Dekning av vannskade som følge av utett våtrom eller utett tak.
Hva med meg som beboer?
Som beboer i et borettslag eller sameie trenger du vanligvis ikke å tenke så mye på bygningsforsikringen – det er styret som håndterer denne. Derimot er det andre forsikringer du bør ha, som for eksempel innboforsikring, som blant annet dekker eiendelene du har i leiligheten.
Får du en skade på leiligheten som dekkes av bygningsforsikringen, avklarer du med styret hvordan skaden skal håndteres.
Boligbyggforsikringen er mye mer enn bare borettslagets eller sameiets «husforsikring». Du kan velge mellom tre ulike dekninger – fra brannforsikring til toppdekningen. I tillegg kan du utvide med tilleggsforsikringer og forsikringssummer som vi tilpasser deres behov.
Knust eller sprukket bygningsglass og skade på vask/toalett (sanitærporselen).
Hageanlegg
Dekkes av Topp
Dekkes av Standard
Dekkes ikke av Brann
Ulykke
Dekkes av Topp
Dekkes av Standard
Dekkes ikke av Brann
Ulykke som fører til medisinsk invaliditet eller død, samt behandlingsutgifter etter ulykke er dekket for dugnadsdeltakere og barn under 12 år på lekeplass.
Husleietap
Dekkes av Topp
Dekkes av Standard
Dekkes ikke av Brann
Husleietap og nedgang i husleieinntekter ved skade, dekkes i inntil 36 måneder.
Egenandelen er det dere som boligselskap (eller beboer) må betale selv når forsikringen brukes. Dere velger egenandelen når dere kjøper standard eller topp boligbyggforsikring:
Lavere egenandel enn 10.000 kroner kan avtales ved spesielle behov
10.000 kroner (standard egenandel)
15.000 kroner
25.000 kroner
Egenandeler over 25.000 kroner kan avtales etter ønske.
Noen egenandeler er imidlertid faste, som eksempelvis ved glasskader og naturskader.
Forebygging av skader lønner seg både for styret, beboerne og ikke minst for miljøet. Det viktigste er å ha gode rutiner på plass for vedlikehold av bygningen, fellesarealer og de enkelte boenhetene.
Vannskader er de vanligste og mest kostbare skadene for borettslag og sameier. Én enkelt lekkasje kan ramme flere leiligheter og påføre deg og andre beboere mye unødvendig bryderi. Derfor er det viktig at du bidrar med å forebygge vannskader.
Vannsjekken er et nyttig verktøy for deg som beboer. Ved å svare på spørsmålene i vannsjekken, får du bedre oversikt over risikoen for å få vannskader, samtidig som du gjør borettslaget/sameiet ditt tryggere for alle.
Vet du hvor stoppekranen er? Det er viktig å vite hvor stoppekranen i leiligheten din er, og hvordan den brukes. Kranen stenger alt vannet inn til leiligheten, og den skal kunne skrus igjen for hånd.
Har du montert vannstopper? En vannstopper (også kalt lekkasjestopper) stopper automatisk vanntilførselen ved en lekkasje. Den vil ikke hindre en lekkasje, men den vil begrense mengden av vann som renner ut, slik at du unngår store vannskader.
Har du sjekket vaskemaskin og oppvaskmaskin? Sjekk slanger og koblinger for lekkasjer. Mange lekkasjer starter i det små, så bytt ut slanger som er mer enn 20 år gamle.
Har du renset vannlåser og sluk? Disse bør du rengjøre minst to ganger i året. Se også på pakningene, og bytt dem ut hvis de er blitt morkne eller slitte. Kontakt rørlegger hvis du oppdager lekkasjer.
Har du sjekket vann- og avløpsrør? Inspiser alle synlige rør for lekkasjer. Se etter fukt eller drypp langs rørene.
Har du vannbåren varme? Kjenn med hånda på gulvet under radiatorer og varmerør om det er vått noe sted. Særlig på høsten/vinteren er dette viktig, når dette startes opp igjen.
Er varmtvannsberederen i orden? Hvis berederen står i et rom uten sluk bør du se etter lekkasjer. Du bør også montere en vannsensor.
Er rommene med rør varme nok? Sørg for at rom med vann- og avløpsrør holder minst 10 grader, for å unngå frostskader. Dette gjelder også rom med sprinkleranlegg eller vannbåren varme.
Hvis du oppdager noe som ikke er som det skal, eller har spørsmål, bør du kontakte styreleder eller vaktmester for oppfølging.
