Hva er et pensjonskapitalbevis?
Et pensjonskapitalbevis er oppspart pensjon som du får med deg når du slutter i en bedrift med en innskuddsbasert pensjonsordning. Pengene utbetales som en del av din samlede pensjonsutbetaling.

Når kan jeg starte utbetaling?
Du kan tidligst starte utbetaling av pensjon fra 62 år, med mindre annet er avtalt. Du må selv gi oss beskjed når du ønsker å starte utbetalingen. Utbetalingstiden må være over minimum 10 år, og du kan tidligst avslutte utbetalingen når du er 77 år.

Hvis den årlige pensjonen er mindre enn 20 % av folketrygdens grunnbeløp 101 351 kroner pr 1. mai. 2020) når utbetalingen skal starte, blir utbetalingstiden automatisk kortet ned slik at årlig pensjon øker.

Pengene blir utbetalt månedlig sammen med din øvrige pensjon, og beskattes som pensjonsinntekt.

Kan jeg selv spare videre på et pensjonskapitalbevis?

Nei, det er ikke mulig å spare videre på et pensjonskapitalbevis.

Hva er forskjellen på et pensjonskapitalbevis og en fripolise?
Pensjonskapitalbevis er en pensjonsrettighet du har fra et tidligere arbeidsforhold i en bedrift med innskuddsbasert pensjonsordning. Fripolise er en pensjonsrettighet du har fra et tidligere eller nåværende arbeidsforhold i en bedrift med en ytelsesbasert tjenesteordning.

Hva er belastet forvaltningshonorar?
Prisen til fondsforvalter. Honoraret er trukket fra fondskursen.

Hva koster det å ha pensjonskapitalbevis hos SpareBank 1?
Du betaler forvaltningshonorar og avtalegebyr for ditt pensjonskapitalbevis.

Størrelsen på forvaltningshonoraret avhenger av investeringsvalget ditt. For Alderstilpasset investeringsprofil varierer prisene fra 1,35 % ved 100 % aksjer til 1,03 % i utbetalingstiden, når aksjeandelen er 20 %.

Det belastes et årlig avtalegebyr på 0,5 % av folketrygdens grunnbeløp (G) per avtale. Mottar du avtaledokumenter per post, er avtalegebyret 0,6 % av G. Gebyret reduseres forholdsmessig når saldo er under 10 000 kroner. 

Hvorfor er saldo redusert eller hvorfor er det tatt ut penger fra min avtale?

Enkelte kunder kan oppleve at saldo er en del lavere enn i fjorårets kontoutskrift eller at det er tatt penger ut fra pensjonsavtalen. Dersom du har sluttet hos en arbeidsgiver eller gått ned i stillingsprosent eller lønn, kan bedriften ha innbetalt for mye på din avtale. De pengene som er innbetalt for mye fra bedriften inn på din avtale vil bli tilbakeført til bedriften. Dette gjelder både pensjonskapitalbevis, innskuddspensjon og hybridpensjon. 

Hvordan kan jeg flytte pensjonskapitalbevis til SpareBank 1?
Å samle pensjonen på ett sted er lurt, da får du oversikt, kontroll og lavere gebyr. Fyll ut det elektroniske flytteskjemaet som finnes på www.sparebank1.no/pkb

Når kan de ansatte ta ut pensjon?
Ansatte kan tidligst ta ut alderspensjon fra de fyller 62 år. De må selv gi beskjed når de ønsker at pensjonen skal utbetales. De starter utbetaling ved å fylle ut skjema i kundeportalen på www.sparebank1.no/minpensjon

Hvorfor er «Endringer i perioden» negativ? 
Ansatte som slutter i løpet av året, får med seg sin oppsparte kapital i et pensjonskapitalbevis.

Hva gjør jeg om jeg ønsker å endre noe på avtalen?
Du kan gjøre de aller fleste endringer selv og se dokumenter tilknyttet avtalen i vår kundeportal. 

