SpareBank 1 Forsikring
Då får du prisfordel på privat sparing i Pensjonssparekonto og Pensjonssparing med skattefordel (IPS).
Fordelen gjeld også om du har eit Pensjonskapitalbevis eller Pensjonsbevis hos oss.
Som medlem av eit LO-forbund får du gode vilkår for eigen pensjonskonto og pensjonskapitalbevis. Store kollektive avtaler gir lågare gebyr og meir til pensjonssparing.
Vel alderen din nedanfor og få tips og råd om smart pensjonssparing.
For deg under 34 år
For deg mellom 34 og 50 år.
For deg mellom 50 og 62 år.
For deg som er over 62 år
Ser du etter skjema som høyrer til pensjonsløysingane våre?
Her finn du oversikt over våre pensjonsskjema,
enten det gjeld arbeidsuføre, dødsfall, uttak eller anna.
Skal du starte utbetaling av pensjonen din?
Vil du ha fleksibilitet i sparinga di, kan pensjonssparekonto vere noko for deg. Du kan spare så mykje du vil og ta ut pengane når det passar deg.
Pensjonssparing med skattefordel (IPS)
IPS passar for deg som kan binde pengane til du er 62 år. Når du vel å binde pengane til pensjon, får du skattefordel på sparinga di.
På eigen pensjonskonto blir oppspart pensjon automatisk samla frå arbeidsgjevar, både frå noverande og tidlegare jobbar.
Som medlem av eit LO-forbund får du gode vilkår for eigen pensjonskonto og pensjonskapitalbevis. Store kollektive avtaler gir lågare gebyr og meir til pensjonssparing.
Din pensjonsutbetaling vil bestå av tre delar. Ein del frå folketrygda, ein del frå noverande og tidlegare arbeidsgjevarar, og den delen du har spart sjølv.
Frå folketrygda (NAV)
Kvart år setjast det av eit beløp av løna di til pensjonssparing. For dei fleste av oss utgjer det ca. halvparten av det vi har i løn.
Lån frå arbeidsgjevar?
Arbeidsgjevar sparer minst 2 % av løna di i pensjon, beløpet trekkast ikkje frå løna. Beløpet utbetalast først når du pensjonerer deg. Offentleg tilsette har som oftast ein tenestepensjon som saman med pensjonssparing frå folketrygda utgjer 66 % av løna.
Eigen sparing
Erfaringane våre tilseier at dei fleste ønsker 80 % eller meir av løna som pensjonist. For å få til dette må du òg spare litt sjølv.
Kvar år setjast det av eit beløp som tilsvarar 18,1 % av løna di i ei pensjonsbehaldning. Av dette betalar du sjølv ein del i trygdeavgift, arbeidsgjevar betalar arbeidsgjevaravgift og staten betalar resten. Jo fleire år du jobbar, jo større blir pensjonen frå staten eller folketrygda. Pensjon fordelast på tal år du forventar å leve. Pensjonerer du deg tidleg blir det fleire år å fordele pensjonen på og dermed mindre utbetalt kvart år. Du finn ein oversikt over kva du får utbetalt på nav.no. Det er berre inntekt under 7,1G som staten set av pensjon til.
I det private finst det tre typar pensjonsordningar, og det er arbeidsgjevar som bestemmer kva ordning du får. Det må minst vere ein innskotspensjon på 2% av løna. Det er dette som kallast Obligatorisk tenestepensjon eller OTP. Tilsette i stat, fylke og kommune har som hovudregel ein offentleg tenestepensjon som saman med alderspensjon utgjer 66% av løna.
Innskotspensjon. Arbeidsgjevar sparer ein fastsett prosent av løna di. Storleiken på pensjonen din vil primært avhenge av kor mykje som er innbetalt og avkastinga. Du bestemmer sjølv kor høg risiko du vil ha på sparinga. Når du sluttar får du eit pensjonskapitalbevis.
