Dette arbeidet kan du enten sette i gang med alene, eller du kan ta med deg noen gode kollegaer allerede fra starten av. Det viktigste er at du sørger for å sette av rikelig med tid til å virkelig fokusere på det dere skal gjøre, og å gjøre jobben så skikkelig som mulig.

Når du er klar til å sette i gang, jobb deg gjennom stegene, så kan vi love deg at du har ender opp med et godt grunnlag for bærekraftsarbeidet i bedriften.

Lykke til!

Først og fremst, finn ut hvilke lovkrav og forventninger bedriften må forholde seg til, og hvilke bedriften bør forholde seg til.

Det kan være greit å allerede fra starten av danne seg et bilde over hva bedriften faktisk er nødt til å rapportere på og forholde seg til.

Hva forventes og kravstilles av myndigheter, kunder og partnere? Dette kan være ulikt for hver bedrift, men er viktig å få kartlagt så tidlig som mulig i prosessen.

Et godt sted å starte er å sette deg inn i CSRD og hva dette betyr for din bedrift.

  Tegn opp bedriften:    

• Få med forretningsmodell, produkter/tjenester, ansatte, kunder, leverandører.
• Skissér alle ledd i verdikjeden så langt det går.
   

Utforsk og tegn opp bedriftens omgivelser:

• Hvordan påvirker dere og verdikjeden lokalsamfunnet, naturen og klimaet? 
• Hvilke råmaterialer brukes i produksjon, hvor kommer de fra og hvordan fremstilles de?
• Hva skjer med produktene når de er utbrukt? Kan de gjenbrukes? Tenk sirkulærøkonomi.
   

Involver interessenter:

• Snakk med ansatte, leverandører, kunder, lokalmiljøet, interesseorganisasjoner.
• Still spørsmål om deres syn på din bedrifts påvirkning.
   

Andre ting:

• Kommer du på andre ting? Prøv å få med alt. 
   

Denne prosessen er kjernen i bærekraftsarbeidet. Dette er en øvelse du bør gjenta med jevne mellomrom, og husk at det er ok å justere og legge til nye ting etter hvert som du lærer mer.

Finn ut hvor du tror dere har mest positiv og negativ påvirkning:

• Fremhev de produksjonsledd, produkter eller prosesser, eller temaer rundt bedriften din, som omhandler påvirkning på sosiale forhold, økonomiske forhold, og deretter for miljø- og klimamessige forhold.  
• Få med både positiv og negativ påvirkning. 

Denne prosessen, kalt enkel vesentlighetsanalyse, er nøkkelen til bærekraftsarbeidet og bør gjentas regelmessig. 

Få også konkrete data på egen påvirkning, for eksempel gjennom CO2-utslipp tilknyttet egen virksomhet. Uten å ha tall på eget klimaarbeid, er det vanskelig å kunne dokumentere forandring. Her kan et klimaregnskap være et godt verktøy.
 

Du kan også gjøre en dobbel vesentlighetsanalyse:

Du må da ikke bare se på hvordan din bedrift påvirker omgivelsene, men også motsatt vei, dvs. kartlegge hvordan bedriften blir påvirket av sine omgivelser. Det er her mye av risikoen for bedriftene ligger. Hva skjer for eksempel når fisken forsvinner, havet stiger, uværet øker, eller naturmangfoldet endres? Hvilke konsekvenser (både muligheter og risikoer) innebærer dette for bedriften?

Prioriter påvirkningen:

Ta for deg hver påvirkning fra forrige punkt, så spør du deg selv tre spørsmål:

1. Hvor alvorlig er denne påvirkningen?
2. Hvor mange påvirkes?
3. Kan en negativ påvirkning her rettes opp?

Etter denne øvelsen har du en prioritering mellom temaene du sannsynligvis har størst positiv og negativ påvirkning på. Da er den enkle oppskriften:

• Gjør mer av det bra og mindre av det dårlige, og begynn med nummer 1. 
• Noen tiltak er enkle å iverksette og kan ha stor symbolverdi, selv om de ikke er øverst på listen.
• Noen ting er vanskeligere, og da må du lage en plan for hvordan du skal få det til, dette kommer senere.

Et godt råd i denne prosessen er å ikke gape over for mye. 

Når du har funnet de viktigste temaene for din bedrift (og din bransje) er det lurt å lage noen retningslinjer (Code of Conduct).

Dersom bransjen du er i har stor risiko for sosial dumping, lag retningslinjer for hva du mener om det og hvordan du skal unngå det. Det samme innen miljø, klima eller økonomisk kriminalitet. Hva er lovene på området? Hva er de internasjonale konvensjonene?

Er din virksomhet rapporteringspliktig i henhold til CSRD, eller du vet at bedriften snart vil bli det bør du også sette deg inn i hvilke krav som gjelder for policyer og styringsdokumenter. 
 

Lag gode retningslinjer som er lette å forstå:

• Lån gjerne av andre, det er et poeng at retningslinjer er noenlunde like.
• Skriv klare, korte og forståelige retningslinjer for hvert tema.
• Gjør disse til en del av kontraktene deres med forretningspartnere, for eksempel underleverandører.

Lag en handlingsplan:

Ingen kan gjøre alt, alle kan gjøre noe. 

• Ta utgangspunkt i prioriteringene i punkt 5.
• For hver av disse, bli enige om hva som må gjøres, hva som er målet, hvem som skal gjøre det, og når det skal gjøres.
• Tenk realistisk, lag en plan som kan gjennomføres med de ressursene dere har i dag, og hold dere til den.
• Involver interessentene dine.

Kanskje kommer dere frem til at sertifiseringer kan være løsningen? Dette kan du lese mer om under "Nyttige verktøy" lengre nede på siden.
 

Forankre:

Det er de som eier ansvaret som må eie målene. Som regel er det her skoen trykker når man skal implementere bærekraft i en bedrift. 

• Sørg for at de som har myndighet til å gjennomføre tiltakene eier målene som er satt.
• Din oppgave er å sikre at det blir gjort og å støtte prosessen.
  

Det å være åpen og ærlig gjennom å gi informasjon til omverdenen er en veldig viktig del av bærekraftsarbeidet. Omfanget av dette kommer litt an på bedriftens størrelse, men med stadig nye lovkrav innenfor bærekraftsrapportering blir dette bare viktigere og viktigere for bedrifter (i alle størrelser) fremover.
 

Rammeverk for rapportering:

Fra regnskapsåret 2024 innførte EU sitt nye direktiv om bærekraftsrapportering, CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive), et rammeverk som skal sikre en mer meningsfylt og standardisert rapportering av bærekraftsinformasjon fra bedriftene, og gjelde for langt flere bedrifter enn tidligere. Alle børsnoterte selskaper og alle selskaper over 250 ansatte har nå rapporteringsplikt på dette.

Enn så lenge treffer CSRD for det meste større bedrifter direkte, men vil påvirke hele verdikjeder indirekte.

Det skjer samtidig mye endringer innenfor bærekraftsrapportering i tiden fremover, hvilke krav som stilles til bedriftene, og hvor mange bedrifter som påvirkes enten direkte eller indirekte. Det vil være smart av bedriften å følge litt ekstra godt med på dette.