Dugnadsveileder for borettslag og sameier
Når dere skal planlegge en dugnad kan det være vanskelig å vite hvilke oppgaver dere bør prioritere. For å hjelpe dere litt på veien, har vi laget en dugnadsveileder.
Tipsene våre er basert på skadestatistikk og ekspertråd, men dere kan selvsagt legge til flere oppgaver etter egne behov.
5 viktige ting å vite om dugnad
Borettslag og sameier skal vedlikeholde alt som ikke er andelseiernes ansvar. Dette vedlikeholdsansvaret gjelder
- fellesareal
- bygningskropper
- etasjeskiller
- trappeoppganger
Felles rør, ledninger og andre felles installasjoner som går gjennom boligen, skal også holdes ved like, og det er styret som har ansvar for at dette skjer.
Dugnadsrettleiar
I dugnadsrettleiaren får du ei oversikt over kva oppgåver som bør vere med i dugnaden, og kva tiltak som kan bidra til å førebygge skader på bygg og bustader.
Utvendig areal og hage
Hvorfor er det viktig å stelle uteområdene?
Velstelte og sunne uteområder er hyggelig for beboerne og det reduserer risikoen for skadedyr. Derfor er det viktig at dere steller godt med uteområdene.
I løpet av våren begynner planter og trær å vokse for fullt. Hvis disse får vokse fritt, kan det redusere evnen til å bære frukt, det kan føre til sykdom og det kan gjøre skade på byggene.
En viltvoksende hage eller bakgård med nedfallsfrukt, komposthauger og vegetasjon inntil byggene, kan også tiltrekke seg skadedyr som kan gjøre stor skade på byggene.
Slik steller dere uteområdene
- Fjern vegetasjon langs og i nærheten av byggene. Beskjær trær og busker ved å kutte av nye smågreiner som peker oppover og døde eller store greiner som nærmer seg ledninger, eller er nære husveggen. Husk å kutte greinene helt inntil stammen eller greinen de vokser ut fra.
- Fjern søppel, gammelt løv, greiner, vedstabler, plankehauger eller store komposthauger i hagen, fall og grøfter der gnagere kan gjemme seg. Hvis dere oppbevarer avfallet midlertidig i hagen, bør det ligge et lite stykke unna bygget, og helst være der så kort som mulig, for å ikke tiltrekke seg skadedyr.
Rake løv
Hvorfor er det viktig å fjerne løv?
Når vi fjerner løv, får vi en sunnere plen med mindre mosevekst, men vel så viktig er det at ved å fjerne løvet, reduserer vi sjansen for å skade plenen og tiltrekke oss skadedyr.
Slik håndterer dere løv og gress
- Rak løvet i hauger og legg det deretter i søppelsekker for hageavfall.
- Når dere skal klippe plenen, bruk det høyeste klippenivået slik at dere klipper minst mulig av gangen, da kan løvet bli liggende, og det gir næring til plenen.
Ytre bygg og fasade
Rens takrenner og nedløp
Hvorfor er det viktig å rense takrenner og nedløp?
Velfungerende takrenner reduserer risikoen for store skader på husvegg og rør. I løpet av høsten spesielt, kan løv, barnåler og gjørme samle seg i takrennene og danne små «propper» som tetter igjen nedløpsrøret. Dette forhindrer vannet i å renne fritt, og kanskje stopper det helt opp. Når vinteren kommer, risikerer dere at vannet fryser og slår sprekker i rørene. Vann som renner ut fra en ødelagt takrenne eller et ødelagt nedløp, kan også trenge inn i husveggen og forårsake vannskader på bygget. Et ødelagt takrennesystem og vanninntrengning kan bli kostbart å reparere. Heldigvis er det lett å rense disse, fremgangsmåten har dere her.
Obs. Hvis bygget er for høyt så bør denne jobben utføres av profesjonelle.
Slik renser dere takrenner og nedløp
- Bruk en stødig stige for å komme opp til takrennene eller bruk en takrenne-renser med langt skaft, så kan du utføre jobben fra bakkeplan.
- Fjern løv, barnåler og annet som har havnet i takrenna eller i nedløpet.
- Bruk gummihansker og en liten spade og kast avfallet i en pose for hageavfall.
- Spyl takrennen med vann slik at sand og gjørme blir fjernet.
- Sjekk takrennene etter helning og groper for å se om vann samler seg på enkelte steder.
