Dugnadsrettleiar for burettslag og sameige

Kvifor er det viktig å rense takrenner og nedløp? 
Velfungerande takrenner reduserer risikoen for store skader på husvegg og rør. I løpet av hausten spesielt, kan lauv, barnåler og gjørme samle seg i takrennene og danne små «propper» som tettar igjen nedløpsrøret. Dette hindrar vatnet i å renne fritt, og stoppar det kanskje heilt opp. Når vinteren kjem, risikerer de at vatnet frys og slår hol i røra. Vatn som renn ut frå ei øydelagd takrenne eller eit øydelagd nedløp, kan også trenge inn i husveggen og forårsake vasskader på bygget. Eit øydelagd takrennesystem og vatninntrenging kan bli kostbart å reparere. Heldigvis er det lett å rense desse, framgangsmåten har de her.

Obs. Viss bygget er for høgt, bør denne jobben utførast av profesjonelle.

Slik renser de takrenner og nedløp

1. Bruk ein stødig stige for å kome opp til takrennene eller bruk ein takrenne-rensar med langt skaft slik at du kan utføre jobben frå bakkeplan.
2. Fjern lauv, barnåler og anna som har hamna i takrenna eller i nedløpet.
3. Bruk gummihanskar og ein liten spade, og kast avfallet i ein pose for hageavfall.
4. Spyl takrenna med vatn slik at sand og gjørme blir fjerna.
5. Sjekk takrenna etter helling og groper for å sjå om vatn samlar seg på enkelte stader.
6. Sjekk festa og skøytene på nedløpsrøret.
7. Sjekk at vatn leiast vekk frå bustaden.

Hugs

• Denne oppgåva er viktigast på hausten, men kan gjerne gjerast kvart halvår.
• Sjekk om det ligg regnvatn langs husveggen etter mykje nedbør.

Kvifor er det viktig å lede vatn vekk frå ein bustad?
Viss det blir liggande mykje vatn tett inntil husveggen etter nedbør, kan det på sikt skape store problem for bygget i form av skade på ytterveggar og grunnmur. Regnvatnet kan òg trenge inn og føre til vatnskadar på vegg og golv. Slike skader krev mykje arbeid å utbetre og blir fort kostbare. Heldigvis er det fleire ting dykk kan gjere for å forhindre slike skader.

Slik ledar de vatn vekk frå bustaden

1. Kople bøyelege drensrør til nedløpa som går ned til bakken og legg røra ut på plenen eller i eit blomsterbed nokre meter vekk frå bygget.
2. Sjekk hellinga frå bygget og sørg for at fallet blir leda vekk. Viss du ser at hellinga ledar mot bygget, anbefaler vi å flytte jordmassar og lage avskjæringsgrøfter, eventuelt starte eit større arbeid med å lede vatnet vekk. Viss dette er nødvendig, bør de kontakte fagfolk. Ved større prosjekt må de ta omsyn til gjeldande regler for overvatn (byggteknisk forskrift paragraf 13-11 Overvann (TEK 17).
3. Sjekk dreneringa ved å sjå etter teikn på at vatn kjem inn i kjellaren, eller kontakt fagfolk som kan gå inn med kamera i røra i dreneringssystemet.

Viss de oppdagar at vatn samlar seg langs grunnmuren og skapar vasskader, anbefaler vi dykk å kontakte fagfolk og følgje råda til Direktoratet for byggkvalitet, slik at de sikrar ei miljøvenleg og effektiv rehabilitering.

Kvifor er det viktig at de sjekkar at taket er tett?
I løpet av året kan dårleg vêr skade eller bevege takstein og takpapp. Mose og annan vegetasjon kan vekse på taksteinen og lage sprekkar og fuktskader. Sjekkar de taket jamleg og handterer skader med ein gong de oppdagar dei, reduserer de sjansen for større og kostnadskrevjande skadar.

Korleis sjekke taket for fukt? 

1. Sjå etter takstein som har sprukke eller ligg skeivt.  
2. Bruk ein stødig stige for å kome høgare opp for å få betre oversikt.  
3. Forsikre dykk om at det er forsvarleg å gå opp på taket sjølv. Er de usikre, ta kontakt med fagfolk som kan gjere jobben med ein lift. 
4. Fjern lauv, mose og skit som har samla seg på taket. 
5. Sjå etter sprukne og lause takstein. 
6. Rett opp takstein som ligg skeivt og byt dei som eventuelt er sprukne. 
7. Sjekk at underlagspappen er heil og fin når de rettar opp takstein.  
8. Sjekk at plankane taksteinen heng på, lektene, er i god stand.  
9. Sjekk at bordet som er festa langs kanten av taket, vindskiene, er heile, sit godt og at målinga ikkje flasar av. 
10. Sjå etter fuglereir ved pipa og vurder behovet for å setje opp ein fuglebeskyttelse. 
11. Sjekke tilstanden til pipa. De kan bruke ein skrutrekkar for å sjå om fuga byrjar å løsne. Sjekke at pipebeslaget sit godt fast og at det ikkje er rust eller lekkasjepunkt på beslaget.