Brann kan oppstå og utvikle seg raskt, og konsekvensene kan bli katastrofale. Gjør du noen enkle grep og tiltak, så reduserer du sjansen for brann betydelig. Samtidig sikrer du hjemmet ditt og det du er mest glad imot unødvendig risiko.
Røykvarslere
Ha minst én røykvarsler per etasje, gjerne seriekoblede.
Bor du i leilighet bør røykvarslerene være koblet slik at de varsler naboene også.
Plasser varslerne på kjøkken, stue, utenfor soverom og i tekniske rom.
Test varslerne jevnlig, og bytt batteri på røykvarslerens dag – 1. desember hvert år.
Rengjør røykvarslerne for støv og bytt dem ut etter ca. 10 år.
Slokkeutstyr
Lokaliser og sjekk slokkeutstyr som brannslukningsapparat og husbrannslange.
Snu pulverapparatet minst én gang i året for å unngå klumping.
Sjekk at splinten er på plass, nålen står på grønt, og at apparatet ikke er skadet eller gått ut på dato.
Risikovurdering
Kartlegg steder hvor brann kan oppstå: Kjøkken, stearinlys, elsykkellading eller gammelt sikringsskap.
Sørg for lett tilgjengelig slokkeutstyr og vurder behovet for brannteppe eller røykvarsler i risikoområder.
Unngå å bruke skjøteledninger til varmeovner og lad kun el-apparater når du er til stede.
Rømningsveier
Ha flere rømningsveier klare og lett tilgjengelige.
Sjekk at rømningsveiene fungerer og at de ikke er blokkert, samt at dører og branndører kan åpnes fra innsiden.
Avtal et oppmøtested ute for alle i boligen ved brann.
Brannøvelse
Øv på hva dere skal gjøre ved ulike brannscenarioer.
Øv på evakuering og bruk av forskjellig utstyr.
Test brannstigen eller branntauet, og planlegg for å redde kjæledyr.
Flere tips
Installer komfyrvakt for å forebygge kjøkkenbrann.
Minimer bruk av skjøteledninger, spesielt til faste apparater og de over 1000 W.
Gjennomfør el-kontroll hvert 5-10 år.
Lad elsykler og el-sparkesykler på brannsikkert underlag, vekk fra brennbart materiale.
Legg inn et fast arrangement i kalenderen den 1. desember hver år. Bruk dagen til å teste og bytte batteri i røykvarslerne, snu brannslukningsapparatene, samt ta en oppfriskning av brannforebyggingen med familien.
Inneklimaet bør ha en luftfuktighet på mellom 30 og 60 %. Blir den høyere enn det, øker risikoen for sopp og råte. For å unngå kostbare råteskader er det flere forebyggende tiltak du kan gjøre – både utendørs og innendørs. Det første og kanskje viktigste rådet er alltid å ha god ventilasjon i alle rom.
Utendørs Jevnlig vedlikehold er nøkkelen til en vanntett bolig.
Bruk impregnert treverk på områder som er spesielt utsatt for fukt.
Kontroller boligens ytre (kledning, mur, beslag, taktekking, vinduer og dører) jevnlig for vanninntrengning.
Hold takrenner og nedløpsrør frie for blader, jord og mose.
Unngå vegetasjon tett inntil husveggen.
Vask fasaden årlig, spesielt før maling.
Bad Utett eller manglende membran er ofte årsaken til fukt og råte på bad.
Sørg for god ventilasjon – hold avtrekk og ventiler åpne og rene.
Se etter lekkasjer bak vasken og andre våtområder.
Luft regelmessig, spesielt i rom med vaskemaskin eller tørketrommel.
Kjøkken Kjøkkengulv er ekstra utsatt ved vannlekkasjer. Når vann trenger ned i gulvlagene, dannes gjerne mugg og råte.
Se etter lekkasjer under kjøkkenbenk og rundt vasken.
Installer vannstopper på oppvaskmaskin og på vannrør i rom uten sluk.
Loft og kaldloft
Loftet blir gjerne kaldere eller varmere enn de andre rommene i huset, avhengig av årstiden. Da øker også risikoen for kondens.
Inspiser loftet regelmessig for fukt og lekkasjer.
Sørg for at loftsgulv og loftsluke er tette for å hindre varm luft fra å stige opp.
Hold øye med kondens, særlig bak møbler langs yttervegger.
Lav luftfuktighet og høyere innetemperatur reduserer risikoen.
