Sjekke ute

Det er mange ting du kan gjøre ute for å forebygge skader på boligen din. Det kan være å sørge for at vann ledes vekk fra huset, sjekke tak og yttervegg, rake løv og måke snø. Dette bør gjøres med jevne mellomrom gjennom året.

 

IPhone i bukselomme.


Rense takrenner og nedløp

Hvorfor?

Velfungerende takrenner reduserer risiko for store skader på husvegg og rør.

I løpet av høsten og andre årstider kan løv, barnåler og gjørme samle seg i takrennene og danne en propp som tetter igjen nedløpsrøret. Dette gjør at ikke alt vann renner ned. Når vinteren kommer, kan vannet fryse og slå sprekker i røret. Vann som renner ut fra en ødelagt takrenne eller et ødelagt nedløp kan trenge inn i husveggen og forårsake vannskader på huset. Et ødelagt takrennesystem og vannskader på husveggen kan koste deg dyrt, men heldigvis er det lett for deg å rense takrenner og utløp for å forhindre disse skadene.

Hva trenger man? Stige, takrennerenser, gummihansker, liten spade eller plastflaske, pose

Denne oppgaven er viktigst på høsten, men kan gjerne gjøres hvert halvår. Sjekk om det ligger regnvann langs husveggen etter mye nedbør.

Hvordan?

  1. Bruk en stødig stige for å komme opp til takrenna.
    - Prøv å ikke lene deg for mye til sidene, men heller å flytte stigen ofte.
    - Eventuelt kan du bruke en takrennerenser med langt skaft fra bakken.
  2. Fjern løv, barnåler og annet som har havnet i takrenna eller i nedløpet med gummihansker og en liten spade og kast det i en pose.
    - Eventuelt kan du lage deg en «skuffe» ved å klippe av nederste del av en plastflaske.
    - Her er det lurt å begynne å skuffe der vannet renner ned i avløpet og jobbe seg bortover takrennen vekk fra nedløpet. På denne måten unngår du å dytte løv og skitt ned i avløpet, noe som muligens kan tette avløpet
    .
  3. Spyl takrenna med vann så alt av sand og gjørme forsvinner.
  4. Sjekk takrennene etter helning og groper for å se om vann samler seg.
  5. Sjekk festet og skjøtene på nedløpsrøret.
  6. Sjekk at vann ledes vekk fra huset.
    - Dette kan dobbeltsjekkes ved å gå ut i regnvær og sjekke om det er vannansamling nær husveggen og hvor vannet renner.
    - Følg vedlikeholdsrådet om å lede vann vekk fra huset.
Video placeholder image

Legg inn løvfanger i takrenna så løvet ikke faller ned i takrenna og tetter for regnvann.



Sørg for at vann ledes vekk fra huset

Hvorfor?

Unngå at vann trenger inn i huset.

Dersom vann renner ned fra takrenna og det blir mye liggende vann tett inntil husveggen etter nedbør, kan det på sikt skape store problemer for huset. Dersom dreneringen er gammel eller dårlig, eller skade på ytterveggen og grunnmur, kan regnvann trenge inn i huset og forårsake vannskader på vegg og gulv. Dette krever mye arbeid for å utbedre. Heldigvis er det noe du kangjøre for å lede vann vekk fra huset og hindre at vann legger seg inntil grunnmuren.

Hva trenger man? Bøyelige drensrør

Dersom du har asfalt rundt huset kan du vurdere å bytte til gjennomtrengelige flater som belegningsstein, grus eller singel for å la regnvann renne vekk fra huset og ned i grunnen.


Hvordan?

  1. Koble bøyelige drensrør til nedløpene som går ned til bakken og legg rørene ut på plenen eller i et blomsterbed noen meter vekk fra huset for å hindre at vann forblir ved grunnmuren.
  2. Sjekk helningen fra boligen og tilrettelegg for at fallet er vekk fra boligen.
    - Hvis du ser at helningen leder mot huset, anbefaler vi å flytte jordmasser og lage avskjæringsgrøfter, eventuelt å starte et større arbeid for å lede vann vekk fra huset. Da bør det kontaktes fagfolk.
    i) Ved større prosjekter må man ta hensyn til gjeldene regler for overvann fra Byggteknisk forskrift paragraf 13-11 Overvann (TEK 17).
  3. Sjekk dreneringen ved å ved å se etter tegn på at vann kommer inn i kjelleren.
    - Dette blir den samme oppgaven som å sjekke kjeller for fukt.
    - Du kan også kontakte fagfolk som går inn med kamera for å se i rørene i dreneringssystemet.
    - Dersom dreneringen er gammel, kan det være at den ikke tåler det våtere været vi opplever nå og at drenssystemet må skiftes. Dette krever fagfolk.
    - Levetiden til et dreneringssystem er variabel og kan være fra 20 år til 50 år.