Dersom de oppdagar skader på taket, anbefaler vi dykk å kontakte fagfolk og følgje råda til Direktoratet for byggkvalitet for å sikre ei miljøvenleg og effektiv rehabilitering.

Kvifor er det viktig å sjekke om det er fukt på eit loft? 
Fuktskader oppstår gjerne over tid, og kan vere vanskeleg å få auge på i starten. Difor er det lurt å ta jamlege sjekkar på utsette stader. Det tar heldigvis ikkje så lang tid å sjekke dette sjølv, men oppdagar de fuktskader, må det som oftast ein fagperson til for å fikse skaden.

Korleis sjekkar vi om det er fuktskader? 

1. Sjekk at taket er tett og at eventuelle loftsvindauge er tette og lukka.  
2. Sjå etter misfarging, fuktflekkar og muggvekst på undertaket og veggar. 
3. Undersøk at gulvet ikkje er fuktig.  
4. Sjekk at rør er tette og isolerte og at gjennomføringar av desse er tette samt andre sprekker som kan gjere at varm luft kjem inn. 
5. Sjekk at loftsgulv/loftsluker er tette slik at varm fuktig luft ikkje stig opp mot kaldt loft og fører til kondens som igjen skapar fukt og grobotn for sopp. Sjekk at ventilar eller luftspalter er i god stand, og at det ikkje er noko som hindrar god lufting av yttertaket.  

Viss de oppdagar fuktskader på loftet, anbefalar vi å ta kontakt med fagfolk og følgje råda til Direktoratet for byggkvalitet for å sikre ei miljøvenleg og effektiv rehabilitering.

Kvifor er det viktig å sjekke om det er fukt i kjellaren?
Fuktskader oppstår gjerne over tid og kan vere vanskeleg å få auge på i starten. Derfor er det lurt å jamleg sjekke utsette stader, slik at de så tidleg som mogleg kan oppdage teikn på fukt. Det tar heldigvis ikkje så lang tid å sjekke dette sjølv, men oppdagar de fuktskader må det som oftast ein fagperson til for å fikse skaden.

Slik sjekkar de om det er fukt i kjellaren

1. Bruk luktesansen - er det ein karakteristisk kjellerlukt i bygget?
2. Sjå etter misfarging eller kvitt saltutslag på veggar og golv.
3. Sjekk at dører og vindauge er tette.
4. Sørg for å lufte tilstrekkeleg i kjellaren, gjennom ventilar eller ved bruk av ein avfukter.
5. Bruk ein fuktmålar for å måle fukt. Fuktigheita i rommet bør ikkje vere over 60 prosent.
6. Sjekk om det har kome inn vatn etter kraftig nedbør ved vindauge og dører.

Viss de oppdagar fuktskader i kjellaren, anbefalar vi dykk å kontakte fagfolk og følgje råda til Direktoratet for byggkvalitet slik at de sikrar ei miljøvenleg og effektiv rehabilitering.

Hugs

Sjekk om det har kome inn vatn frå kjellervindauga etter mykje nedbør.

Kvifor sjekke ytterveggar i tre?
Over tid kan maling byrje å flasse, ytterveggar bli fuktige, og sopp og råte byrje å vekse. Slike skader kan oppstå over tid, og er ikkje alltid like lett å sjå. Derfor er det lurt å jamleg sjekke ytterveggar og beslag slik at de kan oppdage tidlege teikn på eventuelle skadar som kan påverke bygget si bæreevne. 

Korleis sjekke om ein yttervegg er skadd?

1. Ta ei runde rundt bygget og eventuelt garasjen for å sjå etter stader der den utvendige malinga har byrja å flasse av eller blitt matt. 
2. Sjekk den nedre delen av kledninga for sopp og råte, som legg seg som eit svart møkkete lag på veggen. 
3. Stikk ein tynn og spiss kniv eller liknande inn i treverket. Glir kniven lett inn er det eit teikn på at treverket har byrja å råtne. 
4. Sjekk beslaget over vindauge og dører og sjå etter råte og muggvekst på veggpartiet under og rundt vindauge, dører og beslag. 
5. Sjekk at det ikkje veks mose, busker og tre på eller under kledninga.  

Viss du oppdagar skade på yttervegg, anbefaler vi dykk å ta kontakt med fagfolk og følgje råda til Direktoratet for byggkvalitet, slik at de sikrar ei miljøvenleg og effektiv rehabilitering.

