Slik kommer du i gang med bærekraftsarbeidet
Finn ut hvilke grep du kan ta for å lykkes med bærekraftsarbeidet i din bedrift.
Når du har en grei forståelse om hva begrepet «bærekraft» innebærer og hva dette betyr for din bedrift, er det på tide å komme i gang med den morsomme delen!
Sett av tid og jobb deg gjennom stegene nedenfor.
Dette arbeidet kan du enten sette i gang med alene, eller du kan ta med deg noen gode kollegaer allerede fra starten av. Det viktigste er at du sørger for å sette av rikelig med tid til å virkelig fokusere på det dere skal gjøre, og å gjøre jobben så skikkelig som mulig.
Når du er klar til å sette i gang, jobb deg gjennom stegene, så kan vi love deg at du har ender opp med et godt grunnlag for bærekraftsarbeidet i bedriften.
Lykke til!
Først og fremst, finn ut hvilke lovkrav og forventninger bedriften må forholde seg til, og hvilke bedriften bør forholde seg til.
Det kan være greit å allerede fra starten av danne seg et bilde over hva bedriften faktisk er nødt til å rapportere på og forholde seg til.
Hva forventes og kravstilles av myndigheter, kunder og partnere? Dette kan være ulikt for hver bedrift, men er viktig å få kartlagt så tidlig som mulig i prosessen.
Et godt sted å starte er å sette deg inn i CSRD og hva dette betyr for din bedrift.
Tegn opp bedriften:
- Få med forretningsmodell, produkter/tjenester, ansatte, kunder, leverandører.
- Skissér alle ledd i verdikjeden så langt det går.
Utforsk og tegn opp bedriftens omgivelser:
- Hvordan påvirker dere og verdikjeden lokalsamfunnet, naturen og klimaet?
- Hvilke råmaterialer brukes i produksjon, hvor kommer de fra og hvordan fremstilles de?
- Hva skjer med produktene når de er utbrukt? Kan de gjenbrukes? Tenk sirkulærøkonomi.
Involver interessenter:
- Snakk med ansatte, leverandører, kunder, lokalmiljøet, interesseorganisasjoner.
- Still spørsmål om deres syn på din bedrifts påvirkning.
Andre ting:
- Kommer du på andre ting? Prøv å få med alt.
Denne prosessen er kjernen i bærekraftsarbeidet. Dette er en øvelse du bør gjenta med jevne mellomrom, og husk at det er ok å justere og legge til nye ting etter hvert som du lærer mer.
Finn ut hvor du tror dere har mest positiv og negativ påvirkning:
- Fremhev de produksjonsledd, produkter eller prosesser, eller temaer rundt bedriften din, som omhandler påvirkning på sosiale forhold, økonomiske forhold, og deretter for miljø- og klimamessige forhold.
- Få med både positiv og negativ påvirkning.
Denne prosessen, kalt enkel vesentlighetsanalyse, er nøkkelen til bærekraftsarbeidet og bør gjentas regelmessig.
Få også konkrete data på egen påvirkning, for eksempel gjennom CO2-utslipp tilknyttet egen virksomhet. Uten å ha tall på eget klimaarbeid, er det vanskelig å kunne dokumentere forandring. Her kan et klimaregnskap være et godt verktøy.
Du kan også gjøre en dobbel vesentlighetsanalyse:
Du må da ikke bare se på hvordan din bedrift påvirker omgivelsene, men også motsatt vei, dvs. kartlegge hvordan bedriften blir påvirket av sine omgivelser. Det er her mye av risikoen for bedriftene ligger. Hva skjer for eksempel når fisken forsvinner, havet stiger, uværet øker, eller naturmangfoldet endres? Hvilke konsekvenser (både muligheter og risikoer) innebærer dette for bedriften?
Prioriter påvirkningen:
Ta for deg hver påvirkning fra forrige punkt, så spør du deg selv tre spørsmål:
- Hvor alvorlig er denne påvirkningen?
- Hvor mange påvirkes?
- Kan en negativ påvirkning her rettes opp?
Etter denne øvelsen har du en prioritering mellom temaene du sannsynligvis har størst positiv og negativ påvirkning på. Da er den enkle oppskriften:
- Gjør mer av det bra og mindre av det dårlige, og begynn med nummer 1.
- Noen tiltak er enkle å iverksette og kan ha stor symbolverdi, selv om de ikke er øverst på listen.
- Noen ting er vanskeligere, og da må du lage en plan for hvordan du skal få det til, dette kommer senere.
Et godt råd i denne prosessen er å ikke gape over for mye.
Når du har funnet de viktigste temaene for din bedrift (og din bransje) er det lurt å lage noen retningslinjer (Code of Conduct).
Dersom bransjen du er i har stor risiko for sosial dumping, lag retningslinjer for hva du mener om det og hvordan du skal unngå det. Det samme innen miljø, klima eller økonomisk kriminalitet. Hva er lovene på området? Hva er de internasjonale konvensjonene?
Lag gode retningslinjer som er lette å forstå:
- Lån gjerne av andre, det er et poeng at retningslinjer er noenlunde like.