Har du vannskade?

Dersom du oppdager at vann samles langs husveggen og skaper vannskader, anbefaler vi å kontakte fagfolk og følge rådene til Direktoratet for Byggkvalitet for å sikre en miljøvennlig og effektiv oppussing.



Sjekk taket

Hvorfor?

Et tett tak reduserer risiko for vann- og fuktskader.

I løpet av året kan dårlig vær skade eller bevege takstein og takpapp. Mose og annen vegetasjon kan vokse på takstein og lage sprekker og fuktskader. Å bytte taket kan virke som et stort prosjekt, men hvis du sjekker taket jevnlig og håndterer skader med en gang du finner dem, kan du være sikrere på at taket er i god stand og redusere både skade- og kostnadsomfanget.

Hva trenger man? Stige, sele eller sikkerhetsline

Vær forsiktig, tenk deg om og sørg for å sikre deg godt før du jobber i høyden. Bruk en stødig stige og god sele eller sikkerhetsline.


Hvordan?

  1. Se etter takstein som har sprukket, ligger skjevt og annet som ser feil ut fra bakkeplan.
  2. Bruk en stødig stige for å få komme høyere opp og få bedre oversikt.
    - Vær sikker på at du er egnet til å gå opp på taket selv og sikre deg godt.
    - Du kan eventuelt kontakte fagfolk som kan gjøre jobben med en lift.
  3. Fjern løv, mose og skitt som har samlet seg på taket.
  4. Se etter sprukne og løse takstein.
  5. Rett opp takstein som ligger skjevt og bytt sprukne takstein.
  6. Når du retter opp takstein, kan du løfte dem opp for å sjekke at underlagspappen er hel og fin.
  7. Sjekk at lektene (plankene taksteinen henger på) er i god behold.
  8. Sjekk at vindskiene (bordet som er festet langs kanten av taket) er hele, sitter godt og at malingen ikke flasser av.
    - Vindskienes funksjon er at det ikke skal drive inn vann. Vanninntrenging kan føre til sopp- og råteskader.
  9. Se etter fuglereir ved pipa og vurder behovet for å sette opp en fuglebeskyttelse.
  10. Sjekk tilstanden til pipa. Du kan bruke en skrutrekker for å se om fugen begynner å løsne og sjekke at pipebeslaget sitter godt fast og at det ikke er rust eller lekkasjepunkter på beslaget.
    - Vurder behovet for reparasjon av pipen. Dette bør du kontakte fagfolk for.

Har du skader på taket?

Dersom du oppdager skader på taket, anbefaler vi å kontakte fagfolk og følge rådene til Direktoratet for Byggkvalitet for å sikre en miljøvennlig og effektiv oppussing. Gjennomsnittsprisen for et nytt tak ligger på ca. 2.000 kroner per kvadratmeter takflate. Disse prisene inkluderer alle kostnader knyttet til prosjektet, både arbeidstimer og innkjøp av materialer.


Vil du sette opp et sparemål for å fikse taket?




Har du behov for å låne penger for å fikse taket?



Sjekk yttervegg og beslag over vinduer og dører

Hvorfor?

En yttervegg beskytter bærekonstruksjonen til huset.

Over tid kan maling begynne å flasse, ytterveggen bli fuktig og sopp og råte begynne å vokse. Slike skader kan oppstå over tid, og er ikke alltid like lett å se. Derfor er det lurt å jevnlig sjekke ytterveggen og beslag slik at du tidlig kan oppdage skadetegn. Slike typer skade kan ha stor påvirkning på husets bæreevne og lommeboka. Jo før man oppdager det, jo bedre.

Hva trenger man? Tynn og spiss kniv

Sjekk om det er mye vann ved kjellervinduer etter mye nedbør.

Hvordan?

  1. Ta en runde rundt huset og eventuelt garasjen for å se etter steder der den utvendige malingen har begynt å flasse av eller blitt matt.
  2. Sjekk den nedre delen av kledningen for sopp og råte.
    - Sopp og råte legger seg som et svart møkkete lag på veggen.
    - Det er lett å forveksle det med skitt og prøve å spyle det bort med høytrykkspyler, men det vil kun tilføre mer fuktighet.