Hva er et pensjonsbevis?
Et pensjonsbevis er oppspart pensjon som du får med deg når du slutter i en bedrift med en hybridbasert pensjonsordning. Pengene utbetales som en del av din samlede pensjonsutbetaling.

Når kan jeg starte utbetaling?
Du kan tidligst starte utbetaling av pensjon fra 62 år, med mindre du har et yrke som ifølge lovverket kan ta ut tidligere, for eksempel pilot. Du må selv gi oss beskjed når du ønsker å starte utbetalingen. Utbetalingstiden er avhengig av hva slags avtale din arbeidsgiver har og pensjonen kan opphøre når du er 80 eller den kan vare livet ut.

Hvis den årlige pensjonen er mindre enn 30 % av folketrygdens grunnbeløp (93.634 kroner pr 01.mai.2017) når utbetalingen skal starte, blir utbetalingstiden automatisk kortet ned slik at årlig pensjon øker.

Pengene blir utbetalt månedlig sammen med din øvrige pensjon, og beskattes som pensjonsinntekt.

Kan jeg selv spare videre på et pensjonsbevis?
Nei, det er ikke mulig å spare videre på et pensjonsbevis.

Hva er forskjellen på et pensjonsbevis, et pensjonskapitalbevis og en fripolise?
Pensjonsbevis er en pensjonsrettighet du har fra et tidligere arbeidsforhold i en bedrift med hybridbasert pensjonsordning. Pensjonskapitalbevis er en pensjonsrettighet du har fra et tidligere arbeidsforhold i en bedrift med innskuddsbasert pensjonsordning. Fripolise er en pensjonsrettighet du har fra et tidligere eller nåværende arbeidsforhold i en bedrift med en ytelsesbasert tjenesteordning.

Hva er en fripolise?
En fripolise er en pensjonsrettighet fra en ytelsesbasert pensjonsordning fra tidligere eller nåværende arbeidsforhold.

Hva må jeg gjøre for å starte utbetaling fra fripolise?
For å starte utbetaling fra din fripolise må du gi beskjed til oss. Skjemaet ”Melding om uttak av alderspensjon” finner du på www.sparebank1.no/skjemaer

Kan utbetalingsperioden endres?
Med visse unntak kan utbetaling fra din fripolise tidligst starte ved fylte 62 år, men ikke senere enn fylte 75 år. Tidligere utbetaling vil medføre lavere årlige pensjonsbeløp og senere uttak gir høyere pensjonsbeløp. Er det årlige pensjonsbeløpet mindre enn 30 prosent av folketrygdens grunnbeløp, kan utbetalingsperioden reduseres slik at årlig pensjonsbeløp blir omlag 30 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

Hvordan utbetales pensjonen?
Pensjonen utbetales til din konto ca. den 20. hver måned.

Hva er saldo?
Saldo er det beløpet selskapet har avsatt for å kunne utbetale de garanterte pensjonsbeløpene.

Kan fripolisen utbetales i sin helhet?
Nei, saldo kan etter loven ikke utbetales som en engangssum. Hvis det ikke finnes etterlatte med rett til utbetaling etter forsikredes død, vil avtalen bli avsluttet og gjenværende saldo tilbakeført til forsikringsfelleskapet.

Hvordan kan jeg finne ut om jeg har fripolise, og hvor?
Du vil motta kontoutskrift hvert år fra selskapet som forvalter fripolisen din. Hvis du ønsker en samlet oversikt over dine pensjonsavtaler finner du det på www.norskpensjon.no

Hvorfor kan jeg ikke finne avtalen min på www.norskpensjon.no?
Det kan være flere årsaker til at din avtale ikke vises på www.norskpensjon.no. Det kan for eksempel være:

• Avtalen er under utbetaling
• Forsikringstaker har ikke et norsk personnummer
• Avtalen har ikke alderspensjon, bare tilleggsdekninger

Hva er forskjellen mellom fripolise og pensjonskapitalbevis?
Begge er opptjente pensjonsrettigheter fra et tidligere eller nåværende arbeidsforhold i privat sektor. En fripolise er en pensjonsrettighet fra en ytelsesbasert pensjonsordning. Et pensjonskapitalbevis er en oppspart saldo fra en innskuddsbasert pensjonsordning.