Ytelsespensjon: Arbeidsgjevar betalar for at du skal få ein garantert fast utbetaling. Når du sluttar får du ein fripolise.
Hybridpensjon Arbeidsgjevar sparer ein fast prosent av løna di, og du får ein garantert fast utbetaling. Storleiken på pensjonen din vil primært avhenge av kor mykje som er innbetalt og avkastinga. Når du sluttar får du eit pensjonsbevis.
Eigen pensjonskonto er ein lovbestemt konto. Her får du samla all innskotspensjon frå arbeidsgjevarar.
Ein pensjonssparekonto er ein konto der du sjølv sparer ekstra til pensjonen din. Pengane plasserast i fond. Det er alderen din som avgjer andelen aksjar i fondet. Viss du vil endre spareprofil kan du gjere det i nettbanken eller mobilbanken etter at avtalen er oppretta.
Pensjonssparing med skattefordel (IPS) er ein pensjonssparing der du kan spare inntil 15.000 kroner per år og få 22 prosent av innbetalinga tilbake på skatten. Pensjonssparinga er fritatt for formueskatt, har alminneleg beskatning ved utbetaling og kan takast ut frå tidlegast fylte 62 år. Du bestemmer sjølv om du vil spare mykje eller lite, samt om du vil spare månedleg og/eller gjere eingongsinnbetalingar. Pensjonssparinga har også garanti for negativ avkastning (verdifall) i utbetalingsperioden, eller etter fylte 70 år om utbetaling startar seinare. Det betyr at saldo i utbetalingstida ikkje kan reduserast med meir enn kostnadar og utbetalt beløp. Garantien sikrar stabilitet og tryggleik i dei åra pengane skal utbetalast.
Ein fripolise er bevis for ein pensjonsrettigheit frå ein ytelsespensjonsordning som du får når du sluttar i ei bedrift eller når arbeidsgjevar avviklar eller endrar ordninga.
Du vil motta kontoutskrift kvart år frå selskapet som forvaltar fripolisen din. Viss du ønsker ein samla oversikt over dine pensjonsavtalar finn du det på www.norskpensjon.no
Pensjonskapitalbevis (ofte forkorta PKB) er eit "bevis" på pensjonspengar du har opparbeidd deg i tidlegare jobbar du har hatt. Du får eit bevis kvar gong du sluttar i ei bedrift som har innskotsbasert pensjonsordning. Det vil seie at jobben sparer ein fast prosent av løn kvar månad til pensjonen din.
Har du bytta jobb fleire gonger er det sannsynleg at du har eitt eller fleire pensjonskapitalbevis. Kor pensjonen din er plassert blir bestemt av bedrifta du jobbar i, men når du sluttar i jobben kan du velje å flytte pensjonskapitalbevisa dit du sjølv ønsker.
Pensjonskapitalbevisa kan tidlegast utbetalast ved 62 år og utbetalast i minst 10 år.
For at nettsidene skal fungere, må vi bruke tekniske informasjonskapslar. Denne kan derfor ikkje slåast av
Kryss av om du vil sleppe å gjere dei same vala kvar gong du er på nettsidene våre. Funksjonelle informasjonskapslar lagrar opplysningar om bruken din av nettsidene og kva for innstillingar du har gjort, slik at du kan få funksjonalitet tilpassa deg
Kryss av viss du vil at nettsidene våre skal bli betre og enklare å bruke. Informasjonskapslane lagrar statistikk, og brukast for å analysere kva du gjer på nettsidene. Denne informasjonen hjelper oss til å forstå korleis nettsidene blir brukt, noko som gjer at vi kan forbetre oss
Kryss av viss du vil ha innhald som er tilpassa deg. Informasjonskapslane samlar informasjon om bruksmønsteret ditt og interessene dine. Dette gjer at vi kan gi deg meir relevant og tilpassa marknadsføring, også gjennom våre samarbeidspartnarar, på til dømes nettsider, annonsar og i sosiale medium