Snart trenger du bare å ha 10 % egenkapital for å få boliglån, i stedet for 15 %. Du kan da låne inntil 90 % av boligens verdi, mot dagens 85 %. Endringer i utlånsforskriften gjelder fra 1. januar 2025.
Eksempel:
Hvis en bolig koster 4 millioner kroner, må du ha 400 000 kroner selv, i stedet for 600 000 kroner som i dag. Dette gir deg mulighet til låne 200 000 kroner mer enn før, så lenge du har økonomi til det.
Med lånekalkulatoren kan du enkelt beregne hvor mye boliglånet vil koste eller hvor mye du kan låne. For å få et nøyaktig lånetilbud må du søke om boliglån. Det er gratis og helt uforpliktende.
Alt om boligkjøpsprosessen
Å kjøpe bolig er en stor avgjørelse, og det kan være mye å sette seg inn i. Her finner du det du trenger for å være godt rustet på boligreisen.
Drømmer du om egen bolig, men vet ikke helt hvordan du skal gå frem? Som førstegangskjøper mellom 18 og 34 år får du en egen rådgiver som følger deg hele veien fra drøm til virkelighet.
Som en hovedregel skal bankene ikke låne ut mer enn 85 % av kjøpesummen. Det betyr at du må ha 15 % egenkapital når du skal kjøpe bolig. I tillegg må du dekke omkostningene ved kjøpet. Hvor mye du må betale i omkostninger, avhenger av hvilken type bolig du kjøper.
Selveier: Du må betale 2,5 % av kjøpesummen i dokumentavgift til staten, og et lite gebyr for tinglysing av skjøte og tinglysing av bankens sikkerhet.
Borettslag: Omkostningene er betydelig lavere, ca. 5000 kroner.
Kjøper du en enebolig til 4 millioner kroner, må du altså ha 600 000 kroner i egenkapital. I tillegg må du betale ca. 100 000 kroner i omkostninger.
Du kan bruke BSU som egenkapital når du skal kjøpe bolig. Merk at du ikke kan spare mer på BSU-kontoen etter at du har begynt å bruke BSU-pengene, med mindre det er penger du har spart tidligere i år.
Det er mulig å låne mer enn 85 % av kjøpesummen hvis du har noen som kan stille som kausjonist.
Ja, hvis økonomien din tillater det, kan du få lån til ny bolig før den gamle er solgt. Dette kalles mellomfinansiering. Du får da lån til den nye boligen, samtidig som du betaler på det gamle lånet. Ved behov kan du få avdragsfrihet på ett eller begge lån, det vil si at du kun betaler renter.
Et finansieringsbevis er en bekreftelse fra oss på hvor mye du kan kjøpe bolig eller bil for. Det er lurt å skaffe seg et finansieringsbevis om du planlegger bolig- eller bilkjøp. Da vet du hvor langt du kan gå i budrunden, eller er klar til å kjøpe bil når du finner en du liker.
Avdragsfrihet vil si at du i en periode ikke betaler avdrag på lånet, kun renter og omkostninger. Du betaler med andre ord bare kostnadene med å ha lån, og utsetter nedbetalingen av selve lånet. Avdragsfrihet kan være til god hjelp hvis du har møtt økonomiske utfordringer som f.eks. permittering, oppsigelse eller lignende.
Vær oppmerksom på at når den avdragsfrie perioden er over, øker summen på de månedlige innbetalingene. Du kan søke om å få avdragsfrihet på både boliglån, billån og kredittkort.
Priseksempel:
Hvis du får 3 års avdragsfrihet på et boliglån med 15 års løpetid igjen, betaler du mindre per måned de neste 3 årene siden du slipper å betale avdrag. Når avdragsfriheten er over, blir de månedlige kostnadene høyere enn de var opprinnelig, fordi du nå skal betale ned lånet på 12 år i stedet for 15. Hvis lånet var på 2 millioner kroner med en rente på 2,65 %, øker den totale kostnaden med 70 000 kroner.
Som en hovedregel får du bare innvilget avdragsfrihet dersom du har mindre enn 60 prosent belåning. Det vil si at lånet utgjør maks 60 prosent av boligverdien.