Hva er garantert rente?
Garantert rente er den renten som allerede ligger som en forutsetning for pensjonsbeløpene. Hvis avtalen er tildelt overskudd utover garantert rente vil pensjonsbeløpene øke.

Hva er fripolise med investeringsvalg?
Fra 1. september 2014 trådte forskrift om fripolise med investeringsvalg i kraft. SpareBank 1 tilbyr ikke dette. Overgang til investeringsvalg innebærer at eier av fripolisen sier fra seg rentegarantien som ligger i vanlige fripoliser, og har dermed ikke lenger krav på en bestemt årlig ytelse ved uttaksalder. Til gjengjeld kan kunden bestemme hvordan alderspensjonskapitalen skal forvaltes.

Investeringsvalg medfører at kunden både beholder all avkastning og selv bærer risikoen for tap. Eventuelle tilleggsdekninger som gjelder ved død og uføhet berøres ikke. Fripoliser med investeringsvalg åpner for nye muligheter, men passer ikke nødvendigvis for alle.

Når vil pensjonsbeløpene øke?
Pensjonsbeløpene vil øke når avtalen tildeles overskudd eller det frigjøres tilleggsavsetninger.

Kan jeg slå sammen fripoliser jeg har i SpareBank 1 fra før?
Det er mulig å slå sammen fripoliser som du allerede har i SpareBank 1, slik at du får lavere kostnader. Fripolise etter kollektiv livrente kan ikke slås sammen med fripolise etter lov om foretakspensjon. Det er bare mulig å slå sammen fripoliser som er ferdig oppreservert. Du kan lese mer om oppreservering i forklaringen til kontoutskriften. Hvis du ønsker å slå sammen fripoliser må du ta kontakt med oss.

Kan jeg slå sammen fripolise og pensjonskapitalbevis?
Nei, det er bare like produkter som kan slås sammen. En fripolise er en fullt betalt pensjonsrettighet fra en ytelsesbasert pensjonsordning. Et pensjonskapitalbevis er en oppspart saldo fra en innskuddsbasert pensjonsordning.

Kan jeg flytte mine fripoliser til SpareBank 1?
Det er ikke mulig å flytte fripoliser til SpareBank 1.

Hvordan kan jeg følge med på utviklingen av min fripolise?
Utviklingen kan du se på kontoutskriften som sendes ut en gang per år.

Hva er ektefellepensjon, samboerpensjon og barnepensjon?
Fripoliser kan omfatte ektefellepensjon, samboerpensjon eller barnepensjon. Hvis forsikrede ved sin død etterlater seg ektefelle eller fraskilt ektefelle, samboer eller barn, kan disse ha rett til utbetaling.

Kan jeg starte utbetaling fra min fripolise og jobbe samtidig?
Ja, du kan fritt kombinere arbeid og pensjon.

Hva skjer med fripolisen hvis jeg dør?

• Alderspensjon og eventuell uførepensjon opphører og saldo overføres de øvrige fripoliseavtalene i forsikringsfellesskapet.
• Omfatter fripolisen ektefelle-, samboer- og/eller barnepensjon, vil disse pensjonene utbetales under forutsetning av at vilkårene for utbetaling er oppfylt.
• Hvis det ikke finnes gjenlevende barn, ektefelle eller samboer vil saldo fra disse dekningene bli tilbakeført til forsikringsfelleskapet.

Betaler jeg skatt på fripoliser?
Ja, men ikke før du starter utbetaling. Pensjonsutbetaling fra en fripolise skattes som pensjonsinntekt. Det er ikke formueskatt på fripoliser. Se www.skatteetaten.no for mer informasjon.

