Hybridpensjon
Hybridpensjon er ein mellomting mellom innskotpensjon og ytingspensjon. Det er eit godt alternativ for bedrifter som vil sikre sine tilsette livsvarig pensjon.
Gir moglegheit for livsvarig pensjonsutbetaling for kvinner og menn.
Sikrar kvinner ein meir rettferdig pensjon fordi kvinner i snitt lever lengre enn menn.
Innskotskapitalen kan sikrast mot tap. Dette kallast avkastingsgaranti.
Kva er hybridpensjon?
Forutsigbar pensjon som varar livet ut
I likskap med innskotspensjon set arbeidsgjevar ein fast prosentsats av lønna til den tilsette av til pensjon. Innskotpensjon utbetalast til den tilsette i ei viss mengde år, medan hybridpensjonen som oftast varer livet ut.
Prosentsatsen er lik for alle tilsette. Ved død går den tilsette sin pensjon tilbake til forsikringskollektivet.
Lik pensjon for kvinner og menn
For å kompensere for at kvinner lever lenger enn menn, vil kvinner med hybridpensjon få likepensjonstillegg. Dermed får kvinner og menn lik forventa pensjon.
Topp avkasting på pensjonspengane
Høg avkasting og låg risiko er viktig når bedrifta skal velje pensjonsordning for sine tilsette. Sparebank 1 ligg heilt i tet samanlikna med dei vanlegaste konkurrentane våre.
Pensjonspengane blir sette i same fond som innskotspensjon og investeringsstrategien er den same for dei to pensjonstypane. Sjå ei uavhengig oversikt over historisk avkasting på norskpensjon.no.
Vel mellom garanti eller investeringsval
Arbeidsgjevar kan velje om pensjonspengane skal
- bli regulert kvart år i forhold til lønnsveksten
- ha ein garanti mot negativ avkasting
- investerast slik at den tilsette sjølv vel sin spareprofil. Dette kallast fritt investeringsval.
Allereie kjøpt hybridpensjon?
Logg inn for å sjå avtalen
Pensjonssparing blir levert av SpareBank 1 Forsikring.
Automatisk oppdatering med a-meldinga
Framover vil informasjon frå a-meldinga bli delt med pensjonsselskapa. Dette gir fleire fordelar for deg som kunde:
- Mindre rapportering
- Betre oversikt og enkel kommunikasjon
- Sikrar arbeidstakarar korrekt pensjon
For at vi skal kunne hente informasjon frå a-meldinga må du stadfeste at vi er pensjonsleverandøren din!
Pensjon frå første dag og første krone
Frå 2022 blei pensjonslovene for privat sektor endra slik at alle tilsette har rett til pensjonsopptjening for lønn frå første dag i jobb, og første tente krone.
Kundeundersøkingane frå EPSI og Aalund:
Tusen takk for tilliten!
– Dette er skikkeleg artig! Det er klart vi er stolte over igjen å ha blitt kåra til selskapet med dei mest fornøgde pensjonsskundane, seier Wenche Seljeseth, administrerande direktør i Sparebank 1 Forsikring.
For femte året på rad viser Aalund Bedriftspensjonsbarometer at SpareBank 1 ligg på toppen av kundetilfredsheit. EPSI-undersøkinga viser at også tilsette med tenestepensjon gjennom arbeidsgjevar i privat sektor, gir oss høgast score.
Ansvarleg forvalting for ei berekraftig framtid
Berekraft er utgangspunktet for forvaltinga vår. Det skal vera enkelt å ta gode berekraftige val når du vel pensjonsleverandør. Sparer bedrifta til pensjon hos oss kan de vere trygge på at berekraft er godt ivaretatt.
Kva lurer andre på?
I Norge i dag blir vi eldre og held oss friske lenger. Så lenge levealderen aukar, aukar også talet på personar som mottar alderspensjon. Dette betyr at kvart årskull må jobbe litt lenger for å oppnå same pensjon som eldre årskull.
Levealdersjustering betyr at alderspensjonen din blir justert etter forventa levealder for ditt årskull og dei åra som det kan bli forventa at du er pensjonist.
Dei aller fleste arbeidstakarar kan starte utbetaling av pensjonen sin frå dagen ein fyller 62 år. Folketrygd, offentleg tenestepensjon og obligatoriske tenestepensjonar (OTP) frå private verksemder tilbyr heil eller gradert uttak frå 62 år. Men hugs at ein tidleg start av pensjonsutbetalinga som regel vil gje mindre utbetalt i årleg pensjon.
Kva rekkefølge du bør ta ut pensjonen din er avhengig av kva pensjonsprodukt du har, når du ønskjer å gå av med pensjon og kor mykje du føler at du treng som pensjonist. Råda her må difor sjåast på som generelle og rettleiiande. Det viktigaste er at du skaffar deg oversikt over din pensjon, vurderer kva som er viktig for deg og legge ein plan for din pensjonstilværsle. Vi vil på eit generell plan anbefale følgjande rekkefølge.