Hugs

• Mål ytterveggar og anna på utsida av bygget før målinga si levetid går ut. 
• Levetida er avhengig av klima og type maling, men generell levetid er ca. 10-12 år. 
• Når levetida er over er ikkje målinga tett. Dette kan føre til at treverket blir utsett for fukt. 
• Hus eldre enn 30 år bør sjekkast oftare enn éin gong i året.

Kvifor sjekke ytterveggar i mur?
Over tid kan puss begynne å løsne og det kan kome sprekkar. Slike skader kan oppstå over tid. Difor er det lurt å jamleg sjekke ytterveggane slik at de kan oppdage tidlege teikn på eventuelle skader som kan påverke bygget.

Korleis sjekke om ytterveggane er skadde?

1. Sjekk om det er sprekkar i veggen. Sprekkar som går diagonalt kan skuldast setningar i grunnen. Dessa kan nokre gonger også sjåast på innsida av huset. Er det store sprekkar bør dei tettest slik at vatn ikkje trengjer inn i fasaden. 
2. Sjekk om puss losnar frå veggen. Det skuldast ofte at fukt har trengt inn i pussen.   

Viss du oppdagar skader på yttermurane, anbefaler vi dykk å ta kontakt med fagfolk og følgje råda til Direktoratet for byggkvalitet, slik at de sikrar ei miljøvenleg og effektiv rehabilitering.

Kvifor er det viktig å leie vatn vekk frå garasjen?
Viss det vert liggande mykje vatn tett inntil garasjeveggen etter nedbør, kan det på sikt skape store problem for bygget i form av skade på yttermurane og grunnmur. Regnvatn kan også trenge inn og føre til vasskader på vegg og golv. Slike skader krev mykje arbeid å utbetre og vert fort kostbare. Heldigvis er det fleire ting de kan gjere for å førebyggje slike skader.

Slik leier dykk vatn vekk frå garasjebygget

1. Koble bøyelege drensrøyr til nedløpa som går ned til bakken og legg røyra ut på plenen eller i eit blomsterbedd nokre meter vekk frå bygget.
2. Sjekk hellinga frå bygget og sørg for at fallet vert leidd vekk. Viss du ser at hellinga leier mot bygget, anbefalar vi å flytte jordmassar og lage avskjæringsgrøfter, eventuelt starte eit større arbeid med å leie vatnet vekk. Om dette er nødvendig, bør de kontakte fagfolk. Ved større prosjekt må de ta omsyn til gjeldande reglar for overvatn (byggteknisk forskrift paragraf 13-11 Overvann (TEK 17).
3. Sjekk dreneringa ved å sjå etter teikn på at vatn kjem inn i kjellaren, eller kontakt fagfolk som kan gå inn med kamera i røyra i dreneringssystemet.

Dersom de oppdagar at vatn samlar seg langs grunnmuren og skapar vasskader, anbefalar vi dykk å kontakte fagfolk og følgje råda til Direktoratet for byggkvalitet, slik at de sikrar ei miljøvenleg og effektiv rehabilitering.

Kvifor er det viktig å sjekke elektriske anlegg? 
Sikringar som går, er ikkje berre irriterande, det kan òg bety at det er noko gale med det elektriske anlegget som bør sjekkast ut. Fire av ti brannar i Norge oppstår grunna feil i slike anlegg. Det er mykje de kan sjekke sjølv for å førebyggje brann, men dersom de finn noko mistenkeleg, anbefalar vi å kontakte elektrikar med ein gong.  

Korleis sjekke dei elektriske anlegga?

1. Kjenn etter varme på skapdøra til felles sikringsskåp/målarar med handflata. 
2. Kjenn etter varme på sikringane med handflata. 
3. Sjå etter teikn til misfarging i felles sikringsskåp. 
4. Kjenn etter om det luktar brent og om du kan høyre knitring i sikringsskåpet.
5. Kontakt elektrikar dersom du finn éin eller fleire av feila over. 
6. Sjekk jordfeilbrytaren i sikringsskåpet ved å trykkje på testknappen. Viss straumen blir kopla ut, er alt som det skal med jordfeilbrytaren. 
7. Sjekk overspenningsvernet i sikringsskåpet. Er det merka raudt, må det skiftast ut. 
8. Kontroller at stikkontaktar ikkje er lause. 
9. Kjenn etter varmegong i leidningar, støpsel og stikkontaktar. 
10. Sjekk at ingen leidningar ligg i klem ved døråpningar, vindaige eller under møblar.

Hugs

• Jordfeilbrytar og overspenningsvernet bør sjekkast jamleg. 
• Overspenningsvernet kan slå ut utan at du merkar det og må skiftast etter at det er utløyst.