Når du skal kjøpe bolig, kan du velge mellom ulike eierformer. Det er noen viktige forskjeller mellom selveier og borettslag, og begge eierformene har både fordeler og ulemper.
Selveier
Du eier boligen selv, med de rettigheter og plikter det innebærer. Du kan for eksempel pantsette den, leie ut eller pusse opp uten å innhente tillatelse fra noen. Du er også ansvarlig for alle boligrelaterte utgifter selv, som for eksempel kommunale avgifter, vedlikehold og husforsikring.
- Eneboliger er typiske selveierboliger. Her eier du som regel både huset og tomten huset står på. Noen eneboliger står på festet tomt, som vil si at du eier huset, men betaler en årlig festeavgift til grunneier for leie av tomten.
- Kjøper du en selveierleilighet blir du medeier i et sameie. Du eier din eierseksjon, som består av boligen din og eventuelt bod og parkeringsplass. Fellesarealer som trappeoppganger, uteareal og felles vaskerom, eier du og de andre seksjonseierne i fellesskap. Du betaler ofte en fast sum i måneden til fellesutgifter.
- Kjøper du en brukt selveierbolig, må du betale 2,5 % av kjøpesummen i dokumentavgift til staten. Bygger du bolig selv eller kjøper en selveierleilighet i et nybygg, beregnes dokumentavgift kun av tomtekjøpet.
Borettslag
Et borettslag er et selskap som eies av de som bor der. Kjøper du bolig i et borettslag eier du en andel i borettslaget, og får enerett til bruk av din bolig. En del av kjøpesummen i et borettslag vil være et felleslån, som betales av deg og de andre beboerne.
- Reglene for utleie er strengere i et borettslag enn i et sameie, og du må forholde deg til borettslagets husordensregler og vedtekter. Det kan innebære restriksjoner knyttet til husdyrhold, påbygg og andre endringer.
- En fordel med borettslag er at du slipper å betale dokumentavgift til staten på 2,5 % av kjøpesummen. Det er derfor et godt alternativ hvis du planlegger å bare bo i leiligheten et par år, da dokumentavgiften ofte blir et rent tap med så kort tidshorisont.
- Husk å se på totalprisen før du kjøper bolig i et borettslag. Det gjør vi i banken, blant annet når vi beregner hvor mye egenkapital du må ha for å få lån.
- Det kommer driftskostnader i tillegg til de månedlige fellesutgiftene til renter og avdrag på fellesgjelden. Dette er for eksempel kommunale avgifter, vaktmestertjenester, felles energibruk og vedlikehold av fellesområder.
Sjekk alltid borettslagets økonomi før du byr på en borettslagsleilighet. Hvis borettslaget for eksempel har avdragsfrihet på lånet for en periode vil de månedlige kostnadene øke når den er over.
Husk at det er styret og generalforsamlingen som bestemmer både over felles gjeld og større investeringer. Dette gjør at du som beboer kan få høyere månedskostnad.
Se også:
Hvor mye kan jeg låne til bolig?
Hvor mye egenkapital må jeg ha for å kjøpe bolig?