En kausjonist er en person (som regel foreldre) som gir en garanti til banken om å betale lånet ditt hvis du selv ikke klarer det. Den vanligste formen for kausjon er realkausjon, som vil si at banken får tilleggssikkerhet i kausjonistens bolig.
For unge som skal kjøpe bolig for første gang, kan kausjon være god løsning for å få det lånet de har behov for. Foreldre bør likevel tenke godt gjennom ansvaret sitt før de inngår en kausjonsavtale.
Forskjellen på annuitetslån og serielån ligger i fordelingen mellom avdrag og renter gjennom lånets løpetid.
Med et annuitetslån betaler du samme beløp hver måned gjennom hele lånets løpetid, gitt at renten er uforandret. Etter hvert som du betaler ned på lånet, blir renteandelen mindre og avdragsdelen høyere.
Med et serielån betaler du mindre hver måned etter hvert som du betaler ned på lånet. Renteandelen synker mens avdragsdelen er den samme.
Annuitetslån
Søylene viser fordelingen mellom renter og avdrag med annuitetslån. Renteandelen faller, mens avdragsdelen øker tilsvarende.
Serielån
Søylene viser fordelingen mellom renter og avdrag med serielån. Avdragsdelen er den samme gjennom hele låneperioden.
Hva anbefaler vi?
Annuitetslån er den vanligste og mest forutsigbare låneformen. Derfor er også annuitetslån blitt standard låneform for alle som søker boliglån i dag. Dersom du har råd til å betale de månedlige beløpene som serielånet starter med, kan det lønne seg for deg å velge et annuitetslån med kortere løpetid.
Et lån med flytende rente følger markedsrenten. Går rentenivået opp får du høyere lånekostnader, mens du får lavere lånekostnader hvis rentenivået går ned. Tåler du at det svinger litt, viser historien at det over tid som regel lønner seg å velge flytende rente.
Med fast rente binder du renten i en avtalt periode. Da betaler du det samme på lånet ditt hver måned, uavhengig av svingninger i markedsrenten. Hvis forutsigbare lånekostnader er viktig for deg, kan fastrentelån være et godt alternativ.
Du kan ha fast rente på hele eller deler av lånet ditt.
Forskjellen på nominell og effektiv rente er om gebyrer og andre kostnader er inkludert eller ikke.
Nominell rente er renta på lånet før gebyrer, og er vanligvis oppgitt som en årlig rente.
Effektiv rente er nominell rente pluss gebyrer og andre kostnader. Antall avdrag du betaler (betalingsterminer) og lånets løpetid (nedbetalingstiden) påvirker også den effektive renten. Denne forteller deg den faktiske prisen på lånet.
Derfor bør du sammenligne bankenes effektive rente, og ikke den nominelle renten, når du skal søke lån. Når du sammenligner effektiv rente er det viktig at du ser på nedbetalingstiden. For å kunne sammenligne effektiv rente må nemlig nedbetalingstid være helt lik, da den effektive renten vil i mange tilfeller bli lavere hvis du øker nedbetalingstiden på lånet.
Å refinansiere vil si å gjøre endringer på eksisterende gjeld. Her er tre eksempler på refinansiering av boliglån:
Du slår sammen lån: Har du flere lån som til sammen utgjør mindre enn 85 % av verdien på boligen din, kan du slå sammen disse til ett lån, med én rente og én nedbetalingsplan.
Du får lavere rente: Boligen din har steget i verdi og/eller du har betalt ned så mye på lånet at du har lavere belåningsgrad og dermed kan få lavere rente.
Du øker lånet ditt i banken: Hvis du skal pusse opp eller gjøre andre investeringer kan du øke lånet du har på boligen din i dag.
Det er utlånsforskriften som legger føringer for hvor mye du kan få i boliglån. Forskriften sier blant annet at du som en hovedregel må ha minst 15 prosent egenkapital, og at du kan låne maks fem ganger inntekten din.
Du må også tåle en renteøkning på 3 prosentpoeng fra dagens nivå eller minst 7 prosent. Denne ble justert ned fra 5 prosent til 3 prosent fra 1. januar 2023.
