Sparebanden har tatt en liten ferie, men vi håper å komme tilbake med andre morsomme aktiviteter på et senere tidspunkt.
Sparebanden på farten!
Se hva Spare, Bruke, Dele og Skape finner på. Kanskje du får noen gode sparetips også?
Barn, bærekraft og økonomi
Om alle gjør litt, kan vi skape gode vaner og resultater. Ved å ta enkle grep i hverdagen, kan vi sammen bidra til en mer bærekraftig måte å leve på -og samtidig spare litt penger.
Energi-sparetips
- Slukk lyset når du går ut av rommet ditt.
- Skru av TV-en helt når du er ferdig med å spille eller se på TV.
- Sykle til skolen istedenfor å ta bussen eller bli kjørt.
- Be de voksne skru av motoren når bilen står stille.
Byttering
Gå sammen med noen venner der alle tar med seg noe de vil bytte bort. Det kan være klær, leker, bøker eller andre ting. Er det ikke ødelagt, kan det byttes.
Hvorfor byttering? Ved å bytte i stedet for å kjøpet nytt, sparer du miljøet & lommeboka.
En verden i farger
Her finner du tegnemaler av Sparebanden som du kan fargelegge. Klikk på tegningene for å laste ned.
Hvorfor ikke spareku?
Hvorfor ble grisen sparedyret, og ikke kua eller hesten? Forklaringene til sparegrisens eksistens er mange.
Den er utbredt og mer eller mindre velfylt over store deler av jorda, men ingen vet helt sikkert hvor og når den første sparegrisen kom til verden.
I flere europeiske land er sparegriser kjent siden 1600-tallet. I Asia går sparegrisens historie enda lengre tilbake. Trolig henger valget av gris som sparedyr sammen med dette husdyrets allsidige ernæring. Grisen er en alteter og dermed også en ressursutnytter av rang. Vi skal ikke mer enn 60 år tilbake før såkalte villagriser hadde stor utbredelse i Norge. Husholdningene holdt seg ikke med store grisefjøs, men hadde gjerne ett eksemplar av arten snøftende rundt hushjørnene. Den levde opp på husholdningens rester etter de tobeintes inntak, sikkert supplert med en og annen ekstra godbit innimellom. Ingen matrester gikk til spille, verken til renovatør eller kompost. I stedet produserte grisen verdifull mat av restene. Den var i høyeste grad en sparegris. Og ikke minst var den et resultat av å bruke ressursene optimalt, i motsetning til å sløse dem bort. Plutselig en dag var de daglige matrester blitt en kjøttressurs med slaktevekt på 100 kilo. Da var det tid for kniv og tårer, men det er en annen historie.
Noe mindre dramatisk er det faktum at den som har en sparegris og er flink til å bruke den, også er en heldiggris.
Tekst: Helge Hagen