- Sjekk festet og skjøtene på nedløpsrøret.
- Sjekk at vann ledes vekk fra boligen.
Husk
- Denne oppgaven er viktigst på høsten, men kan gjerne gjøres hvert halvår.
- Sjekk om det ligger regnvann langs husveggen etter mye nedbør.
Led vannet vekk fra bygget
Hvorfor er det viktig å lede vann vekk fra boligene?
Hvis det blir liggende mye vann tett inntil husveggen etter nedbør, kan det på sikt skape store problemer for bygget i form av skade på yttervegger og grunnmur. Regnvannet kan også trenge inn og forårsake vannskader på vegg og gulv. Slike skader krever mye arbeid å utbedre og blir fort kostbare. Heldigvis er det flere ting dere kan gjøre for å forhindre slike skader.
Slik leder dere vann vekk fra boligen
- Koble bøyelige drensrør til nedløpene som går ned til bakken og legg rørene ut på plenen eller i et blomsterbed noen meter vekk fra bygget.
- Sjekk helningen fra bygget og sørg for at fallet blir ledet vekk. Hvis du ser at helningen leder mot bygget, anbefaler vi å flytte jordmasser og lage avskjæringsgrøfter, eventuelt starte et større arbeid med å lede vannet vekk. Hvis dette er nødvendig, bør dere kontakte fagfolk. Ved større prosjekter må dere ta hensyn til gjeldene regler for overvann (byggteknisk forskrift paragraf 13-11 Overvann (TEK 17).
- Sjekk dreneringen ved å se etter tegn på at vann kommer inn i kjelleren, eller kontakt fagfolk som kan gå inn med kamera i rørene i dreneringssystemet.
Hvis dere oppdager at vann samles langs grunnmuren og skaper vannskader, anbefaler vi dere å kontakte fagfolk og følge rådene til Direktoratet for byggkvalitet, slik at dere sikrer en miljøvennlig og effektiv rehabilitering.
Tak og loft
Sjekk taket
Hvorfor er det viktig at dere sjekker at taket er tett?
I løpet av året kan dårlig vær skade eller bevege takstein og takpapp. Mose og annen vegetasjon kan vokse på taksteinen og lage sprekker og fuktskader. Sjekker dere taket jevnlig og håndterer skader med en gang dere oppdager dem, reduserer dere sjansen for større og kostnadskrevende skader.
Hvordan sjekke takene for fukt?
- Se etter takstein som har sprukket eller ligger skjevt.
- Bruk en stødig stige for å komme høyere opp for å få bedre oversikt.
- Forsikre dere om at det er forsvarlig å gå opp på taket selv. Er dere usikre, ta kontakt med fagfolk som kan gjøre jobben med en lift.
- Fjern løv, mose og skitt som har samlet seg på taket.
- Se etter sprukne og løse takstein.
- Rett opp takstein som ligger skjevt og bytt de som eventuelt er sprukne.
- Sjekk at underlagspappen er hel og fin når dere retter opp takstein.
- Sjekk at plankene taksteinen henger på, lektene, er i god stand.
- Sjekk at bordet som er festet langs kanten av taket, vindskiene, er hele, sitter godt og at malingen ikke flasser av.
- Se etter fuglereir ved pipa og vurder behovet for å sette opp en fuglebeskyttelse.
- Sjekk tilstanden til pipa. Dere kan bruke en skrutrekker for å se om fugen begynner å løsne. Sjekk at pipebeslaget sitter godt fast og at det ikke er rust eller lekkasjepunkter på beslaget.
Hvis dere oppdager skader på taket, anbefaler vi dere å kontakte fagfolk og følge rådene til Direktoratet for byggkvalitet for å sikre en miljøvennlig og effektiv rehabilitering.
Sjekk loft for fukt
Hvorfor er det viktig å sjekke om det er fukt på loft?
Fuktskader oppstår gjerne over tid, og kan være vanskelig å få øye på i starten. Derfor er det lurt å ta jevnlige sjekker på utsatte steder. Det tar heldigvis ikke så lang tid å sjekke dette selv, men oppdager dere fuktskader, må det som oftest en fagperson til for å fikse skaden.
Hvordan sjekker vi om det er fuktskader?
- Sjekk at taket er tett og at eventuelle loftsvinduer er tette og lukket.
- Se etter misfarging, fuktflekker og muggvekst på undertaket og vegger.
- Undersøk at gulvet ikke er fuktig.