Balkong og terrasse En råtten balkong kan bli ekstra dyrt hvis det er rom under.
Sjekk jevnlig for slitasje og lekkasjer i tekkingen.
Pass på at overgangene mellom rekkverk og terrasse er godt vanntettet.
Sørg for tilstrekkelig gjennomlufting under terrassen.
Kjeller og krypkjeller Boliger med krypekjeller får oftere fuktskader enn boliger uten.
Sørg for å ha god ventilasjon og at dreneringen rundt huset fungerer som den skal.
Når dere skal planlegge en dugnad kan det være vanskelig å vite hvilke oppgaver dere bør prioritere. For å hjelpe dere litt på veien, har vi laget en dugnadsveileder.
Skaff deg oversikt over oppgavene
Styret tar seg av daglig drift i henhold til lover og vedtekter. Dette kan også inkludere husleieinnkreving, regnskap, møter og kontakt med myndigheter – med mindre en forretningsfører håndterer det.
Prioriter vedlikehold Lag en liste over hva som må fikses, prioritering etter hvor viktige de er, og løs dem etter hvert som det er midler på felleskontoen. Store vedlikeholdsprosjekter må godkjennes på generalforsamlingen.
Gjennomfør internkontroll HMS-runden mange kjenner fra jobben skal også gjennomføres på hjemmebane. Styret bør jevnlig gå gjennom eiendommen for å sikre at ingen ting truer liv, helse eller verdier. Dette gir oversikt over hva som krever vedlikehold eller strakstiltak.
Sørg for brannsikkerhet Styret er ansvarlig for brannsikkerheten. Gjennomgå forskriftene, sørg for varsling, rømningsveier og riktig slukkeutstyr. Årlige brannøvelser og el-kontroller anbefales.
Kommuniser med naboene God kommunikasjon kan løse mange problemer – før de blir det. Bruk nett, SMS, e-post og eventuelt oppslagstavler for å nå ut. Uformelle prater «over hekken» kan være veldig nyttige.
Har du forsikring for borettslag og sameie hos oss fra før, må du logge inn og laste ned vilkårene som gjelder for ditt borettslag/sameie.
Nedenfor kan du laste ned standardvilkårene som er utgangspunktet, hvis du kjøper forsikring i dag. Det er viktig å vite at du får skreddersydd forsikringsavtalen og vilkårene etter borettslagets eller sameiets behov.
Har du et FG-godkjent brannanlegg får du rabatt på forsikringen din, samt redusert egenandel med inntil 15.000 kroner ved brannskader.
FG-godkjennelsen med tilhørende rapport må ligge inne i databasen til FG-kontroll, i tillegg til å være i drift på skadetidspunktet. Dette arkivet administreres av Finans Norge og FG.
Ekstremvær, i form av kraftige regnskyll som fører til oversvømmelse, er en stor klimamessig utfordring. Hvis eiendommen har installert skadeforebyggende løsninger for å forsinke eller redusere mengden av overvann ved ekstremnedbør, trekkes det ikke egenandel ved overvannskader. Eksempler på tiltak er:
oppsamling av vann i tanker og magasiner
infiltrasjonsgrøfter og -dammer
tak med beplanting (grønne tak)
Landbruksbedriften Østfold Gress resirkulerer teglstein og dyrker sedum i kasetter, som brukes for å lage grønne tak.
Har du en gjennomført og godkjent brannforebyggende El-kontroll NEK 405-01/03/05 uten avvik, får du både rabatt på bygningsforsikringen, samt redusert egenandel ved brannskader som skyldes feil i det elektriske anlegget. FG-godkjennelsen med tilhørende rapport må ligge inne i databasen til FG-kontroll. Dette arkivet administreres av Finans Norge og FG.
Har du en FG-godkjent tyverialarm får du rabatt på bygningsforsikringen, samt redusert egenandel ved tyveriskader. FG-godkjennelsen med tilhørende rapport må ligge inne i databasen til FG-kontroll. Dette arkivet administreres av Finans Norge og FG.
Hva lurer andre på?
Borettslag og sameier har vanligvis en forsikring som dekker bygningen, på samme måte som en huseier har en husforsikring. Når denne forsikringen brukes, kan det ofte oppstå spørsmål om hvem som skal betale egenandelen.
Hvem har ansvaret for for å betale? Det er borettslaget eller sameiet som er forsikringstakeren, og derfor også ansvarlige for å betale egenandelen til forsikringsselskapet. Styret kan derimot kreve pengene tilbake fra boligeieren, hvis skaden skyldes boligeieren.