Kan ektefelle- eller barnepensjon gjøres om til alderspensjon?
Nei, det er ikke mulig.

Kan jeg slippe å få tilsendt kontoutskrift fra fripoliser?
Nei, det er lovpålagt informasjon som sendes ut årlig.

Hvor lenge får jeg utbetalt pensjon?
Dette varierer og informasjon om hva som gjelder for din avtale finner du i kontoutskriften.

Hva slags avtale har jeg?

På kontoutskriften du har mottatt vil det stå hvilken avtale du har. Du finner også kontoutskriften elektronisk ved å logge inn med Bank-ID på www.sparebank1.no/minpensjon, velg "Dokumentarkiv".

Når utbetales spareverdien?
Avtalt utbetalingsdato for sparedelen av forsikringen finner du i forsikringsbeviset.

Hva må jeg gjøre for å få utbetalt spareverdien?
Du vil motta et utbetalingsbrev ca. 3 måneder i forkant av avtalt utbetalingsdato. Her ber vi blant annet om kontonummer for utbetaling, skjemaet for dette finner du her: www.sparebank1.no/skjemaer. Ønsker du tidligere utbetaling enn avtalt, kan du avslutte (gjenkjøpe) avtalen hvis vilkårene tillater det. Ved gjenkjøp opphører også forsikringene tilknyttet avtalen. Hvis du har en livkonto har du mulighet til å gjøre uttak fra sparedelen dersom verdien er høy nok.

Hva er garantert rente?
Den garanterte renten er allerede medregnet i ytelsene dine. Hvis avtalen er tildelt overskudd utover garantert rente vil ytelsene øke.

Kan jeg begynne å spare igjen på en avsluttet avtale?
Nei det er ikke mulig å starte sparingen igjen på en avtale som er avsluttet.

Kan jeg fortsette med forsikringen etter opphørsdato?

Nei, det er ikke mulig å forlenge forsikringstiden, men du kan alternativt kjøpe nye forsikringer. Les mer på www.sparebank1.no/pensjon

Hvordan kan jeg følge med på utviklingen av min avtale?
Utviklingen kan du se på kontoutskriften som sendes ut en gang per år.

Kan avtaler utbetales (gjenkjøpes) i sin helhet?
Livsforsikring kan i noen tilfeller gjenkjøpes. Ved gjenkjøp avsluttes avtalen. For livkonto kan det ved tilstrekkelig saldo også gjøres uttak uten at avtalen avsluttes. Det er også mulig å gjenkjøpe livkonto slik at eventuell saldo utbetales og avtalen avsluttes. Mer informasjon om dette finner du i forsikringsvilkårene.

Betaler jeg skatt på avtalen min?
Du betaler skatt av avkastningen året etter at den er opptjent. Sparesaldoen inngår i grunnlaget for formueskatt.

Hva skjer med avtalen hvis jeg dør eller blir ufør?
I forsikringsbeviset finner du hvilke regler som gjelder for din avtale, samt hvilke beløp som eventuelt vil komme til utbetaling ved død eller arbeidsuførhet.

Kan jeg slippe å få tilsendt kontoutskrift?
Nei, kontoutskriften er lovpålagt informasjon som sendes ut årlig.
 

Egne spørsmål som omhandler livkonto:

Kan jeg få utbetalt saldo nå?
Du står fritt til å gjøre uttak fra kontoen hvis saldo er tilstrekkelig til å dekke risikopris og kostnader for minst seks måneder frem i tid. Hvis du ønsker å få utbetalt hele saldoen nå, må du si opp Livkontoen med tilhørende forsikringer. Saldoen i dag vil være et annet beløp enn det den var 31.12. Den delen av saldo som tilhører eventuelt innvilget uføreerstatning, kan ikke utbetales kontant. Gjelder forsikringen flere personer må uttak eller oppsigelse bekreftes fra begge forsikringstakerne.