1: Avtalefestet pensjon (AFP)
Dersom du har ein avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor kan det lønne seg å ta ut den fyrst ettersom dette er ei livsvarig utbetalingsavtale. Eit av vilkåra for å starte uttak på avtalefestet pensjon (AFP) er at du må starte uttak på alderspensjonen frå folketrygden med minst 20 prosent. Du har moglegheita til å stoppe eller endre denne etter ein månad utan at det påverkar utbetalingen av din avtalefestet pensjon (AFP).
2: Alderspensjon frå folketrygden/NAV
Etter å ha starta avtalefestet pensjon (AFP) vil vi anbefale å starte uttak på din alderspensjon frå folketrygden. Denne betalast ut av NAV. Dette er ofte den største delen av pensjonen og er eit resultat av kor mange år du har vore i arbeid og kor høg inntekt du har hatt.
3: Fripolise og Ytelsespensjon
Dersom du sluttar i jobben eller byter arbeidsgjevar vert ytelsespensjonen din gjort om til ein fripolise, desse produkta stammar derfor frå same type pensjonsordning.
Etter avtalefestet pensjon (AFP) og alderspensjon frå folketrygden, kan det vere fornuftig å starte utbetaling på fripoliser og ytelsespensjon. Årsaka er at dine etterlatne ikkje arvar pengane frå ein ytelsesordning. Dersom du døyr før pengarne er utbetalt vil verdiane på desse produkta tilfalle forsikringskollektivet, altså andre med same type avtale.
4: Hybridpensjon og pensjonsbevis
Pensjonsbevis er en hybridpensjon frå ein tidlegare arbeidsgivar. Etterlatte vil heller ikkje arve pengane frå ein hybridordning. Dersom du dør før pengane er utbetalte vil verdiane på desse produkta på same måte som ein ytelsespensjon tilfalle forsikringskollektivet. Hybridpensjon er ein ny ordning som gjer at det stort sett er avgrensa med opptening. Dette kan tale for å vente med uttaket.
[5] Innskuddspensjon, pensjonskapitalbevis og eigen sparing
Pensjonskapitalbevis er ein opptent innskuddspensjon frå ein tidlegare arbeidsgivar og er, saman med eigen sparing, avtalene du bør vente lengst med å ta ut. Årsaka til dette er at dersom du dør før pengane er utbetalte vil verdiane på avtalen gå til dine arvtakarar. I tillegg har desse avtalene som regel ikkje livsvarig utbetaling, det kan difor vere ein fordel å vente med desse.
Kva som skjer med pensjonen din etter dødsfall er avhengig av kva pensjonsavtale du har. Her er ein forenkla oversikt over reglane på dei vanlegaste produkta. For å få fullstendig oversikt må du lese i forsikringsbevisa og forsikringsvilkåra for avtalen.
Innkotspensjon og pensjonskapitalbevis (PKB)
Dersom du har ein innskotspensjonsavtale gjennom din arbeidsgjevar vil verdien av avtalen gå til dine etterlatne. Saldoen vil først bli brukt som “barnepensjon” til barn under 21 år. Dersom saldoen er større enn det som trengst for å sikre barn ei årleg utbetaling lik grunnbeløpet i folketrygda (G) fram til dei er 21 år, blir resten av saldoen brukt til å sikre etterlattepensjon til ektefelle, sambuar eller registrert partner i minst ti år. Resterande saldo vil bli utbetalt som eit eingongsbeløp til dødsbu.
Ytelsespensjon, hybridpensjon, pensjonsbevis og fripolise
Verdiane på desse produkta vil tilfalle forsikringskollektivet, altså andre med same type avtale.
IPA
Saldo blir utbetalt til den/dei som du har registrert som begunstiga. Viss ikkje det er registrert begunstiga går saldo til andre kundar med same avtale som deg, det såkalla forsikringskollektivet.
Pensjonssparekonto og Fondskonto
Pensjonssparekonto og fondskonto blir utbetalt til begunstiga. Viss det ikkje finst begunstiga blir forsikringssummen utbetalt til ektefelle, deretter arvingar etter arvelova eller testament.
Individuell pensjonssparing (IPS) og LOfavør Pensjon
Saldoen vil bli brukt som “barnepensjon” til barn under 21 år. Dersom saldoen er større enn det som trengst for å sikre barn ei årlig utbetaling lik grunnbeløpet i folketrygda (G) fram til dei er 21 år, blir resten av saldoen brukt til å sikre etterlattepensjon til ektefelle, sambuar eller registrert partner i minst ti år. Resten av saldo vil bli utbetalt som eit eingongsbeløp til dødsbu.
Avtalefesta pensjon (AFP)
Avtalefesta pensjon (AFP) i privat sektor er ein livsvarig utbetalingsavtale. Når du døyr vil verdiane på avtalen tilfalle forsikringskollektivet, altså andre med same type avtale.
Folketrygda
Folketrygda er ingen sparing i tradisjonell forstand, men for kvart år du arbeider opparbeider du deg ein pensjonsrett. Denne utgjer 18,1 prosent av inntekta di opp til 7,1 G. (G) betyr grunnbeløpet i folketrygda. Dersom du døyr opphøyrer folketrygda. Det blir ikkje utbetalt arv på desse pengane. Dersom du ønsker å lese meir om folketrygda kan du gjere det på NAV sine heimesider.