- Skriv klare, korte og forståelige retningslinjer for hvert tema.
- Gjør disse til en del av kontraktene deres med forretningspartnere, for eksempel underleverandører.
Lag en handlingsplan:
Ingen kan gjøre alt, alle kan gjøre noe.
- Ta utgangspunkt i prioriteringene i punkt 5.
- For hver av disse, bli enige om hva som må gjøres, hva som er målet, hvem som skal gjøre det, og når det skal gjøres.
- Tenk realistisk, lag en plan som kan gjennomføres med de ressursene dere har i dag, og hold dere til den.
- Involver interessentene dine.
Kanskje kommer dere frem til at sertifiseringer kan være løsningen? Dette kan du lese mer om under "Nyttige verktøy" lengre nede på siden.
Forankre:
Det er de som eier ansvaret som må eie målene. Som regel er det her skoen trykker når man skal implementere bærekraft i en bedrift.
- Sørg for at de som har myndighet til å gjennomføre tiltakene eier målene som er satt.
- Din oppgave er å sikre at det blir gjort og å støtte prosessen.
Det å være åpen og ærlig gjennom å gi informasjon til omverdenen er en veldig viktig del av bærekraftsarbeidet. Omfanget av dette kommer litt an på bedriftens størrelse, men med stadig nye lovkrav innenfor bærekraftsrapportering blir dette bare viktigere og viktigere for bedrifter (i alle størrelser) fremover.
Rammeverk for rapportering:
Fra regnskapsåret 2024 innførte EU sitt nye direktiv om bærekraftsrapportering, CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive), et rammeverk som skal sikre en mer meningsfylt og standardisert rapportering av bærekraftsinformasjon fra bedriftene, og gjelde for langt flere bedrifter enn tidligere. Alle børsnoterte selskaper og alle selskaper over 250 ansatte har nå rapporteringsplikt på dette.
Enn så lenge treffer CSRD for det meste større bedrifter direkte, men vil påvirke hele verdikjeder indirekte.
Det skjer samtidig mye endringer innenfor bærekraftsrapportering i tiden fremover, hvilke krav som stilles til bedriftene, og hvor mange bedrifter som påvirkes enten direkte eller indirekte. Det vil være smart av bedriften å følge litt ekstra godt med på dette.
Nyttige verktøy
Det finnes utallige verktøy som kan være nyttige i bærekraftsarbeidet for din bedrift. Her har vi samlet de viktigste.
Du bør kjenne til FNs veiledende prinsipper om næringsliv og menneskerettigheter, eller UNGP (UN Guidelines for Business and Human Rights).
Prinsippene forteller deg helt konkret hvordan du som bedrift skal forholde deg til menneskerettighetene som næringslivsaktør.
Det er også laget en norsk handlingsplan, og der omtales bedriftenes ansvar over 10 lettleste sider. De bør leses av alle.
OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper er et internasjonalt anerkjent rammeverk som fremmer ansvarlig næringsliv. Disse retningslinjene oppfordrer bedrifter til å respektere menneskerettigheter, arbeiderrettigheter og miljø, og motarbeide korrupsjon.
OECD samarbeider med sivilsamfunn, fagforeninger, myndigheter og næringsliv for å utarbeide informasjonsmateriell og veiledere tilpasset forskjellige bransjer. Norges kontaktpunkt har forenklet og oversatt flere av disse veilederne, inkludert en guide for aktsomhetsvurderinger, som er enkel å følge gjennom seks trinn. Norske myndigheter forventer at alle bedrifter kjenner til og følger disse retningslinjene.
OECD har også utviklet Ansvarlighetskompasset, som er et verktøy bedriften kan bruke for å få et oversiktsbilde over i hvor stor grad retningslinjene følges.
Dersom du tenker at bedriften du jobber i vil ha nytte av å melde seg inn i et nettverk eller en organisasjon på bærekraftsfeltet, bør du vurdere FNs Global Compact. Dette er verdens største initiativ for et bærekraftig og ansvarlig næringsliv.
Som norsk bedrift melder du deg inn i det norske nettverket. Der kommer du i kontakt med andre bedrifter som jobber med bærekraft, du får tilgang til seminarer og ulike grupper som initiativ som kan være aktuelle.
Global Compact har også en rekke ulike verktøy og hjelpemidler du kan bruke, som du finner åpent tilgjengelig på hjemmesiden.
Skift er et næringslivsdrevet klimainitiativ i Norge for bedrifter med ambisiøse bærekraftsmål.
Det finnes i hovedsak to typer sertifiseringer: sertifisering av driften deres, og sertifiseringer av produktene deres. Det finnes sertifiseringer innen alle deler av bærekraftsbegrepet. Så dersom dere for eksempel har stor miljø- og klimapåvirkning fra driften deres, så er miljøsertifisering av driften et veldig viktig virkemiddel for å redusere den påvirkningen.
For en oversikt over de mest brukte sertifiseringene i Norge, se Forbrukerrådets merkeoversikt.
Rammeverk og forkortelser
Det mangler ikke på rammeverk og forkortelser man bør kjenne til når man skal arbeide med bærekraft. Her er de viktigste.