    - Følg rådene for å rengjøre husvegg til sommeren.
  3. Stikk en tynn og spiss kniv eller lignende inn i treverket. Glir kniven lett inn er det et tegn på at treverket har begynt å råtne.
    - Noen ganger holder det å bytte enkeltbord, men hvis store områder er skadet av sopp og råte bør det vurderes å bytte hele kledningen.
    - Vi anbefaler å kontakte fagfolk før man setter i gang med å bytte kledning.
  4. Sjekk beslaget over vinduer og dører og se etter råte og muggvekst på veggpartiet under og rundt vinduet, døren og beslaget.
  5. Sjekk at det ikke vokser vegetasjon som mose, busker og trær på eller under kledningen.
    - Dette er spesielt viktig dersom det er vegetasjon i nærheten av huset.

Mal yttervegger og annet på utsiden av huset før malingens levetid utgår. Levetiden er avhengig av klima og type maling, men generell levetid er ca. 10-12 år. Når levetiden er over er ikke malingen tett. Dette kan føre til at treverket blir utsatt for fukt. Hus eldre enn 30 år burde ha en mer jevnlig sjekk enn en gang i året.


Har du skader på ytterveggen?

Dersom du oppdager skader på ytterveggen, anbefaler vi å kontakte fagfolk og følge rådene til Direktoratet for Byggkvalitet for å sikre en miljøvennlig og effektiv oppussing.



Sikre boligen mot skadedyr

Hvorfor?

Et hjem uten ødeleggelse og ubehag fra skadedyr.

Mus, rotter og andre skadedyr kan trenge inn i hjemmet og gjøre store skader. De kan gnage eller ødelegge treverk i vegger, gulv og tak, bite over ledninger, ødelegge møbler og tekstiler, spise av mat og bære med seg smittsomme sykdommer. I tillegg er det ubehagelig å ha skadedyr i hus. Det er heldigvis noen grep du kan gjøre selv for å forhindre at skadedyr føler seg velkomne til hjemmet ditt.

Hva trenger man? Speil, stålull, stållister, søppelposer, rake, beskjæringssaks, grensaks, stige, trillebår, hansker, feller


Hvordan?

  1. Sjekk om musebåndene, altså de tynne stållistene under kledningen, er i god stand og tetter sprekker og hull for å hindre mus og rotter i å komme inn.
    - Legg eventuelt nye stållister hvis de gamle er skadet eller ikke lagt på bra nok.
  2. Se etter sprekker og hull ved overgangen mellom grunnmur og nederste del av husveggen, områder der kabler og ledninger går gjennom husveggen og ved lufteluker, ventiler, sluk og kjellervinduer.
    - Bruk et speil for å se bedre hvis det er vanskelig å komme inn under husveggen.
  3. Tett alle sprekker og hull du har oppdaget med stålull, stålnetting eller stålplater.
  4. Rydd hagen og fjern vedstabler eller plankehauger hvor gnagerne kan gjemme seg.
    - Et tips er å ha minst mulig vegetasjon langs husveggene.
  5. Rydd vekk dyrefôr, kompost, fuglefrø, frukt og søppel fra hagen da det tiltrekker skadedyr.
  6. Rydd vekk stiger som står inntil huset, da dette kan hjelpe gnagere med å klatre inn i ventiler eller vinduer høyere opp på veggen.
  7. Beskjær trær som har lange grener inn mot huset, da dette kan hjelpe gnagere med å klatre inn i ventiler eller vinduer høyere opp på veggen.
  8. Sjekk at det ikke er hull i avfallsdunkene og at lokket alltid er tett.
  9. Dersom du oppdager at det har vært skadedyr i eller rundt hjemmet ditt, anbefaler vi å sette ut feller, ikke gift.
    - Barn kan få i seg gift som står ute, og husdyr kan spise på døde skadedyr som har spist gift og bli sekundærforgiftet.


Gjennomfør hagearbeid

Hvorfor?

En fin og sunn hage reduserer risikoen for skadedyr. 

I løpet av våren begynner hagen å vokse for fullt. Hvis frukttrær får vokse for mye kan det faktisk redusere frukttrærnes evne til å bære frukter. Frukttrær bør beskjæres for å stimulere utviklingen av frukt og for å hindre at vanlige sykdommer kommer inn i treet. Når trær og busker får vokse fritt kan det også gjøre skade på huset. En vilt voksende hage med nedfallsfrukt på bakken, komposthauger og vegetasjon inntil huset kan tiltrekke skadedyr som kan gjøre stor skade på huset. Heldigvis kan litt hagearbeid om våren redusere risiko for skader og sørge for at hagen er vakker og sunn.

