Vi sørger for berekraftsomsyn i investeringsprosessen gjennom:
ESG-integrasjon: ESG-vurderingar blir integrert i investeringsanalyse og -avgjerder. Det betyr at når vi vel fond og aksjar, gjer vi ei vurdering av ESG-risiko forbundet med enkeltselskapa. Vurderinga tar omsyn både til korleis ESG-forhold kan påverke verdien og innteninga til selskapa (negativt eller positivt) og risiko for at selskapa påverkar miljø og menneske negativt. Vurderinga blir gjort med utgangspunkt i data frå analysebyrået Sustainalytics. Dataa omfattar informasjon om korleis selskap handterer forhold knytt til klima, miljø, sosiale forhold og forretningsetikk. Selskapa blir også sjekka for moglege brot på prinsippa til FNs Global Compact. I tillegg sjekkar vi at selskapa ikkje er på eksklusjonslista til Statens pensjonsfond utland (NBIM). Vi følger med på eksisterande investeringar gjennom kvartalsvis screening..
Aktivt eigarskap: SpareBank 1 Forvaltning stemmer ikkje sjølv på generalforsamlingane til selskapa vi er investert i direkte eller via fondsleverandørane. Vi forventar likevel at dei eksterne fondsleverandørane som vi samarbeider med, bruker stemmeretten sin i samsvar med retningslinjene våre. Vi har eigen rutine for oppfølging dersom det blir avdekt brot på retningslinjene og internasjonale standardar. Dersom brot blir avdekt og dialog om endring ikkje fører fram, vil neste steg vere å trekke seg ut av det aktuelle selskapet (for direkteinvesteringer) eller fondet.
Utestengingar: SpareBank 1 Forvaltning forventar at fonda og selskapa det er investert i, følger internasjonale standardar. Selskap kan bli utelukka som følge av ei heilskapleg vurdering av risikoprofilen til selskapet og framtidsutsikter der relevante ESG-kriterium speler ei viktig rolle. Visse sektorar og enkeltselskap blir utelukka basert på etiske omsyn og uakseptabel berekraftsrisiko.
SpareBank 1 Forvaltning skal vere tydeleg overfor fondsleverandørane sine om kva eksklusjonskriterium som inngår i forventningane. Vi forventar at selskap opptrer i tråd med dei ti prinsippa i FN Global Compact og gjennomfører varsemdvurderingar for å unngå negativ påverknad på miljø og menneske.
Vi nyttar både såkalla produktbaserte og adferdsbaserte eksklusjonskriterium. Det same gjer Statens pensjonsfond utland (NBIM), og vi sjekkar jamleg NBIMs eksklusjonsliste. Våre eigne kriterium går lenger enn NBIMs på nokre område, så vi screener også porteføljane mot våre eigne kriterium ved hjelp av data samla inn av Sustainalytics.
Dei åtferdsbaserte kriteria legg til grunn at SpareBank 1 Forvaltning ikkje skal vere investert i selskap (direkte eller gjennom fondsutvalet) der det er ein uakseptabel risiko for at eit selskap medverkar til eller sjølv er ansvarleg for:
- grove eller systematiske krenkingar av menneskerettar
- grove eller systematiske brot på
- arbeidstakarrettar
- alvorlege krenkingar av rettane til individ i krig eller konfliktsituasjonar
- sal av våpen til statar i væpna konflikt der
- det er risiko for at våpen blir brukte i strid med reglane i folkeretten
- alvorleg miljøskade
- handlingar eller unnlatingar som på eit aggregert
- selskapsnivå i uakseptabel grad fører til utslepp av klimagassar
- grov korrupsjon eller annan grov økonomisk kriminalitet og andre særleg grove brot på grunnleggande etiske normer
Dei produktbaserte eksklusjonskriteria i retningslinjene legg til grunn at det ikkje skal investerast i selskap som er involverte i: omsetning av kontroversielle våpen, produksjon av tobakk, produksjon av cannabis for rusformål, omsetning knytt til pornografi, omsetning knytt til pengespel, omsetning knytt til termisk kol og omsetning knytt til oljesand.
Når ein nyttar eksterne fond, vil det likevel alltid kunne vere ein risiko for at porteføljen inneheld selskap som ikkje samsvarer med desse kriteria i korte periodar, mellom anna fordi tilgang på data om selskapa i mange tilfelle ikkje er lett tilgjengeleg eller kjem etterskotsvis. Dersom Sparebank 1 Forvaltning oppdagar at selekterte fond er i brot med eksklusjonskriteria vil ein umiddelbart gå i dialog med fondsforvaltar og prøve å nytte investormakta som ligg i dei samla investeringane til kundane våre i fondet. Dersom dette ikkje når fram vil eksklusjon av fondet vere einaste moglege løysing.