Dra nytte av å satse på berekraft i bedrifta

Å tenke på berekraft er ikkje berre noko kundane og myndigheitene masar om. Det handlar faktisk om å sikre bedrifta si framtid.

placeholder image

Kartlegg risiko

Ved å ta tak i berekraftsutfordringar kan bedrifter få betre kontroll på risikoar og lære å handtere desse.

Dette vil hjelpe til for å:

  • Redusere operativ risiko knytt til miljøpåverknad, samfunnsansvar og økonomisk berekraft
  • Unngå dårleg omdøme
  • Tilfredsstille interessentar som investorar, kundar og samfunnet generelt

Sjå moglegheitene

Når bedrifta di tar skritt mot ei meir berekraftig framtid, opnar det dører for:

  • Styrka merkevare og konkurransefortrinn
  • Innovasjon og moglegheiter for vekst på lang sikt
  • Å vere attraktiv for interessentar, som tilsette og investorar
  • Å auke effektiviteten gjennom ressursbesparing
  • Å førebu deg på framtidige endringar

Alle verksemder er tent med å ta inn berekraft som ein del av sin forretningsmodell.
Både for å redusere risiko og identifisere nye moglegheiter. 

 

Forventningar til di verksemd

Det blir stilt krav til berekraft i di verksemd, uansett kva du driv med.

Berekraftsmåla

Alle verksemder har eit ansvar for at vi når våre felles mål for berekraft. Dette gjeld både våre felles internasjonale mål, som FNs berekraftsmål og Parisavtalen, og våre eigne nasjonale mål.

Våre felles, internasjonale mål:

FNs berekraftsmål er som ei slags to-do-liste for heile verda, der vi jobbar saman for å bli kvitt fattigdom, redusere forskjellane mellom folk og stoppe klimaendringane innan 2030. 

Parisavtalen er ein internasjonal avtale der landa har lova å gjere sitt beste for å hindre at kloden blir meir enn 2 grader varmare (og helst ikkje meir enn 1,5 grader) innan vi går inn i det neste hundreåret.

Norske mål:

  • Klimagassutsleppa i 2030 blir reduserte med minst 55 prosent frå utsleppsnivået i referanseåret 1990.
  • Norge skal bli eit lågutsleppssamfunn i 2050. 
  • Klimagassutsleppa i 2050 blir reduserte i storleiksorden 90 til 95 prosent frå utsleppsnivået i referanseåret 1990.

ESG-risiko

ESG-risiko er potensielle tap bedrifter kan møte på grunn av miljøutfordringar, sosiale forhold og styringsproblem. Det krevst og blir forventa meir frå bankar, investorar og kundar i dag.

ESG er eit viktig berekraftsomgrep som omhandlar selskapsforholda miljø (Environment), sosialt ansvar (Social) og selskapsstyring (Governance). ESG-risiko handlar ganske enkelt om bedrifta sin risiko knytt til nettopp dette. 

For eksempel kan klimaendringar vere ein risiko for di bedrift, og det vil vere spesielt viktig å følge med på nye reglar og teknologiar knytt til dette for å tilpasse seg. 

Det handlar også om å ha kontroll på heile bedrifta si verdikjede, spesielt når det gjeld saker som barnearbeid, arbeidsrettar og sikkerheit.

Korleis bedrifta behandlar menneske, og unngår å bli innblanda i saker som for eksempel skatteunndraging og korrupsjon, er også viktige punkt.

Tidlegare var alt dette kanskje mest viktig for omdømet til bedrifta, men no er det essensielt for å overleve som bedrift.

Krav frå samfunnet

Det er stor interesse for berekraft i næringslivet, og både kundar, politikarar og andre har eit høgt fokus på korleis bedrifta i landet tar si del av ansvaret mot ei meir berekraftig framtid.

I dagens samfunn er det meir enn berre lønnsemd som tel. Bedrifter blir utfordra til å vise sitt engasjement for berekraftig utvikling.

Kundane krev miljøvennlege produkt, politikarar innfører strengare miljølovgjeving, og investorar ser etter bedrifter som tar sitt samfunnsansvar på alvor.

Det er ikkje lenger nok å berre generere forteneste, bedrifter må også bevise at dei bidrar til ei betre og meir berekraftig verd. 

Kven skal bedrifta vere?

Utover å følge lover og forventningar, så handlar det også om kva di bedrift vil vere. Vil de vere ei ansvarleg bedrift som bidrar til ei betre verd både for eigne tilsette og dei som arbeider i leverandørkjeda dykkar? Bryr de dykk om dei som er påverka av det de driv med, om det er kundar, lokalmiljøet, klima eller naturen?

Det er dette som kallast å ha ein berekraftig og ansvarleg forretningsplan og forretningsmodell. Dette vil bedrifter i aukande grad bli utfordra på framover. Både på grunn av endra lover og rammevilkår, men også fordi kundar og samfunn stadig vil forvente meir ansvarlegheit frå næringslivet.

I samband med dette er det òg viktig å identifisere der bedrifta di har størst påverknadskraft. Alle bedrifter har både positiv og negativ påverknad på klima, miljø og samfunn – ved å forstå dette, er du allereie eitt skritt nærare å finne riktig retning for bedrifta.  

Når må bedrifta di rapportere på berekraft?

Nokre selskap begynner allereie rekneskapsåret 2024, medan andre har litt betre tid på seg.