Egenkapital er ganske enkelt penger du har selv til bolig. Som en hovedregel må du ha 15 % av kjøpesummen i egenkapital når du skal kjøpe bolig.

I tillegg til egenkapitalen må du betale omkostningene ved kjøpet. Hvor mye dette er, avhenger av hvilken type bolig du kjøper. 

• Selveier: Du må betale 2,5 % av kjøpesummen i dokumentavgift til staten, og et lite gebyr for tinglysing av skjøte og tinglysing av bankens sikkerhet.
• Borettslag: Omkostningene er betydelig lavere, ca. 5000 kroner.

Kjøper du en enebolig til 4 millioner kroner, må du altså ha 600.000 kroner i egenkapital. I tillegg må du betale ca. 100.000 kroner i omkostninger.

Har du muligheten til å spare i BSU – Boligsparing for ungdom, er dette den smarteste måten å spare til egenkapital. Her får du den beste renten på sparepengene dine, og inntil 2.750 kroner i skattefradrag hvert år. Du kan spare i BSU til det året du fyller 33 år.

Har du ikke mulighet til å spare i BSU, finnes det også andre måter å spare penger på. Dette får du full oversikt over på våre sparesider.

Å spare opp nok penger til bolig er ikke nødvendigvis lett, spesielt hvis du ikke kommer i gang tidlig, men det finnes heldigvis alternativer til sparing som kan være til god hjelp:

• Noen kan stille som kausjonist (i all hovedsak foreldre)
• Du kan arve penger eller be om forskudd på arv
• Du kan kjøpe sammen med andre
• Du kan søke om statlig støtte

Du kan lese mer om disse alternativene på siden Boliglån uten egenkapital.

Hvor stort boliglån du kan få, avhenger av flere ting rundt din økonomi, blant annet inntekter, utgifter og egenkapital.

Ifølge boliglånsforskriften kan du få maks 5 ganger inntekten din i samlet lån (boliglån + andre lån). Har du høyt studielån har det med andre ord betydning for hvor mye du kan få i boliglån. 

Banken ser ikke bare på dagens inntekt når din låneevne vurderes:

• Kan du vise til høyere inntekt i årene som kommer, er det positivt.
• Om dere er to som kjøper bolig sammen, er det felles inntekt som legges til grunn.
• Kjøper du bolig med utleie, tas leieinntektene med i regnestykket. 

Av utgifter ser banken på hvilke andre lån du har, boutgifter som strøm, kommunale avgifter og lignende, kostnader til barnepass, transport, fritidsinteresser og annet forbruk. I tillegg tar banken høyde for at du skal kunne tåle en renteøkning på 3 %. 

Et finansieringsbevis er ganske enkelt et bevis fra banken på hvor mye du kan kjøpe bolig for.

Det er enkelt og uforpliktende å søke, og du slipper å laste opp dokumentasjon, det ordner vi for deg. Når søknaden er sendt inn, vil en rådgiver gå gjennom denne, og ta kontakt med deg før finansieringsbeviset ditt ferdigstilles.  

Når du mottar finansieringsbeviset, er det gyldig i 6 måneder, du kan da være med å by på bolig i denne perioden. Får du ikke brukt det innen 6 måneder, kan du enkelt fornye det hos oss.

For å søke om finansieringsbevis fyller du ut lånesøknaden i neste steg.

Du bør ta stilling til om du bør kjøpe eller selge først. Det finnes ikke noe fasitsvar på akkurat dette, men ofte kan det være tryggest å selge først. Da vet du akkurat hvor mye du har å rutte med, og du slipper å betale lån på to boliger.

Ulempen er at det kan ta tid før du finner ny bolig, og du kan ende opp med å måtte finne en midlertidig plass til deg selv og alle tingene dine etter du har flyttet ut, det kan bli litt styr.

Skulle du ende opp med å kjøpe først, er det vanlig å søke om mellomfinansiering. Du får da lån til den nye boligen, samtidig som du betaler på det gamle lånet.