På neste side ser du både hvor mye du innbetalte i fjor, og hvor mye vi belastet kontoen. Risikoprisen vil øke med stigende alder, så gitt at alle dekningene fortsatt er i kraft, vil vi belaste mer i år.

Du finner informasjon om Livkonto og hvordan avtalen fungerer litt lenger bak.

Er avtalt innbetaling tilstrekkelig til å dekke risikopris og kostnader fremover?
Livkonto omfatter én sparekonto og én eller flere forsikringsdekninger. Avtalen fungerer slik at du betaler et bestemt beløp til din Livkonto én eller flere ganger i året. SpareBank 1 tilfører avkastning og trekker risikopris og kostnader hver måned. Du står fritt til å innbetale mer eller mindre når du vil, og du kan også gjøre uttak fra kontoen.

Risikoprisen øker hvert år med alderen på forsikrede, og øker enda mer hvis forsikringssummen reguleres i takt med konsumprisindeksen.

Saldo på en Livkonto må alltid være tilstrekkelig til å dekke risikoprisen og kostnadene minst seks måneder frem i tid.  Hvis saldoen ikke er stor nok, sender vi et varsel til deg om en ekstra innbetaling slik at forsikringen ikke opphører. Dette varselet må du betale hvis du vil opprettholde avtalen uendret. I tillegg anbefaler vi at du øker avtalt innbetaling fremover.

Hvordan kan det bli for lite penger på kontoen?
Hvis du for eksempel har gjort ett eller flere uttak fra kontoen, hvis du har hoppet over eller variert innbetalingene, eller hvis du har betalt på varierende tidspunkt opp gjennom årene, kan det hende at saldo på din Livkonto ikke strekker til. Det samme kan skje hvis forsikringssummene har økt, mens avtalt innbetaling ikke har økt eller ikke har økt nok.

Vi måler jevnlig om saldo på din Livkonto er tilstrekkelig, og sender deg et varsel om ekstra innbetaling når saldo er for liten og det er fare for at forsikringen kan opphøre. Hvis du vil komme oss i forkjøpet, så kan du selv gjøre en enkel sjekk: Belaster vi mer i risikopris og kostnader per år enn det du betaler? Du finner fjorårets beløp i siste kontoutskrift. Husk at risikoprisen stiger for hvert år.

Hvis du ser at vi trekker mer fra kontoen enn det du betaler inn, er det fare for at saldoen etter hvert kan bli for liten. Vi anbefaler da at du øker den avtalte innbetalingen. Send oss en mail på pensjon@sparebank1.no, eller ta kontakt med oss på telefon 21 02 50 50. Husk å oppgi avtalenummer. Ta kontakt hvis du vil at vi skal hjelpe deg.

Har du fått innvilget betalingsfritak ved uførhet?
Forsikringen «Betalingsfritak» innebærer at SpareBank 1 Forsikring overfører et avtalt beløp til din konto hvis du blir syk. Det er ikke sikkert at beløpet dekker hele risikoprisen i tillegg til de kostnadene vi trekker fra kontoen hver måned. Risikoprisen øker hvert år med alderen på forsikrede, men det beløpet vi tilfører kontoen, øker ikke.

Vi anbefaler at du fortsetter å innbetale etter betalingsplanen, slik at forsikringene ikke opphører.

Er forsikringen din for dyr?
Prisen for forsikringen øker hvert år med stigende alder. Hvis du mener at forsikringen din har blitt for dyr, må du vurdere hvilket behov du har. Har du behov for å beholde alle dekningene på dagens nivå? Hvis ikke, kan du redusere eller si opp én eller flere av forsikringsdekningene. Utbetaling ved arbeidsuførhet (engangsutbetaling, uførerente og betalingsfritak) er normalt de dyreste dekningene. Har avtalen regulering i takt med konsumprisindeksen, kan du be oss stoppe dette. Hvis du ikke har behov for noen av forsikringsdekningene lenger, kan du si opp Livkontoen. Da utbetaler vi hele sparesaldoen straks. Er du allerede ufør, og avtalen omfatter utbetaling ved arbeidsuførhet, bør du ta kontakt med oss hvis du vurderer å endre eller si opp avtalen. Hvis avtalen har to forsikringstakere, må begge skrive under på endring eller oppsigelse.