Vedlikeholdsplikt Boligeieren er ansvarlig for å vedlikeholde egen bolig. Hvis en skade skjer fordi vedlikeholdsplikten er forsømt, kan boligeieren bli holdt ansvarlig for kostnadene (ifølge alminnelig erstatningsregel i §5-13 i borettslagsloven eller tilsvarende regel i eierseksjonsloven §34).
Vedlikeholdsplikt i egen bolig vil si at du som eier av boligen har ansvaret for å reparere og sikre at alt av innvendige flater, vinduer, rør, ledninger, utstyr og apparater er helt og fungerer som det skal. Vedlikeholdsplikten står beskrevet i eierseksjonsloven §32 eller §5 i borettslagsloven.
Vannlekkasjer og vannskader Vannlekkasjer og vannskader er de skadene det skjer mest av i borettslag og sameier. Hvis borettslaget/sameie har installert smarte vannstoppere vil både egenandelen og prisen på forsikringen bli lavere. Les mer om hvordan dere kan sikre sameiet/borettslaget med vannstoppere.
Når du skal kjøpe bolig, kan du velge mellom ulike eierformer. Det er noen viktige forskjeller mellom selveier og borettslag, og begge eierformene har både fordeler og ulemper.
Selveier
Du eier boligen selv, med de rettigheter og plikter det innebærer. Du kan for eksempel pantsette den, leie ut eller pusse opp uten å innhente tillatelse fra noen. Du er også ansvarlig for alle boligrelaterte utgifter selv, som for eksempel kommunale avgifter, vedlikehold og husforsikring.
Eneboliger er typiske selveierboliger. Her eier du som regel både huset og tomten huset står på. Noen eneboliger står på festet tomt, som vil si at du eier huset, men betaler en årlig festeavgift til grunneier for leie av tomten.
Kjøper du en selveierleilighet blir du medeier i et sameie. Du eier din eierseksjon, som består av boligen din og eventuelt bod og parkeringsplass. Fellesarealer som trappeoppganger, uteareal og felles vaskerom, eier du og de andre seksjonseierne i fellesskap. Du betaler ofte en fast sum i måneden til fellesutgifter.
Kjøper du en brukt selveierbolig, må du betale 2,5 % av kjøpesummen i dokumentavgift til staten. Bygger du bolig selv eller kjøper en selveierleilighet i et nybygg, beregnes dokumentavgift kun av tomtekjøpet.
Borettslag
Et borettslag er et selskap som eies av de som bor der. Kjøper du bolig i et borettslag eier du en andel i borettslaget, og får enerett til bruk av din bolig. En del av kjøpesummen i et borettslag vil være et felleslån, som betales av deg og de andre beboerne.
Reglene for utleie er strengere i et borettslag enn i et sameie, og du må forholde deg til borettslagets husordensregler og vedtekter. Det kan innebære restriksjoner knyttet til husdyrhold, påbygg og andre endringer.
En fordel med borettslag er at du slipper å betale dokumentavgift til statenpå 2,5 % av kjøpesummen. Det er derfor et godt alternativ hvis du planlegger å bare bo i leiligheten et par år, da dokumentavgiften ofte blir et rent tap med så kort tidshorisont.
Husk å se på totalprisen før du kjøper bolig i et borettslag. Det gjør vi i banken, blant annet når vi beregner hvor mye egenkapital du må ha for å få lån.
Det kommer driftskostnader i tillegg til de månedlige fellesutgiftene til renter og avdrag på fellesgjelden. Dette er for eksempel kommunale avgifter, vaktmestertjenester, felles energibruk og vedlikehold av fellesområder.
Sjekk alltid borettslagets økonomi før du byr på en borettslagsleilighet. Hvis borettslaget for eksempel har avdragsfrihet på lånet for en periode vil de månedlige kostnadene øke når den er over.
Husk at det er styret og generalforsamlingen som bestemmer både over felles gjeld og større investeringer. Dette gjør at du som beboer kan få høyere månedskostnad.
Styreansvaret er et erstatningsansvar. Styreansvaret innebærer at både styreleder, styremedlemmer og varamedlemmer kan bli personlig erstatningsansvarlige hvis de påfører noen et økonomisk tap.