Og lurer du på hva alle forkortelsene egentlig står for?
FNs bærekraftsmål
Du må kjenne til FNs bærekraftsmål, som ofte forkortes SDG på grunn av den engelske betegnelsen «Sustainable Development Goals».
Parisavtalen og andre viktige miljøavtaler
Det er viktig å kjenne til det globale miljø- og klimaarbeidet. Om den første miljøkonferansen i 1972. Brundtland-kommisjonen fra 1987, og Rio-konferansen fra 1992. Det er fint å ha hørt om Konvensjonen om biologisk mangfold, Klimakonvensjonen og hva COP er. Og til sist: COP 21 i Paris i 2015, der Parisavtalen ble vedtatt.
Det er også fint å vite at Norge har en Klimalov, vedtatt i 2017 og at det er forskjell på kvote- og ikke-kvotepliktig sektor. For Norges del kan det være fint å også kjenne til "Klimakur 2030", der offentlige aktører har utredet ulike tiltak og virkemidler som kan gi minst 50 prosent reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp i 2030. Og til sist regjeringens Klimaplan 2021-2030.
Menneskerettigheter
Menneskerettighetene er en viktig del av arbeidet med sosial bærekraft. Arbeidstakerrettighetene er en sentral del av menneskerettighetsregelverket, og er også globale. Av disse bør du i det minste kjenne til ILOs kjernekonvensjoner. ILO står for International Labour Organisation.
FNs veiledende prinsipper om næringsliv og menneskerettigheter (UNGP)
Et rammeverk vedtatt av FN i 2011 som beskriver hvordan bedrifter skal forholde seg til og respektere menneskerettighetene. Rammeverket omhandler blant annet hvordan bedrifter skal gjøre aktsomhetsvurderinger, både i egen drift og ellers i verdikjeden.
Les FNs veiledende prinsipper om næringsliv og menneskerettigheter (pdf)
Åpenhetsloven
Det blir et økende antall lover og regler på bærekraftsfeltet, blant annet Åpenhetsloven, vedtatt i 2021, som setter krav til bedrifters åpenhet om arbeid med menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
OECDs retningslinjer
OECD utviklet prinsipper for ansvarlig næringsliv i 1976. Dette er forventninger om at selskaper - uavhengig av størrelse, hvem som eier dem eller bransje – bidrar til bærekraftig utvikling, og samtidig bidrar til å håndtere og unngå negativ effekt som er forårsaket av egen virksomhet, leverandørkjeden eller forretningsforbindelser.
Dette skal man gjøre gjennom å utføre aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv, både i egen drift og verdikjede. OECD har også ulike veiledere for ulike bransjer.
Klimarisiko er den fysiske risikoen som kommer av et endret klima, og risikoen som overgangen til et lavutslippsamfunn skaper, i form av endret etterspørsel, teknologisk utvikling og regulatoriske krav.
TCFD er forkortelse for Task Force on Climate-related Financial Disclosures, et rammeverk som hjelper bedrifter å regne ut og rapportere om hvilke risiko klimaendringene representerer for bedriften.
EU la i 2019 frem The European Green Deal, som på norsk kalles EUs grønne giv. Målet er å gjøre Europa til den første klimanøytrale regionen i verden innen 2050 og er også et viktig virkemiddel for å oppnå FNs Bærekraftsmål.
En viktig del av Green Deal er handlingsplanen for bærekraftig finans. Formålet er å bruke «alle verktøy i verktøykassa» for å flytte penger fra ikke-bærekraftige aktiviteter, til bærekraftige aktiviteter. For å bestemme hva som er en bærekraftig aktivitet har EU laget et klassifiseringssystem, på engelsk kalt «taxonomy», og derfor ofte på norsk kalt «taksonomien».
Hva er ikke (godt) bærekraftsarbeid?
Bærekraftsarbeid er ikke veldedighet
Det handler ikke om å gi penger til et barnehjem eller støtte en innsamlingskampanje. Selvfølgelig er det viktig at bedrifter bruker av overskuddet sitt til å støtte gode formål. Men det er ikke bærekraftsarbeid. Grunnen til det er fordi det ikke handler om bedriftens virksomhet. Det handler ikke om å forsterke den positive påvirkning eller redusere den negative.
Bærekraftsarbeid kan ha helt feil fokus
Medieinteresse rundt et tema eller interesseorganisasjoners oppmerksomhet og fokus på et spesielt område, kan få bedrifter til å jobbe med helt andre bærekraftstema enn de burde. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe. Fokuser på de områdene som blir identifisert i analysen deres, og jobb godt med disse.
Lureri og grønnvasking
Det er heldigvis et fåtall bedrifter som bevisst lurer kunder, men skjønnmaling og uvitenhet er mer vanlig. Mange har nok litt feil fokus i bærekraftsarbeidet, og det er ikke uvanlig at bedrifter tenker mer på kortsiktig inntjening enn hvilke tiltak som gir den beste bærekraftige påvirkningen.
Når må bedriften din rapportere på bærekraft?
Noen selskaper begynner allerede regnskapsåret 2024, mens andre har litt bedre tid på seg.