Hvor mye du kommer til å få i pensjon er påvirket av mange forhold gjennom livet. Valg av arbeidsgiver, antall jobbskifter, lønn, pensjonsalder, antall barn, år i deltid og permisjoner påvirker hvor mye pensjonspenger du har den dagen du går av med pensjon. Snart pensjonist? Se våre råd til deg her.

Hvilken rekkefølge du bør ta ut pensjonen din er avhengig av hvilke pensjonsprodukter du har, når du ønsker å gå av med pensjon og hvor mye du føler at du trenger som pensjonist. Rådene her må derfor sees på som generelle og veiledende. Det viktigste er at du skaffer deg oversikt over din pensjon, vurderer hva som er viktig for deg og legge en plan for din pensjonstilværelse. Vi vil på et generelt plan anbefale følgende rekkefølge.

1. Avtalefestet pensjon (AFP)

Dersom du har en avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor kan det lønne seg å ta ut den først ettersom dette er en livsvarig utbetalingsavtale. Et av vilkårene for å starte uttak på avtalefestet pensjon (AFP) er at du må starte uttak på alderspensjonen fra folketrygden med minst 20 prosent. Du har muligheten til å stoppe eller endre denne etter en måned uten at det påvirker utbetalingen av din avtalefestet pensjon (AFP).

2. Alderspensjon fra folketrygden/NAV

Etter å ha startet avtalefestet pensjon (AFP) vil vi anbefale å starte uttak på din alderspensjon fra folketrygden. Denne betales ut av NAV. Dette er ofte den største delen av pensjonen og er et resultat av hvor mange år du har vært i arbeid og hvor høy inntekt du har hatt. 

3. Fripolise og Ytelsespensjon

Dersom du slutter i jobben eller bytter arbeidsgiver blir ytelsespensjonen din gjort om til en fripolise, disse produktene stammer derfor fra samme type pensjonsordning.

Etter avtalefestet pensjon (AFP) og alderspensjon fra folketrygden, kan det være fornuftig å starte utbetaling på fripoliser og ytelsespensjon. Årsaken er at dine etterlatte ikke arver pengene fra en ytelsesordning. Dersom du dør før pengene er utbetalt vil verdiene på disse produktene tilfalle forsikringskollektivet, altså andre med samme type avtale.

4. Hybridpensjon og pensjonsbevis

Pensjonsbevis er en hyridpensjon fra en tidligere arbeidsgiver. Etterlatte vil heller ikke arve pengene fra en hybridordning. Dersom du dør før pengene er utbetalt vil verdiene på disse produktene på samme måte som en ytelsespensjon tilfalle forsikringskollektivet. Hybridpensjon er en ny ordning som gjør at det stort sett er begrenset med opptjening. Dette kan tale for å vente med uttaket.

5. Innskuddspensjon, pensjonskapitalbevis og egen sparing

Pensjonskapitalbevis er en opptjent innskuddspensjon fra en tidligere arbeidsgiver og er, sammen med egen sparing, avtalene du bør vente lengst med å ta ut. Årsaken til dette er at dersom du dør før pengene er utbetalt vil verdiene på avtalen gå til dine arvtakere. I tillegg har disse avtalene som regel ikke livsvarig utbetaling, det kan derfor være en fordel å vente med disse.

Det tar som regel 5 arbeidsdager før beløpet viser på din IPS.

Pensjon fra folketrygden, offentlig tjenestepensjon og obligatorisk tjenestepensjon fra private virksomheter skattes som pensjonsinntekt. Den er tilnærmet lik den du betaler som lønnsmottager, men med lavere trygdeavgifter. Det er den samlede inntekten din som avgjør hva du vil måtte betale i skatt på pensjon.