- Sjekk at rør er tette og isolerte og at gjennomføringer av disse er tette samt andre sprekker som kan gjøre at varm luft kommer inn.
- Sjekk at loftsgulv/loftsluker er tette slik at varm fuktig luft ikke stiger opp mot kaldt loft og fører til kondens som igjen skaper fukt og grobunn for sopp. Sjekk at ventiler eller luftspalter er i god stand, og at det ikke er noe som forhindrer god lufting av yttertaket.
Hvis dere oppdager fuktskader på loftet, anbefaler vi å ta kontakt fagfolk og følge rådene til Direktoratet for byggkvalitet for å sikre en miljøvennlig og effektiv rehabilitering.
Kjeller og garasje
Sjekk kjeller for fukt
Hvorfor er det viktig å sjekke om det er fukt i kjelleren?
Fuktskader oppstår gjerne over tid og kan være vanskelig å få øye på i starten. Derfor er det lurt å jevnlig sjekke utsatte steder, slik at dere så tidlig som mulig kan oppdage tegn på fukt. Det tar heldigvis ikke så lang tid å sjekke dette selv, men oppdager dere fuktskader må det som oftest en fagperson til for å fikse skaden.
Slik sjekker dere om det er fukt i kjelleren
- Bruk luktesansen - er det en karakteristisk kjellerlukt i bygget?
- Se etter misfarging eller hvitt saltutslag på vegger og gulv.
- Sjekk at dører og vinduer er tette.
- Sørg for å lufte tilstrekkelig i kjelleren, gjennom ventiler eller ved bruk av en avfukter.
- Bruk en fuktmåler for å måle fukt. Fuktighet i rommet bør ikke være over 60 prosent.
- Sjekk om det har kommet inn vann etter kraftig nedbør ved vinduer og dører.
Hvis dere oppdager fuktskader i kjelleren, anbefaler vi dere å kontakte fagfolk og følge rådene til Direktoratet for byggkvalitet slik at dere sikrer en miljøvennlig og effektiv rehabilitering.
Husk
Sjekk om det har kommet inn vann fra kjellervinduene etter mye nedbør.
Garasje - sjekk yttervegger i tre
Hvorfor sjekke yttervegger i tre?
Over tid kan maling begynne å flasse, yttervegger bli fuktige, og sopp og råte begynne å vokse. Slike skader kan oppstå over tid, og er ikke alltid like lett å se. Derfor er det lurt å jevnlig sjekke ytterveggene og beslag slik at dere kan oppdage tidlige tegn på eventuelle skader som kan påvirke byggets bæreevne.
Hvordan sjekke om ytterveggene er skadet?
- Ta en runde rundt bygget og eventuelt garasjen for å se etter steder der den utvendige malingen har begynt å flasse av eller blitt matt.
- Sjekk den nedre delen av kledningen for sopp og råte, som legger seg som et svart møkkete lag på veggen.
- Stikk en tynn og spiss kniv eller lignende inn i treverket. Glir kniven lett inn er det et tegn på at treverket har begynt å råtne.
- Sjekk beslaget over vinduer og dører og se etter råte og muggvekst på veggpartiet under og rundt vinduer, dører og beslag.
- Sjekk at det ikke vokser mose, busker og trær på eller under kledningen.
Hvis du oppdager skader på yttervegger, anbefaler vi dere å ta kontakt med fagfolk og følge rådene til Direktoratet for byggkvalitet, slik at dere sikrer en miljøvennlig og effektiv rehabilitering.
Husk
- Mal yttervegger og annet på utsiden av bygget før malingens levetid utgår.
- Levetiden er avhengig av klima og type maling, men generell levetid er ca. 10-12 år.
- Når levetiden er over er ikke malingen tett. Dette kan føre til at treverket blir utsatt for fukt.
- Hus eldre enn 30 år bør sjekkes oftere enn én gang i året.
Garasje - sjekk yttervegger i mur
Hvorfor sjekke yttervegger i mur?
Over tid kan puss begynne å løsne og det kan komme sprekker. Slike skader kan oppstå over tid. Derfor er det lurt å jevnlig sjekke ytterveggene slik at dere kan oppdage tidlige tegn på eventuelle skader som kan påvirke bygget.
Hvordan sjekke om ytterveggene er skadet?
- Sjekk om det er sprekker i veggen. Sprekker som går diagonalt kan skyldes setninger i grunnen. Disse kan noen ganger også sees på innsiden av huset. Er det store sprekker bør de tettes slik at vann ikke trenger inn i fasaden.
