Plassering i fond for bedrifter
Med fond får bedrifta di betre avkasting på overskotet enn det du får på vanleg konto.
For å bestille fondshandel må du ha nettbank bedrift. Bestill nettbank bedrift her
Plassering i fond er eit smart val for langsiktig investering.
Inga bindingstid, kjøp og sel når bedrifta vil.
Overlat investeringane til profesjonelle forvaltarar.
Kva type fond bør bedrifta di velje?
Vi anbefaler bedrifter å velje enten rentefond eller aksjefond.
Rentefond
- Obligasjonar, sertifikat og bankinnskot
- Lågare risiko og lågare forventa avkasting
- Unngå store kurssvingingar
Aksjefond
- Eigarandelar i børsnoterte selskap
- Høgare risiko og høgare forventa avkasting
- Større kurssvingingar over tid
Prisar for fondssparing
Vi ønsker at bedrifta skal få mest ut av investeringane, derfor tar vi berre betalt for å forvalte pengane til bedrifta på best mogleg måte.
| Bindingstid | ingen |
| Minsteinnskot | frå 100 kr |
| Fondsoversikt | Gå til fondsoversikta |
| Pris til banken | 0,20 % - 0,60 % |
Vel fond sjølv
Det finst ulike typar fond innanfor ulike bransjar og geografi. Fond kan også spesialisere seg på ulike typar bedrifter. Få oversikt over alle fonda vi tilbyr og prisar.
Nyheit:
No kan bedrifta di kjøpe og selje fond i mobilbanken.
- Sjå oversikt over fonda dine
- Kjøp, sel og byt fond
- Få tilgong til over 250 utvalde fond i fondsoversikta
- Opprett og administrer spareavtalar
Ofte stilte spørsmål om fond
Du kan velje mellom aksjefond, indeksfond, rentefond eller kombinasjonsfond.
Aksjefond: Eit aksjefond består av eigardelar i fleire børsnoterte selskap. Dette betyr at du ved å investere i eit aksjefond indirekte eig aksjar i dei ulike selskapa som fondet har investert i. Bedrifta tener pengar viss den samla verdien av selskapa i fondet stig. Aksjefond passar for deg som ønsker høg avkasting og toler at investeringane svingar i verdi.
Aksjefond kan vere indeksfond eller aktivt forvalta fond. Her kan du lese meir om forskjellen på aktivt forvalta fond og fond som følger ein index.
Rentefond: Ved å spare i rentefond låner du i praksis bort pengane dine til fleire selskap. Du tener pengar på renta som selskapa betaler på lånet. I eit rentefond tener ein ikkje like mykje som i eit aksjefond, men det er ei meir forutsigbar investeringsform fordi risikioen er låg.
Kombinasjonsfond: Eit kombinasjonsfond består av både aksjefond og rentefond, og det er forholdet mellom desse som avgjer kurssvingingar og forventa avkasting. Vi anbefaler som utgangspunkt ikkje kombinasjonsfond til bedrifter, sidan det kan medføre høgare skatt.
Sjå også
Plassering i fond for bedrifter
Oversikt over alle fond vi tilbyr
Indeksfond er ei form for aksjefond, og beskriv korleis fondet blir forvalta. Ein skil mellom aktiv og passiv fondsforvaltning, også kalla aktivt forvalta fond og indeksfond.
Indeksfond er passivt forvalta fond, der fondet har som mål å følge utviklinga til ein referanseindeks, til dømes Oslo Børs. Det er ingen forvalterarar som aktivt tar stilling til kva aksjar eller verdipapir som skal kjøpast og seljast. Denne typen forvaltning krev lite oppfølging, noko som gir lågare kostnadar.
Risikoen i fondet følger den generelle risikoen i referansemarknaden over tid.
Til samanlikning har aktivt forvalta fond ein forvaltar, eller eit team av forvalterarar, som bestemmer kva aksjar eller verdipapir som skal kjøpast og seljast. Målet er å gi deg som eig fond høgare avkasting enn referanseindeksen fondet blir målt mot.
Sjå også
Plassering i fond for bedrifter
Oversikt over alle fond vi tilbyr
Sjå også
Aksjehandel og VPS
Her finn du alt du treng for å komme i gang med aksjehandel.
Plasseringskonto
Sett til side pengar bedrifta har til overs, men som du vil ha lett tilgjengeleg.
Plasseringskonto pluss
Plasseringskonto Pluss gir gode rentevilkår på større beløp.
Fond med fokus på berekraft
La pengane vekse i fond som har fokus på berekraft.
Kort om avkasting
Historisk avkasting for fond er ingen garanti for framtidig avkasting. Framtidig avkasting avheng mellom anna av marknadsutviklinga, kor dyktig forvaltar er, risikoen til fondet, og dessutan kostnadar ved forvaltning og innløysing. Avkastinga kan bli negativ som følge av kurstap.