For å finne ut hvor mye skatt du skal betale på pensjonen din, må du se på tre ting: alminnelig inntekt, trygdeavgift og fradrag.

• Alminnelig inntekt er den totale inntekten din etter fradrag. Skatten på alminnelig inntekt er 22 % for de fleste. Bor du i Troms eller Finnmark er skatten 18,5 %.
• Trygdeavgift er en avgift som alle pensjonister må betale. For pensjonsinntekt er trygdeavgiften 5,1 %.
• Minstefradrag er et fradrag som reduserer den skattepliktige inntekten din. For pensjonsinntekt er minstefradraget 40 % av inntekten, men det kan ikke være mer enn 86.250 kroner.

Du kan lese mer om skatteregler for pensjonister hos Skatteetaten.

Se også
Skatt på pensjon

Hva som skjer med pensjonen din etter dødsfall er avhengig av hvilken pensjonsavtale du har. Her er en forenklet oversikt over reglene på de vanligste produktene. For å få fullstendig oversikt må du lese i avtalens forsikringsbevis og forsikringsvilkår.

Innskuddspensjon og Pensjonskapitalbevis (PKB)

Dersom du har en innskuddspensjonsavtale gjennom din arbeidsgiver vil verdien av avtalen gå til dine etterlatte. Saldoen vil først bli brukt som “barnepensjon” til barn under 21 år. Dersom saldoen er større enn det som trengs for å sikre barn en årlig utbetaling lik folketrygdens grunnbeløp (G) frem til de er 21 år, brukes resten av saldoen til å sikre etterlattepensjon til ektefelle, samboer eller registrert partner i minst ti år. Resterende saldo vil utbetales som et engangsbeløp til dødsbo.

Ytelsespensjon, Hybridpensjon, Pensjonsbevis og Fripolise

Verdiene på disse produktene vil tilfalle forsikringskollektivet, altså andre med samme type avtale.

IPA

Saldo utbetales til den/de som du har registrert som begunstiget. Hvis ikke det er registrert begunstiget går saldo til andre kunder med samme avtale som deg, det såkalte forsikringskollektivet.

Pensjonssparekonto og Fondskonto

Pensjonssparekonto og fondskonto utbetales til begunstiget. Hvis det ikke finnes begunstiget utbetales forsikringssummen til ektefelle, deretter arvinger etter arveloven eller testament.

Individuell pensjonssparing (IPS) og LOfavør Pensjon

Saldoen vil bli brukt som “barnepensjon” til barn under 21 år. Dersom saldoen er større enn det som trengs for å sikre barn en årlig utbetaling lik folketrygdensgrunnbeløp (G) frem til de er 21 år, brukes resten av saldoen til å sikre etterlattepensjon til ektefelle, samboer eller registrert partner i minst ti år. Resterende saldo vil utbetales som et engangsbeløp til dødsbo.

Avtalefestet pensjon (AFP)

Avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor er en livsvarig utbetalingsavtale. Når du dør vil verdiene på avtalen tilfalle forsikringskollektivet, altså andre med samme type avtale.

Folketrygden

Folketrygden er ingen sparing i tradisjonell forstand, men for hvert år du jobber opparbeider du deg en pensjonsrettighet. Denne utgjør 18,1 prosent av inntekten din opp til 7,1 G. (G) betyr grunnbeløpet i folketrygden. Dersom du dør opphører folketrygden. Det utbetales ingen arv på disse pengene. Dersom du ønsker å lese mer om folketrygden kan du gjøre det på NAV sine hjemmesider.

Utbetaling av pensjon varierer fra type avtale og hvor avtalen er plassert, men de fleste pensjonsleverandørene utbetaler pensjonen innen den 20. i måneden. Noen pensjonsleverandører velger å betale ut tidligere i desember.

