10 råd mot ID-tyveri

Ikke oppgi passord eller koder til andre

Ikke oppgi BankID-informasjon eller passord via mail eller telefon, uansett hvem som ber om det – enten det er bank, familie, venner eller andre.

Lær koden din utenat, skjul alltid inntasting av koder og passord, og oppbevar aldri kort og kode eller personlig passord sammen.

Slik sikrer du kortet ditt fra å bli misbrukt. 

Ha litt skepsis til lenker i e-poster og på sosiale medier

Det finnes svindlere som sender forfalskede e-poster fra banken din eller andre troverdige aktører. Lenkene peker som oftest til falske nettsteder, som ber deg fylle ut kortnummer, passord, koder og annen konfidensiell informasjon. Dette kan misbrukes. Ikke klikk på lenker du er usikker på! Skriv heller inn adressen til banken direkte i nettleseren.

Vi anbefaler deg å sikre dine kontoer for e-post og nettsamfunn med 2-faktor. Det vil si brukernavn/passord og SMS-kode. Sikkerhetsspørsmål er ikke så lurt å benytte, med mindre du genererer rare svar, som for eksempel «Sinnsykt rånete olakjerre» som svar til hva din første bil var. 

Hva er phishing?

Phishing er et begrep for svindel over nett hvor kriminelle lurer deg til å oppgi dine personlige opplysninger slik at de kan:

• Søke om å få kreditt i ditt navn.
• Tømme bankkontoen din og bruke opp kreditten på kredittkortene dine.
• Ta ut penger fra kontoene dine.
• Bruke en kopi av debetkortet ditt til å ta ut penger fra hvor som helst i verden.

Hvordan kjenner jeg igjen phishing?

Det er mest sannsynlig et svindelforsøk når du:

• Blir bedt om å oppgi personlige opplysninger til ukjente.
• Blir bedt om å bekrefte kontoopplysningene dine, basert på en trussel om at kontoen kommer til å bli sperret.
• Får et tilbud på en gjenstand, og må betale mye mer enn det gjenstanden er verdt. 
• Blir bedt om å gjøre pengedonasjoner.

Bruk bankens digitale tjenester

Lås postkassen din for å hindre at uvedkommende stjeler personopplysninger som kommer i posten, og riv i stykker eller brenn dokumenter som inneholder personopplysninger. Du kan selv sjekke hvilken adresse du står registrert med på minside i Folkeregisteret. En makulator kan være lurt å skaffe seg. 

I dagens papirløse samfunn, bør du benytte mobilbanken og efaktura eller avtalegiro der det er mulig. Du bør også levere elektronisk selvangivelse og få billetter tilsendt på e-post.

Forskjellige passord og bytt ofte

Det blir vanskeligere å finne frem til riktige passord når de alltid er forskjellige. Dette øker sikkerheten mot ID-tyveri og gir deg en tryggere digital hverdag.

Sørg for å bytte passord på e-post, Facebook, Instagram og andre sosiale medier regelmessig.

Les mer om svindel på sosiale medier

Skimming betyr å kopiere et bankkort

Svindlerne må først stjele kortinformasjonen direkte fra kortet ditt. Dette gjør de ved å installere utstyr i minibanker eller betalingsterminaler som ofte kan både lese av kortets magnetstripe og snappe opp PIN-koden din.

Med denne informasjonen kan de kriminelle lage en kopi av kortet ditt, og bruke det på akkurat samme måte som du bruker ditt eget bankkort. Dette skjer både i Norge og utlandet. Derfor bør du være på vakt dersom minibanken ikke vil mate ut kortet ditt når du ber om det. 

Et annet svindelkonsept som har vokst frem de siste årene, er "romancescam". Det går ut på at du blir kontaktet av en ukjent mann eller dame som skrur på sjarmen for å få penger av deg – en såkalt "falsk romanse".

Det dukker opp flere og flere tilfeller der du får et tilbud som ser ut som en vanlig faktura. Avsenderen informerer om at det ikke er en regning, men et tilbud, og i stedet for en betalingsfrist, oppgir de heller en registreringsfrist.

En annen variant av denne typen markedsføring, er salg av Office-pakker. Du får et tilbud på Office-pakken til den nette sum av 580 euro, som også ser ut som en faktura. 

Du har ingen garanti for hva bedrifter og nettsider faktisk bruker personinformasjonen din til. Det beste er å tenke seg om en ekstra gang før du gir noen sensitiv informasjon som for eksempel personnummer.

Tror du at du har blitt utsatt for ID-tyveri, må du melde ifra til politiet og banken din med én gang. Ta kontakt med alle virksomheter du har penger hos, for å sjekke omfanget av ID-tyveriet. Søk etter deg selv i de ulike katalogtjenestene (1881 og liknende) for å finne eventuelle nye telefonnumre eller adresseendringer, og i Google og andre søkemotorer.

Mottar du informasjon om en ny konto eller liknende, må du reagere umiddelbart. Noen selskaper tilbyr en egen ID-tyveriforsikring. Andre har dette inkludert i innbo- eller annen forsikring. Søk etter "ID Tyveri" hos ditt forsikringsselskap, eller kontakt selskapet direkte, for å se om og hvor og hva du kan få hjelp til fra ditt forsikringsselskap. 

Har du innboforsikring hos oss, har du også forsikring mot ID-Tyveri inkludert. Forsikringen dekker juridisk bistand hvis du blir utsatt for ID-tyveri, samt assistanse og rådgivning som kan begrense skadeomfang og økonomisk tap. Vi gir deg den hjelpen du trenger om du har blitt utsatt for ID-tyveri. 

Be om frivillig sperring av kreditt hos kredittopplysningsbyråene. De fleste som yter kreditt verifiserer din kredittverdighet hos disse selskapene.

Les mer om ID-tyveri på nettvett.no.