Hva trenger man? Søppelposer, rake, beskjæringssaks, grensaks, stige, trillebår, hansker

Dette bør gjøres når gradestokken har kommet seg litt over null grader.


Hvordan?

  1. Beskjær frukttrær og andre trær og busker ved å kutte av nye smågreiner som peker oppover, døde greiner og store greiner som nærmer seg ledninger eller er nære husveggen.
    - En fin huskeregel er at greiner som peker oppover bærer lite eller ingen frukt, mens greiner som peker bortover eller svakt nedover bærer frukt.
    - Kutt av greinene helt inntil stammen eller greinen de vokser ut fra.
  2. Rydd vekk de avkuttede greinene.
  3. Rydd vekk annet skrot som søppel, gammelt løv, greiner, vedstabler, plankehauger eller store komposthauger i hage, fall og grøfter der gnagere kan gjemme seg.
    - Dersom du oppbevarer avfallet midlertidig i hagen, bør avfallshaugen være et lite stykke unna huset, og helst være der i så kort tid som mulig.


Vask husvegg, terrasse og gjerde 

 

 

Hvorfor?

En yttervegg beskytter bærekonstruksjonen til huset.

Over tid kan ytterveggen bli fuktig og de minste sprekker i veggen kan skape grobunn for sopp og råte. Det er ikke alltid lett å se slike skader før sopp og råte er godt i gang med å legge seg som et svart og skittent lag på kledningen. Derfor er det lurt å jevnlig sjekke ytterveggen, samt terrassen og gjerder, slik at man har mulighet til å oppdage skader raskt og redusere skadeomfanget og kostnader. Det samme for terrassen og gjerder. En real vask av utendørs treverk kan redusere risikoen for at sopp og råte vokser, i tillegg til at husvegg, terrasse og gjerder vil se så godt som nymalte ut igjen. Vask av treverk er også nødvendig før en eventuell malejobb! 

Hva trenger man? Hageslange, vann, vaskemiddel til trepanel, påføringsflaske, kost med forlengerskaft, hansker, beskyttelsesbriller 

Sopp og råte finnes typisk på den nedre delen av kledningen, ved beslag over vinduer og dører og ved dørkarmer. 


Hvordan?

  1. Spyl over veggen med en hageslange.
    - Vær forsiktig med bruk av høytrykkspyler da kraftig trykk kan skade trepanelet og vann kan komme inn i treverket.
  2. Bruk ønsket vaskemiddel tilpasset utendørs trepanel og påfør nedenfra og opp.
  3. Bruk en kost med forlengerskaft og skrubb veggen.
    - Pass på at du holder det fuktig underveis – legg på mer såpe ved behov.
  4. Bruk hageslangen til å spyle av såpen ovenfra og ned, og la veggen tørke godt før videre behandling (hvis du f.eks. skal male).
  5. Spyl garasjeporten med hageslange for å få vekk det meste av skitt som har lagt seg.
    - Ikke bruk høytrykkspyler.
  6. Vask porten med en svamp og mildt såpevann som Zalo.
    - Sterke vaskemidler kan skade overflatebehandlingen.
  7. Poler eller voks garasjeporten dersom din garasjeport har belegg som tåler den type behandling.
  8. Spyl terrasse og gjerder med hageslangen.
  9. Bruk passende rengjøringsmiddel og påfør med en kost eller svamp.
  10. Skyll med hageslange.


Gjennomfør årets malejobb 

Hvorfor?

Et fint maleresultat som varer og beskytter ytterveggen.

Over tid kan maling begynne å flasse, ytterveggen bli fuktig, og sopp og råte begynne å vokse. Slike skader er ikke alltid like lett å se, og de kan påvirke isolasjonen i veggen og bæreevnen til huset. Derfor er det lurt å jevnlig sjekke og vaske ytterveggen for å tidlig oppdage skadetegn, og male på nytt når maling flasser eller når levetiden til malingen nærmer seg slutten. 

Hva trenger man? Skrape, dekkplast eller noe annet til å dekke med, rørepinne, grunning, maling, rulle, pensler, forlengerskaft, wipes til flekkfjerning på hender og overflate, maleklær som tåler å få malingssøl på seg, malehansker 

Det er best å male når det er overskyet eller akkurat har blitt skygge på den siden det skal males! Stekende sol gjør at malingen tørker for fort. Begynn å male når du vet at det skal være opphold.