I tillegg til å se på hvor mye du kan låne, bør du også vurdere hvor mye du bør låne. Det er viktig å ta hensyn til familiens samlede økonomi, både nå og i fremtiden. Husk – du skal leve også, ikke bare overleve. Boliglånet ditt er noe du bør kunne leve komfortabelt med over tid.
Dine muligheter og hvor mye akkurat du kan låne er noe du finner ut sammen med rådgiveren din. Er du nysgjerrig akkurat nå kan du teste lånekalkulatoren vår. Den gir deg en pekepinn på hvor mye du kan låne.
Et flexilån, også kjent som rammelån, gir deg som har betalt ned mye på boligen en låneramme du kan bruke som du vil. Pengene disponerer du selv i mobil- eller nettbank, og du velger selv når og hvor mye du vil betale ned på lånet.
Du kan sammenligne våre priser med priser fra andre selskaper på Finansportalen.no
{
"EMAIL_FIELD_ERROR": "Skriv inn en gyldig e-postadresse.",
"CHECKBOX_ERROR": "",
"CHECKBOX_GROUP_ERROR": "Velg minst et av alternativene",
"DROPDOWN_ERROR": "Gjør et valg i nedtrekkslisten.",
"DATE_TO_FROM_ERROR": "Ugyldig dato (eksempel på gyldig dato 31.12.2016).",
"RADIO_ERROR": "Velg et alternativ.",
"POSTAL_CODE_ERROR": "Skriv inn et gyldig postnummer (4 siffer).",
"TEXT_FIELD_ERROR": "Feltet må fylles ut.",
"TEXT_FIELD_CONTENTS_ERROR": "Ugyldig verdi.",
"ACCOUNT_FIELD_ERROR": "Skriv inn et gyldig kontonummer (11 siffer).",
"ORGANISATION_FIELD_ERROR": "Skriv inn et gyldig organisasjonsnummer (9 siffer).",
"SSN_ERROR": "Skriv inn et gyldig fødselsnummer (11 siffer).",
"PHONE_ERROR": "Skriv inn et gyldig telefonnummer (8 siffer).",
"MOBILE_PHONE_NO_ERROR": "Skriv inn et gyldig norsk mobilnummer (8 siffer)",
"SEARCH_ALLE": "Alle",
"MORE_INFO": "Vis mer informasjon",
"RESULT_TYPE_BANK": "Bankkontor",
"RESULT_TYPE_ADVISOR": "Rådgiver",
"VIEW_IN_MAP": "Vis i kart",
"BEFORE_COUNT_TEXT": "Du har",
"AFTER_COUNT_TEXT": "oppgave som venter på deg",
"AFTER_COUNT_TEXT_PLURAL": "oppgaver som venter på deg",
"MINE_OPPGAVER_LINK_TEXT": "Sjekk mine oppgaver",
"MINE_OPPGAVER_CLOSE_TEXT": "Ikke nå",
"MINE_OPPGAVER_COUNT_TEXT": "en",
"FORM_ERROR_LABEL":"Feil i skjema
",
"FORM_SUCCESS_LABEL":"Takk for din henvendelse",
"TEXT_FIELD_LENGTH_ERROR":"TEXT_FIELD_LENGTH_ERROR",
"TEXTAREA_FIELD_LENGTH_ERROR":"Maks 2000 tegn",
"NUMBER_ERROR": "Du kan kun skrive inn tall.",
"SEC_BLOCKER_DROPDOWN_DEFAULT": "Velg land",
"GLOBAL_SEARCH_NO_RESULT_TEXT": "Ingen treff på",
"GLOBAL_SEARCH_FACET_LABEL": "Vis treff for",
"MODAL_CLOSE": "Lukk",
"SEND_TO_BANK_BEFORE_INFO_TEXT": "Vil du komme rett til",
"SEND_TO_BANK_AFTER_INFO_TEXT": "neste gang?",
"SEND_TO_BANK_NEXT_BUTTON_TEXT": "Ja, husk banken min",
"SEND_TO_BANK_CANCEL_BUTTON_TEXT": "Nei, ikke nå",
"SEND_TO_BANK_NEXT_DISCLAMER_TEXT": "For at du skal slippe å velge bank hver gang, bruker vi funksjonelle informasjonskapsler som lagrer hvordan du bruker nettsidene og hvilke innstillinger du har gjort."
}
