Din pensjonsutbetaling vil bestå av tre deler. En del fra folketrygden, en del fra nåværende og tidligere arbeidsgivere, og den delen du har spart selv.

Fra folketrygden (NAV)

Hvert år settes det av et beløp av lønnen din til pensjonssparing. For de fleste av oss utgjør det ca. halvparten av det vi har i lønn. 

Fra arbeidsgiver

Arbeidsgiver sparer minst 2 % av lønnen din i pensjon, beløpet trekkes ikke fra lønnen. Beløpet utbetales først når du pensjonerer deg. Offentlig ansatte har som oftest en tjenestepensjon som sammen med pensjonssparing fra folketrygden utgjør 66 % av lønnen.

Egen sparing

Våre erfaringer tilsier at de fleste ønsker 80 % eller mer av lønnen som pensjonist. For å få til dette må du også spare litt selv.

Hvilken rekkefølge du bør ta ut pensjonen din er avhengig av hvilke pensjonsprodukter du har, når du ønsker å gå av med pensjon og hvor mye du føler at du trenger som pensjonist. Rådene her må derfor sees på som generelle og veiledende. Det viktigste er at du skaffer deg oversikt over din pensjon, vurderer hva som er viktig for deg og legge en plan for din pensjonstilværelse. Vi vil på et generelt plan anbefale følgende rekkefølge.

1. Avtalefestet pensjon (AFP)

Dersom du har en avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor kan det lønne seg å ta ut den først ettersom dette er en livsvarig utbetalingsavtale. Et av vilkårene for å starte uttak på avtalefestet pensjon (AFP) er at du må starte uttak på alderspensjonen fra folketrygden med minst 20 prosent. Du har muligheten til å stoppe eller endre denne etter en måned uten at det påvirker utbetalingen av din avtalefestet pensjon (AFP).

2. Alderspensjon fra folketrygden/NAV

Etter å ha startet avtalefestet pensjon (AFP) vil vi anbefale å starte uttak på din alderspensjon fra folketrygden. Denne betales ut av NAV. Dette er ofte den største delen av pensjonen og er et resultat av hvor mange år du har vært i arbeid og hvor høy inntekt du har hatt. 

3. Fripolise og Ytelsespensjon

Dersom du slutter i jobben eller bytter arbeidsgiver blir ytelsespensjonen din gjort om til en fripolise, disse produktene stammer derfor fra samme type pensjonsordning.

Etter avtalefestet pensjon (AFP) og alderspensjon fra folketrygden, kan det være fornuftig å starte utbetaling på fripoliser og ytelsespensjon. Årsaken er at dine etterlatte ikke arver pengene fra en ytelsesordning. Dersom du dør før pengene er utbetalt vil verdiene på disse produktene tilfalle forsikringskollektivet, altså andre med samme type avtale.

4. Hybridpensjon og pensjonsbevis

Pensjonsbevis er en hyridpensjon fra en tidligere arbeidsgiver. Etterlatte vil heller ikke arve pengene fra en hybridordning. Dersom du dør før pengene er utbetalt vil verdiene på disse produktene på samme måte som en ytelsespensjon tilfalle forsikringskollektivet. Hybridpensjon er en ny ordning som gjør at det stort sett er begrenset med opptjening. Dette kan tale for å vente med uttaket.

5. Innskuddspensjon, pensjonskapitalbevis og egen sparing

Pensjonskapitalbevis er en opptjent innskuddspensjon fra en tidligere arbeidsgiver og er, sammen med egen sparing, avtalene du bør vente lengst med å ta ut. Årsaken til dette er at dersom du dør før pengene er utbetalt vil verdiene på avtalen gå til dine arvtakere. I tillegg har disse avtalene som regel ikke livsvarig utbetaling, det kan derfor være en fordel å vente med disse.

Pensjon fra folketrygden, offentlig tjenestepensjon og obligatorisk tjenestepensjon fra private virksomheter skattes som pensjonsinntekt. Den er tilnærmet lik den du betaler som lønnsmottager, men med lavere trygdeavgifter. Det er den samlede inntekten din som avgjør hva du vil måtte betale i skatt på pensjon.

For å finne ut hvor mye skatt du skal betale på pensjonen din, må du se på tre ting: alminnelig inntekt, trygdeavgift og fradrag.

• Alminnelig inntekt er den totale inntekten din etter fradrag. Skatten på alminnelig inntekt er 22 % for de fleste. Bor du i Troms eller Finnmark er skatten 18,5 %.
• Trygdeavgift er en avgift som alle pensjonister må betale. For pensjonsinntekt er trygdeavgiften 5,1 %.
• Minstefradrag er et fradrag som reduserer den skattepliktige inntekten din. For pensjonsinntekt er minstefradraget 40 % av inntekten, men det kan ikke være mer enn 86.250 kroner.

Du kan lese mer om skatteregler for pensjonister hos Skatteetaten.

Se også
Skatt på pensjon

Egen pensjonskonto er en lovbestemt konto. Her får du samlet all innskuddspensjon fra arbeidsgivere.

En pensjonssparekonto er en konto der du selv sparer ekstra til pensjonen din. Pengene plasseres i fond. Det er alderen din som avgjør andelen aksjer i fondet. Hvis du vil endre spareprofil kan du gjøre det i nettbanken eller mobilbanken etter at avtalen er opprettet.

Når du starter sparingen gjør vi det enkelt for deg, og du får automatisk en alderstilpasset spareprofil. Det betyr at sparingen tilpasses alderen din, og at du tar mindre risiko jo eldre du blir – andelen aksjer reduseres, og andelen rentefond økes.

Hvis du vil påvirke pensjonssparingen din, kan du selv velge fordelingen mellom aksjesparing og rentesparing. Dette gjør du i nettbanken eller mobilbanken etter at pensjonssparingen er startet. 

Du kan bytte spareprofil uten skattemessige konsekvenser. 

Det er totalt ti spareprofiler hvor fem av de er navngitt med ODIN og fem er navngitt med SpareBank 1. Du bestemmer selv hvilken du ønsker. Forskjellen er at profilene navngitt ODIN har underliggende fond fra kun en leverandør (ODIN), mens SpareBank 1 sine profiler består av underliggende fond fra flere leverandører. 

Profilene er likestilt i form av lik forventet avkastning, kostnader og provisjon til distributør og andel til SpareBank 1 Forsikring. Siden ingen leverandører gjør helt like investeringsvalg, må det forventes at porteføljeverdien vil utvikle seg forskjellig, selv om kostnader og aksje-/renteandel er like. 

Alle porteføljene har aktiv forvaltning og administreres av SpareBank 1 Forsikring AS.

Her kan du lese mer om fondsforvaltere og avkastningshistorikk