Livsforsikring

De aller fleste av oss med partner og barn er avhengig av begge to sine inntekter for å kunne dekke felles gjeld og utgifter. Det kan bli utfordrende for den gjenlevende og sitte igjen med kun en inntekt hvis partneren skulle dø. Livsforsikring vil kunne bidra til at den som blir igjen, kan betale ned gjeld og utgifter som før. 

Visste du at hvis en av familiens forsørgere dør, går ofte utgiftene bare litt ned, mens inntektene blir betydelig redusert?

En livsforsikring blir gjerne kalt en gjeldsforsikring, av den grunn at den hjelper den gjenlevende med å betjene eller nedbetale gjeld. For å finne ut om dere har behov for livsforsikring, kan det være lurt at du og partneren din ser på inntektene og gjelden dere har nå, og hvordan økonomien ville vært med bare én inntekt. Kontakt oss så hjelper vi dere gjerne med å vurdere dette sammen.

Begunstigelse betyr at du velger hvem som skal motta forsikringssummen din hvis du dør. Den begunstigede personen får utbetalingen, og kan bruke den til å nedbetale gjeld og dekke utgifter ved din død.

Det er mange husstander i Norge som er avhengig av to inntekter, og som må gjøre store økonomiske endringer om en av inntektene forsvinner. I ytterste konsekvens betyr det at hen må selge huset og andre eiendeler.

Hvis du har en livsforsikring – enten i form av en privat livsforsikring (individuell), en kollektiv livsforsikring (via forbund) eller en gruppelivsforsikring (via arbeidsgiver), bør du velge hvem som skal være begunstiget. Hvis du ikke har valgt hvem som skal være begunstiget, vil forsikringssummen følge arverekken din. Det er viktig å huske at samboeren din ikke automatisk er en del av arverekken din med mindre dere er gift eller registrerte partnere.

Du kan legge til flere personer som begunstiget om du ønsker. Da får hver person sin andel av forsikringssummen hvis du dør. Dette gjør du enten når forsikringen blir kjøpt, eller du kan endre det i etterkant ved å fylle ut et skjema for begunstigelse.

Velg først hvilken type livsforsikring du har, av gruppelivsforsikring, LOfavør grunnforsikring eller privat livsforsikring.

Gruppelivsforsikring er det samme som livsforsikring, for de ansatte. Forskjellen er at det er bedriften eller organisasjonen som administrerer og betaler for forsikringen – kalt kollektiv forsikring. Forsikringen utbetaler en engangssum hvis den ansatte dør, til den avdødes ektefelle/samboer og arvinger. Den ansatte kan selv bestemme hvem som skal ha rett på utbetalingen ved å sende inn erklæring om begunstigelse.

Gruppelivsforsikringen kan også kjøpes for den ansattes ektefelle eller samboer (kalt kryssforsikring), som da også vil gi den ansatte utbetaling ved sin partners dødsfall.

Gruppelivsforsikring vs livsforsikring
Er du ansatt kan du både ha gruppelivsforsikring via jobben og din egne private livsforsikring. Begge forsikringene vil utbetales i henhold til vilkårene.

Dobbel forsikring betyr at du har to av samme forsikring. Mange er dobbeltforsikret uten at de er klare over det. Verken forsikringsselskapene eller forsikringsformidlere kan heller ikke vite dette, da denne informasjonen ikke deles dem imellom.

Ved dobbel forsikring på skadeforsikringene dine vil du aldri få dobbel utbetaling ved skade. Mens ved dobbel forsikring på personforsikringene er utbetalingene annerledes. Du kan for eksempel ha to livsforsikringer (eller flere), og alle sammen vil utbetales ved dødsfall, i henhold til vilkårene.