Ansvaret er lovfestet i aksjeloven for aksjeselskap, men kan også være ulovfestet for foreninger. Styreansvaret et individuelt og personlig ansvar som er tett knyttet opp til styremedlemmets oppgaver. Styremedlemmet kan bli ansvarlig hvis hen ikke ivaretar sine oppgaver etter lov, vedtekter eller retningslinjer.
Eksempel på styreansvar De vanligste styreansvarssakene inntrer i forbindelse med for dårlig oppfølging av daglig leder, at et styremedlem tar en beslutning uten formell godkjenning fra styret eller at styret ikke følger opp økonomien i selskapet godt nok.
Styreansvarsforsikring i borettslag og sameie
I vår borettslag- og sameieforsikring er styreansvarsforsikring inkludert som en del av forsikringspakka. Enten du er fersk i et styre for et borettslag eller et sameie eller om du har sittet der en stund, bør du sjekke opp at dere har en forsikring som inkluderer styreansvar.
Hvorfor styreansvarsforsikring? Det er mulig å forsikre seg mot styreansvaret. Styremedlemmer i en bedrift kan bli erstatningsansvarlige overfor aksjonærer, kreditorer, kontraktspartnere, offentlige myndigheter og andre aktører. I verste fall kan det føre til at styremedlemmer går personlig konkurs.
Styreansvarsforsikring kan derfor være viktig å ha når det skal rekrutteres medlemmer til styrearbeid. For mange kandidater vil det være avgjørende om de er beskyttet av styreansvarsforsikring når de påtar seg et slikt ansvar. Med andre ord vil ikke styregodtgjørelsen stå i forhold til den økonomiske risikoen du tar ved å sitte i et styre, uten styreansvarsforsikring.
Erstatning fra forsikringen
For å få dekket erstatningsansvar fra styreansvarsforsikringen må:
de erstatningsrettslige betingelsene være til stede.
det må foreligge et ansvarsgrunnlag.
et økonomisk tap hos motpart.
det må være en årsakssammenheng mellom handlingen/unnlatelsen og det økonomiske tapet.
BREEAM (Building Research Establishment Environmental Assessment Method) er en internasjonal standard for å måle hvor bærekraftig et bygg er. Standarden legger føringer for hvordan bygg er planlagt, prosjektert, oppført og driftet i henhold til beste praksis for bærekraftige bygg.
Bærekraftig gjenoppbygning etter BREEAM-standard
Gjenoppbygning etter BREEAM-standard er inkludert i standard- og toppdekningene for næringsbygg og boligbygg (borettslag og sameie). Det går ut på at hvis bygningen din blir så skadet at reparasjonskostnadene overstiger halvparten av bygningens verdi (forsikringssum), så vil vi i tillegg til å bygge opp bygningen bruke inntil 10 % av forsikringssummen (maksimalt 5.000.000 kroner) på å følge BREEAM-standarden med klassifisering «Very good» eller bedre.
BREEAM-bygg blir evaluert etter ni kriterier:
Energi- og vannbruk
Helse og innemiljø
Forurensning
Transport
Materialer
Avfall
Arealbruk
Økologi
Ledelsesprosesser
Byggene sertifiseres deretter på en skala innenfor klassifiseringene:
Kriminalitetsforsikringen (også kalt underslagsforsikring) dekker svindel i form av økonomisk kriminalitet (underslag, tyveri, bedrageri, utroskap og dokumentforfalskning) der ansatte eller vikarer gjør noe straffbart. Svindelen må være rettet mot egen bedrift eller idrettslag. I idrettsforeninger omfattes også dugnadsarbeidere med fullmakt til å håndtere midler.
Med tilleggsdekning kan forsikringen også dekke svindel som begås mot bedriftens kunder.
Eksempler på svindel For enklere å forstå hvordan underslagsforsikringen kan brukes har vi samlet noen eksempler på svindel der forsikringen har vært avgjørende for bedriften.
Stjålet verktøy En ansatt i en entreprenørbedrift hadde over tid stjålet diverse verktøy og materialer. Totalt utgjorde verdien på de stjålne materialene mange tusen kroner. Tapet som ble påført bedriften ble dekket av entreprenørbedriften sin kriminalitetsforsikring.
Overførte til egen konto En regnskapsfører i en liten kontorbedrift overførte penger til sin egen konto. Bedriften sitt tap ble dekket av bedriftens kriminalitetsforsikring.
