Pensjon fra folketrygden, offentlig tjenestepensjon og obligatorisk tjenestepensjon fra private virksomheter skattes som pensjonsinntekt. Den er tilnærmet lik den du betaler som lønnsmottager, men med lavere trygdeavgifter. Det er den samlede inntekten din som avgjør hva du vil måtte betale i skatt på pensjon.

For å finne ut hvor mye skatt du skal betale på pensjonen din, må du se på tre ting: alminnelig inntekt, trygdeavgift og fradrag.

• Alminnelig inntekt er den totale inntekten din etter fradrag. Skatten på alminnelig inntekt er 22 % for de fleste. Bor du i Troms eller Finnmark er skatten 18,5 %.
• Trygdeavgift er en avgift som alle pensjonister må betale. For pensjonsinntekt er trygdeavgiften 5,1 %.
• Minstefradrag er et fradrag som reduserer den skattepliktige inntekten din. For pensjonsinntekt er minstefradraget 40 % av inntekten, men det kan ikke være mer enn 86.250 kroner.

Du kan lese mer om skatteregler for pensjonister hos Skatteetaten.

Se også
Skatt på pensjon

Avkastningen på sparing i pensjonssparekonto er skattefri frem til du starter utbetaling. Når du tar ut pengene, beskattes aksjeavkastning som aksjer og renteavkastning som renter.

Skattesats på avkastning fra renter er 22 % i 2025. Skatt på avkastning fra aksjer er 37,84 % i 2025. Hva som skal beskattes som aksjer og hva som skal beskattes som renter, beregnes ved å finne gjennomsnittlig aksjeandel i hele avtaleperioden.

Du får skjerming (skattefritt grunnlag) på avkastningen fra aksjer. Saldoen din teller med når myndighetene beregner formueskatt, men den teller som 80 % av verdien. Du får altså en verdsettelsesrabatt

Det trekkes ikke forskuddsskatt på pensjonssparekonto. 

Det er ikke mulig å bare ta ut investert beløp på pensjonssparekonto. Det beløpet som tas ut, vil være basert på fordelingen mellom investert beløp, avkastning og total saldo på avtalen. 

Hva betyr dette i praksis?

Nedenfor er det to ulike tilfeller. I begge eksemplene har kunden 110.000 kroner i saldo og tar ut 11.000 kroner, men likevel skattes de ulikt.

Se også
Hva er skjermingsfradrag?
Skatt på pensjon
Pensjonssparekonto

Sparer du i IPS får du 22 prosent av det du sparer tilbake på skatten. Sparer du maksbeløpet på 15.000 kroner vil du få 3.300 kroner tilbake på skatten. Saldoen din er fritatt for formueskatt. Dette betyr at beløpet du til enhver tid har stående ikke er gjenstand for formuebeskatning. Det er først ved uttak av sparingen du blir beskattet – og da med en gunstig beskatning som er alminnelig inntekt. 

Skjermingsfradrag er et bunnfradrag som deles ut til eiere av aksjer og aksjefond hvert år. Det innebærer at inngangsverdien oppjusteres med en liten prosentandel, slik at du ikke må skatte av hele gevinsten.

Se også: Får jeg skjermingsfradrag med aksjesparekonto?

Hvilken rekkefølge du bør ta ut pensjonen din er avhengig av hvilke pensjonsprodukter du har, når du ønsker å gå av med pensjon og hvor mye du føler at du trenger som pensjonist. Rådene her må derfor sees på som generelle og veiledende. Det viktigste er at du skaffer deg oversikt over din pensjon, vurderer hva som er viktig for deg og legge en plan for din pensjonstilværelse. Vi vil på et generelt plan anbefale følgende rekkefølge.

1. Avtalefestet pensjon (AFP)

Dersom du har en avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor kan det lønne seg å ta ut den først ettersom dette er en livsvarig utbetalingsavtale. Et av vilkårene for å starte uttak på avtalefestet pensjon (AFP) er at du må starte uttak på alderspensjonen fra folketrygden med minst 20 prosent. Du har muligheten til å stoppe eller endre denne etter en måned uten at det påvirker utbetalingen av din avtalefestet pensjon (AFP).

2. Alderspensjon fra folketrygden/NAV

Etter å ha startet avtalefestet pensjon (AFP) vil vi anbefale å starte uttak på din alderspensjon fra folketrygden. Denne betales ut av NAV. Dette er ofte den største delen av pensjonen og er et resultat av hvor mange år du har vært i arbeid og hvor høy inntekt du har hatt. 

3. Fripolise og Ytelsespensjon

Dersom du slutter i jobben eller bytter arbeidsgiver blir ytelsespensjonen din gjort om til en fripolise, disse produktene stammer derfor fra samme type pensjonsordning.

Etter avtalefestet pensjon (AFP) og alderspensjon fra folketrygden, kan det være fornuftig å starte utbetaling på fripoliser og ytelsespensjon. Årsaken er at dine etterlatte ikke arver pengene fra en ytelsesordning. Dersom du dør før pengene er utbetalt vil verdiene på disse produktene tilfalle forsikringskollektivet, altså andre med samme type avtale.

4. Hybridpensjon og pensjonsbevis

Pensjonsbevis er en hyridpensjon fra en tidligere arbeidsgiver. Etterlatte vil heller ikke arve pengene fra en hybridordning. Dersom du dør før pengene er utbetalt vil verdiene på disse produktene på samme måte som en ytelsespensjon tilfalle forsikringskollektivet. Hybridpensjon er en ny ordning som gjør at det stort sett er begrenset med opptjening. Dette kan tale for å vente med uttaket.

5. Innskuddspensjon, pensjonskapitalbevis og egen sparing

Pensjonskapitalbevis er en opptjent innskuddspensjon fra en tidligere arbeidsgiver og er, sammen med egen sparing, avtalene du bør vente lengst med å ta ut. Årsaken til dette er at dersom du dør før pengene er utbetalt vil verdiene på avtalen gå til dine arvtakere. I tillegg har disse avtalene som regel ikke livsvarig utbetaling, det kan derfor være en fordel å vente med disse.