Vi søker bedrifter, lag og foreninger som i 2025 vil prioritere bærekraftsarbeid. Nå kan du søke om å få ditt eget klimaregnskap for et helt år.
Bli en grønn pådriver
Hva får dere?
Dere får lisens på deres eget klimaregnskap fra Energi AI i 2025. Klimaregnskapet er et nyttig verktøy for bærekraftarbeidet. Gjennom regnskapet vil dere identifisere hvilke aktiviteter som gir størst utslipp og ha tallgrunnlag for å vurdere tiltak for å redusere klimagassutslippene.
Bedrifter som ikke tilpasser seg klimakravene kan møte utfordringer i konkurransen om offentlige anbud og annen konkurranse. For å gjøre det lettere å komme i gang, tilbyr Samfunnsløftet nå støtte til bedrifter, lag og foreninger som ønsker å bli en grønn pådriver.
Det vil også være mulighet for å delta på to nyttige digitale seminarer i løpet av 2025.
Hvem kan søke?
- Bedrifter, lag og foreninger, frivillige organisasjoner eller stiftelser i Nord-Norge.
- Dere må ha omsetning, det vil si mer enn 0,- i omsetning.
- Dere kan ikke allerede ha et klimaregnskap.
- Dere må sende inn en sluttrapport som viser ditt klimaregnskap og hvilke tiltak dere har iverksatt.
- Dere må være registrert med riktig næringskode i Brønnøysundregistrene før dere søker, det vil si den NACE-koden som beskriver deres virksomhet korrekt.
Søkere får svar innen 2 uker. Det er kun mulig å søke støtte til ett klimaregnskap per konsern.
Er ikke denne ordningen noe for deg? Sjekk ut kartleggingstilskudd.
Spørsmål og svar
Et klimaregnskap vil hjelpe dere å:
- få overblikk over hvilken innvirkning bedriften har på klimaet
- sette mål om utslippsreduksjonse om utslippene går ned eller opp over tid for de ulike aktivitetene
- vurdere om tiltakene fungerer og gir effekt
- forstå hvor dere kan spare penger ved å kutte utslipp
Energi AI er et selskap som arbeider med klimaregnskap. Løsningen deres gir selskaper innsikt i sitt klimafotavtrykk og skal bidra til at bedrifter effektivt kan ta tiltak for å bli klimanøytrale ved å redusere, erstatte og fjerne CO2-utslipp. Deres overordnete mål er å bidra til å redusere Norges utslipp med minst 55 prosent innen 2030 og bidra til at vi blir et lavutslippssamfunn innen 2050.
Nei. De som får innvilget lisens på klimaregnskap må ikke betale noe, men man forplikter seg til å sende inn en sluttrapport etter et år.
Dere som får innvilget lisens på ett års klimaregnskap må sende en sluttrapport til Samfunnsløftet for 2025 i januar 2026. Rapporten skal dokumentere hvilke utslippsposter som var de største, og inkludere påbegynt klimaregnskap og eventuelle gjennomførte eller planlagte tiltak for å redusere utslipp.
Lisens på klimaregnskap skal være påbegynt våren 2025. Avtalen og tilgang til klimaregnskap hos Energi AI opphører etter et år. Det vil være helt opp til laget, foreningen eller bedriften om man velger å fortsette med klimaregnskap og fra hvilken leverandør.
Nei. De som mottar støtte, vil få en e-post med informasjon om hvordan dere går frem for å registrere deres virksomhet hos Energi AI. Alle som mottar støtte fra Samfunnsløftet blir publisert på samfunnsloftet.snn.no.
Funn fra Forventningsbarometeret våren 2024 bekreftet at færre enn tidligere vektlegger betydningen av klimarisiko når bedriftene tar sine fremtidige strategiske valg (45 prosent). Tallene blir videre understøttet høsten 2024 (51 prosent). Slår vi sammen tallene for hele året er det kun 48 prosent som svarer at de mener klimarisiko har betydning. Tilsvarende tall tilbake i 2020 var 65 prosent.
En slik fallende tendens i betydning er kanskje overraskende gitt at norsk næringsliv står overfor en stadig økende mengde klimatiltak og -krav, både fra norske myndigheter og gjennom EØS-avtalen.
Spørsmålet er om næringslivet i Nord-Norge er klare til å møte konkurransen fra andre deler av landet og utlandet, dersom de over tid velger å ikke gjøre seg klar til å møte mange av de utfordrende klimakravene. Bedrifter som ikke setter seg inn i tematikken og leverer i henhold til kravene, kan også få utfordringer i konkurransen om for eksempel offentlige anbud.
Undersøkelsen gir ingen klare svar på hvorfor de nordnorske bedriftene legger mindre vekt på den "strategiske betydningen" av klimarisiko enn tidligere. Den har så langt blitt forklart med at det lenge har vært økonomisk usikre tider, og at bekymringer knyttet til klimaendringer ikke har hatt førsteprioritet. Slike investeringer vil ofte i liten grad ha noen konkret og tydelig effekt, i hvert fall ikke på kort sikt.
En næringskode sier noe om hovedaktiviteten virksomheten driver med. Dere må være registrert med riktig næringskode i Brønnøysundregistrene før dere søker, altså næringskoden som beskriver deres virksomhet korrekt.
Grunnen til at vi krever riktig næringskode er at flere av tallene i et klimaregnskap baserer seg på datagrunnlag for den bestemte næringen.