Penger fra loppemarked En tillitsperson i et idrettslag var ansvarlig for å håndtere idrettslaget sine inntekter fra et stort loppemarked. Personen overførte deler av inntekten fra salget til seg selv, og kamuflerte det i regnskapene. Tapet som ble påført idrettslaget ble dekket av kriminalitetsforsikringen.
Yrkesskade er fysiske og psykiske skader og sykdommer som fører til medisinsk invaliditet, arbeidsuførhet eller død. En yrkesskade oppstår som følge av arbeidssituasjonen. Det kan være personskade, yrkessykdom eller dødsfall som er forårsaket av arbeidsulykke, arbeidsprosesser og påvirkning fra skadelige stoffer.
En yrkesskade må ha skjedd i arbeidstiden og mens den ansatte utførte oppgaver for arbeidsgiveren, både på eller utenfor fast arbeidssted. Belastningsskader eller psykiske lidelser som har utviklet seg over tid er ikke ansett som yrkesskader.
Du kjøper forsikringen din hos i SpareBank 1, og den dagen du må bruke den, kontakter du forsikringsselskapet vårt Fremtind.
{
"EMAIL_FIELD_ERROR": "Skriv inn en gyldig e-postadresse.",
"CHECKBOX_ERROR": "",
"CHECKBOX_GROUP_ERROR": "Velg minst et av alternativene",
"DROPDOWN_ERROR": "Gjør et valg i nedtrekkslisten.",
"DATE_TO_FROM_ERROR": "Ugyldig dato (eksempel på gyldig dato 31.12.2016).",
"RADIO_ERROR": "Velg et alternativ.",
"POSTAL_CODE_ERROR": "Skriv inn et gyldig postnummer (4 siffer).",
"TEXT_FIELD_ERROR": "Feltet må fylles ut.",
"TEXT_FIELD_CONTENTS_ERROR": "Ugyldig verdi.",
"ACCOUNT_FIELD_ERROR": "Skriv inn et gyldig kontonummer (11 siffer).",
"ORGANISATION_FIELD_ERROR": "Skriv inn et gyldig organisasjonsnummer (9 siffer).",
"SSN_ERROR": "Skriv inn et gyldig fødselsnummer (11 siffer).",
"PHONE_ERROR": "Skriv inn et gyldig telefonnummer (8 siffer).",
"MOBILE_PHONE_NO_ERROR": "Skriv inn et gyldig norsk mobilnummer (8 siffer)",
"SEARCH_ALLE": "Alle",
"MORE_INFO": "Vis mer informasjon",
"RESULT_TYPE_BANK": "Bankkontor",
"RESULT_TYPE_ADVISOR": "Rådgiver",
"VIEW_IN_MAP": "Vis i kart",
"BEFORE_COUNT_TEXT": "Du har",
"AFTER_COUNT_TEXT": "oppgave som venter på deg",
"AFTER_COUNT_TEXT_PLURAL": "oppgaver som venter på deg",
"MINE_OPPGAVER_LINK_TEXT": "Sjekk mine oppgaver",
"MINE_OPPGAVER_CLOSE_TEXT": "Ikke nå",
"MINE_OPPGAVER_COUNT_TEXT": "en",
"FORM_ERROR_LABEL":"Feil i skjema
",
"FORM_SUCCESS_LABEL":"Takk for din henvendelse",
"TEXT_FIELD_LENGTH_ERROR":"TEXT_FIELD_LENGTH_ERROR",
"TEXTAREA_FIELD_LENGTH_ERROR":"Maks 2000 tegn",
"NUMBER_ERROR": "Du kan kun skrive inn tall.",
"SEC_BLOCKER_DROPDOWN_DEFAULT": "Velg land",
"GLOBAL_SEARCH_NO_RESULT_TEXT": "Ingen treff på",
"GLOBAL_SEARCH_FACET_LABEL": "Vis resultater fra",
"MODAL_CLOSE": "Lukk",
"SEND_TO_BANK_BEFORE_INFO_TEXT": "Vil du komme rett til",
"SEND_TO_BANK_AFTER_INFO_TEXT": "neste gang?",
"SEND_TO_BANK_NEXT_BUTTON_TEXT": "Ja, husk banken min",
"SEND_TO_BANK_CANCEL_BUTTON_TEXT": "Nei, ikke nå",
"SEND_TO_BANK_NEXT_DISCLAMER_TEXT": "For at du skal slippe å velge bank hver gang, bruker vi funksjonelle informasjonskapsler som lagrer hvordan du bruker nettsidene og hvilke innstillinger du har gjort."
}