- Sjekk om puss løsner fra veggen. Det skyldes ofte at fukt har fått trenge inn i pussen.
Hvis du oppdager skader på yttervegger, anbefaler vi dere å ta kontakt med fagfolk og følge rådene til Direktoratet for byggkvalitet, slik at dere sikrer en miljøvennlig og effektiv rehabilitering.
Sjekk at vann ledes vekk fra garasjebygget
Hvorfor er det viktig å lede vann vekk fra garasjen?
Hvis det blir liggende mye vann tett inntil garasjeveggen etter nedbør, kan det på sikt skape store problemer for bygget i form av skade på yttervegger og grunnmur. Regnvannet kan også trenge inn og forårsake vannskader på vegg og gulv. Slike skader krever mye arbeid å utbedre og blir fort kostbare. Heldigvis er det flere ting dere kan gjøre for å forhindre slike skader.
Slik leder dere vann vekk fra garasjebygget
- Koble bøyelige drensrør til nedløpene som går ned til bakken og legg rørene ut på plenen eller i et blomsterbed noen meter vekk fra bygget.
- Sjekk helningen fra bygget og sørg for at fallet blir ledet vekk. Hvis du ser at helningen leder mot bygget, anbefaler vi å flytte jordmasser og lage avskjæringsgrøfter, eventuelt starte et større arbeid med å lede vannet vekk. Hvis dette er nødvendig, bør dere kontakte fagfolk. Ved større prosjekter må dere ta hensyn til gjeldene regler for overvann (byggteknisk forskrift paragraf 13-11 Overvann (TEK 17).
- Sjekk dreneringen ved å se etter tegn på at vann kommer inn i kjelleren, eller kontakt fagfolk som kan gå inn med kamera i rørene i dreneringssystemet.
Hvis dere oppdager at vann samles langs grunnmuren og skaper vannskader, anbefaler vi dere å kontakte fagfolk og følge rådene til Direktoratet for byggkvalitet, slik at dere sikrer en miljøvennlig og effektiv rehabilitering.
Fellesarealer inne
Sjekk elektriske kontakter og brytere
Hvorfor er det viktig å sjekke elektriske anlegg?
Sikringer som går, er ikke bare irriterende, det kan også bety at det er noe galt med det elektriske anlegget som bør sjekkes ut. Fire av ti branner i Norge oppstår på grunn av feil i slike anlegg. Det er mye dere kan sjekke selv for å forebygge brann, men hvis dere finner noe mistenkelig, anbefaler vi å kontakte elektriker med én gang.
Hvordan sjekke de elektriske anleggene?
- Kjenn etter varme på skapdøren til felles sikringsskap/målere med håndflaten.
- Kjenn etter varme på sikringene med håndflaten.
- Se etter tegn til misfarging i felles sikringsskap.
- Kjenn etter om det lukter brent og om du hører knitring i sikringsskapet.
- Kontakt elektriker hvis du finner én eller flere av feilene over.
- Sjekk jordfeilbryteren i sikringsskapet ved å trykke på testknappen. Hvis strømmen kobles ut, er alt som det skal med jordfeilbryteren.
- Sjekk overspenningsvernet i sikringsskapet. Er det merket rødt, må det skiftes ut.
- Kontroller at stikkontakter ikke er løse.
- Kjenn etter varmegang i ledninger, støpsler og stikkontakter.
- Sjekk at ingen ledninger ligger i klem ved døråpninger, vinduer eller under møbler.
Husk
- Jordfeilbryter og overspenningsvernet bør sjekkes jevnlig.
- Overspenningsvernet kan slå ut uten at du merker det og må skiftes etter at det er utløst.
Boligsjekken
Boligsjekken er et fint verktøy for deg som bor i borettslag eller sameie. Bruk boligsjekken til å kartlegge og få oversikt over risikoer. Slik kan du bidra til å forebygge skader og gjøre sameie/borettslaget tryggere for alle.
Vil du ha flere tips til vedlikehold av bolig?
Vår skadeforebygger, Therese Nielsen, råder huseiere til å ha hyppig kontroll og service på boligen sin. – "Det blir fort dyrere om du utsetter nødvendige oppgraderinger og vedlikehold. Noe kan du gjøre selv, andre tiltak trenger du fagfolk til. Derfor har vi laget en vedlikeholdskalender."