Les mer om utbetaling av pensjon

De aller fleste arbeidstakere kan starte utbetaling av sin pensjon fra dagen man fyller 62 år. Folketrygd, offentlig tjenestepensjon og obligatoriske tjenestepensjoner (OTP) fra private virksomheter tilbyr hel eller gradert uttak fra 62 år. Men husk at en tidlig start av pensjonsutbetalingen som regel vil gi mindre utbetalt i årlig pensjon.

Les mer om pensjon fra arbeidsgiver.

Pensjonskapitalbevis (ofte forkortet PKB) er et "bevis" på pensjonspenger du har opparbeidet deg i tidligere jobber du har hatt. Du får et bevis hver gang du slutter i en bedrift som har innskuddsbasert pensjonsordning. Det vil si at jobben sparer en fast prosent av lønn hver måned til pensjonen din.

Har du byttet jobb flere ganger er det sannsynlig at du har ett eller flere pensjonskapitalbevis. Hvor pensjonen din er plassert bestemmes av bedriften du jobber i, men når du slutter i jobben kan du velge å flytte pensjonskapitalbevisene dit du selv ønsker.

Pensjonskapitalbevisene kan tidligst utbetales ved 62 år og utbetales i minst 10 år.

Les mer og flytt pensjonskapitalbevis.

Registeret gir en oversikt over de foretak som distribuerer forsikringsselskapenes produkter. Det gir også en oversikt over daglige ledere og fagansvarlige i agentvirksomhetene, som utøver sin virksomhet i Norge. Les mer om agentregisteret for SpareBank 1 Forsikring her.

Hvis du som selvstendig næringsdrivende har en innskuddspensjonsavtale hos oss, kan du også få tilleggssparing med lavere forvaltningsgebyr i IPS og pensjonssparekonto hos oss.

Du registrerer SpareBank 1 Forsikring som din pensjonsleverandør i a-meldingen. Dette kan gjøres i lønnssystemet ditt.

Vårt organisasjonsnummer er 915 651 321.

Korrekt rapportering i a-meldingen er nødvendig for å unngå bøter, og for å sikre at dine ansatte  får riktig pensjon.

Prisen avhenger av antall ansatte og deres lønn. I tillegg til månedlige innskudd, må bedriften betale omkostninger. For å kunne regne ut prisen trenger vi litt informasjon om din bedrift og dine ansatte.

Minimum 2 % av lønn opp til 12 G skal settes av til pensjonssparing. 1G = 118.620 kroner.

OTP-ordningen inkluderer betalingsfritak hvis den ansatte blir arbeidsufør. 

I tillegg kan arbeidsgiver velge å knytte til uførepensjon, ektefellepensjon eller samboerpensjon og barnepensjon. 

Les mer om obligatorisk tjenestepensjon, OTP. 

Innskuddsfond er et fond bedriften kan bruke til å dekke fremtidige innbetalinger til pensjonsavtalen, som ordinære innskudd, kostnader, eller risikopremier. 

Hvis det er betalt inn for mye til pensjonsavtalen, overføres det overflødige beløpet automatisk til innskuddsfondet.

Ansatte som har sluttet vises fortsatt på ansattlisten hvis: 

• Bedriften ikke har meldt fra om at ansatte har sluttet.
• Det gjenstår innbetalinger til pensjonsordningen som må betales før den ansatte meldes ut.
• Det er startet en erstatningssak for å vurdere om den ansatte har krav på forsikringer fra oss. I slike tilfeller vil de forbli på avtalen til saken er ferdig behandlet.

Fakturaen varierer på grunn av endringer i lønn eller antall ansatte. For eksempel nyansettelser, ansatte som slutter, permisjoner, eller lønnsjusteringer.  

Den ansatte får en fast prosentsats av sluttlønnen utbetalt som pensjon.

Ytelsespensjon var den vanligste pensjonsordningen i privat sektor før obligatorisk tjenestepensjon ble innført i 2006. Ytelsespensjon er ikke lenger i salg.