• Dekket av medlemskap
  Det vanligste er å ha dobbel innboforsikring eller reiseforsikring. Er du for eksempel medlem i et LO-forbund har du LOfavør innboforsikring inkludert i medlemskapet (med mindre du har reservert deg). Da bør du eller andre i husstanden vurdere si opp annen innboforsikring.
• Dekket av andre i familien
  Mange er forsikret via ektefelle eller samboer uten at de er klare over det. Både innboforsikringen og reiseforsikringen kan utvides til å gjelde hele familien.
• Dekket av arbeidsgiver
  Selvom det vanligste er å ha personalforsikringer via arbeidsgiver, kan du også være dekket av arbeidsgivers reiseforsikring. Denne kan også dekke hele den ansattes familie hvis arbeidsgiver har valgt dette.
• Dekket av andre forsikringer
  Mange får tilbud om å kjøpe spesialforsikringer som for eksempel leiebilforsikring, idiotforsikring, skjermforsikring eller forsikring mot id-tyveri. Veldig mange har allerede disse dekningene inkludert i innbo- eller reiseforsikringen sin. Se hvilke forsikringer du ikke trenger.
   

Hva kan jeg gjøre?
Mistenker du at du er dobbeltforsikret, anbefaler vi deg kartlegge alle forsikringene dine.

• Sjekk om du er forsikret via medlemskap i forening eller forbund.
• Hør med arbeidsgiver om hvilke personalforsikringer du er dekket av.
• Snakk med ektefelle/samboer om hvilke forsikringer hen har (også via hens arbeidsgiver).
• Finn ut hvilke forsikringer du selv har kjøpt.

Er du usikker kan du kontakte oss så skal vi prøve å hjelpe deg å rydde opp. Det kan også hende det lønner seg å samle alle forsikringene et sted.
 

Overforsikret/underforsikret
Ved overforsikring betyr det at du har unødvendige forsikringer, dobbeltforsikring eller for høy forsikringssum. Ved underforsikring betyr det at du risikerer selv å betale for en del av risikoen du i utgangspunktet ønsker å være forsikret mot. Et eksempel på å være underforsikret: Du kjøper et hus og forsikrer dette. Etter noen år bygger du garasje på den samme tomta, men glemmer å legge til garasjen i forsikringsavtalen for huset. Ved skade på hus og garasje vil du måtte betale for skadene på garasjen selv.

Hvor stor livsforsikringssum du bør ha, påvirkes blant annet av inntekten din og gjelden til den som blir sittende igjen etter dødsfallet ditt. Inntekten sier noe om hvor mye gjeld og utgifter den etterlatte klarer å betjene. 

I tillegg til inntekt og gjeld er det også viktig å tenke på hvem som har rett på arv etter deg. Arveloven regulerer hvem som arver deg og hvordan arven skal fordeles.

Har dere barn sammen vil dette påvirke utgiftsnivået, og barnas alder vil igjen påvirke lengden på dette utgiftsnivået. For mange bør livsforsikringen være stor nok til at hele gjelden slettes, for å kunne opprettholde en god økonomisk levestandard.

Når du skal velge hvor stor livsforsikringssum du ønsker skal stå i forsikringsavtalen, bør du blant annet tenke på:

• hvor mye dere har i boliglån, billån og andre lån.
• hvem som har rett på arv etter deg. Er dere samboere eller har dere særkullsbarn, er dette spesielt viktig å ha et forhold til.
• samboer/ektefelles og barnas muligheter uten din inntekt.

For at de etterlatte skal slippe ubehagelige overraskelser, skaff dere oversikt. Livsforsikring sammen med testament kan komme godt med for å håndtere ett arveoppgjør.

Er du usikker, hjelper vi deg gjerne med å få oversikt og velge riktig sum for deg og din partner. Kontakt oss for en prat.

Se også: 

Hvem får utbetalingen?
Hva er aldersgrensen på livsforsikringen?
Hva koster livsforsikring?
Skatt på livsforsikring?

Nei, utbetalingen av en livsforsikring er skattefri. Dine etterlatte får altså utbetalt hele forsikringssummen fra din livsforsikring dersom du dør.
 

Se også:

Skadeforsikringer registrert på avdøde forblir aktive helt til de blir sagt opp. Før skifteattesten er klar, kan avdødes kontoer benyttes til å betale fakturaer for blant annet forsikringer, husleie, strøm, telefon, restskatt og begravelse.

Ved eierskifte må ny eier kjøpe egen forsikring, og fullmektig på dødsboet må gi oss beskjed om å avslutte forsikringene til avdøde. Les om hva du må gjøre med dødsboet.

Ved krav om utbetaling av personforsikring må dødsfallet meldes til Fremtind