Hvordan?

  1. Se etter steder der malingen har begynt å flasse av eller har blitt matt.
  2. Mål fukt i treverket ved å putte de to piggene i fuktmåleren inn i treverket.
    - Fuktmålere kan ofte lånes der man kjøper maling.
    - Hvis det er lenge siden det har regnet, og treverket likevel ikke blir tørt nok, bør du sjekke om du har et problem med fukt som trenger inn i treverket fra innsiden.
  3. Vask ytterveggen før du maler.
    - Følg vedlikeholdsoppgaven «Vask husvegg, terrasse og gjerde» dersom du ikke allerede har gjort det. Hvis man maler oppå et skittent treverk, kan man få dårlig vedheft og et mindre pent resultat.
  4. Bruk en skrape for å skrape av maling som har flasset av.
  5. Dekk til flater der du ikke vil ha maling, som terrassegulv, takrenner og nedløpsrør.
  6. Grunn endeveen (under og nederst på panelbordet) flere ganger til treverket slutter å trekke til seg grunningen.
  7. Påfør grunning på områdene som har blitt skrapet og vent til det tørker.
  8. Mal ytterveggen. Begynn med å male detaljer ved taket, deretter mal selve veggen og til slutt mindre flater som vinduskarmer.
    - Vær nøye med at malingen ikke renner nedover.
  9. Pakk de brukte penslene i plast eller vask dem mens malingen tørker.
  10. Mal et nytt strøk på samme måte som tidligere: først detaljer ved taket, så veggen og mindre flater.
  11. Vask pensler og rydd vekk det du har dekket til med.

Tips

Vent med å male til treverket har lav nok fuktighet. På mange typer maling står det at maks fuktighet i treverket skal være 18 vektprosent, men vi anbefaler å vente til fuktigheten er nede i 15 for å sikre deg mot avvik i måleren. Normale panelbord er tørre nok for maling etter én til to dager med sommersol.
Mal yttervegger og annet på utsiden av huset før malingens levetid utgår. Levetiden er avhengig av klima og type maling, men generell levetid er ca. 10-12 år. Når levetiden er over, er ikke malingen tett. Dette kan føre til at treverket blir utsatt for fukt.



Rak løv

Hvorfor?

Sunnere plen og mindre mosevekst.

Når trær feller blader om høsten, legger de seg som et lag over plenen. Det er ikke bra for plenen å ha det laget over seg. Det vanligste er å rake det sammen i store hauger. Blir slike hauger liggende for lenge, kan det skade plenen under, tiltrekke skadedyr, og du kan risikere at bladene blåser ut av haugen slik at du må rake de sammen på nytt. Heldigvis finnes det grep du kan gjøre for å redusere rakejobben og samtidig gi næring til plenen.

Hva trenger man? Rake, søppelposer, gressklipper 

Ikke bruk gressklipperen når det regner eller er altfor fuktig.


Hvordan?

  1. Rak løv i hauger og putt løvet i søppelposer hvis du har mye løv i hagen og det ligger i tykke lag. 
  2. Sett gressklipperen på det høyeste klippenivået (slik at det klipper minst mulig) og gå over plenen med gressklipperen.
    - Dette gjør at løvet blir malt i mindre biter som legger seg mellom grasstråene og lettere blir tilgjengelig som næring.
    - Merk at du ikke skal bruke oppsamleren til gressklipperen, da løvet skal ligge igjen på plenen i mindre biter.


Rengjør garasje/garasjeport 

Hvorfor?

Knirkefri og holdbar garasjeport.

Når det går mot vinter og kaldere temperaturer, trenger garasjeporten litt ekstra oppmerksomhet. Fjærer og andre metallmekanismer er spesielt utsatt når det blir kaldt og de kan ofte trekke seg sammen og bli ødelagt hvis de allerede er slitt. Vedlikehold og vinterklargjøring av garasjeporten kan øke portens levetid, og i tillegg slipper du irriterende knirkelyder. Om vinteren er det også mulig at snø og is kan skade mekanismene og selve garasjeporten, men heldigvis er det enkelt å forberede seg før kulden kommer og være klar over hva man bør se etter igjennom vinteren.

Hva trenger man? Mikrofiberklut, sprayfett, tetningslister

Måk snø vekk fra garasjeporten. Hvis snøen fryser til is kan den både skade garasjeporten og gjøre det vanskelig å åpne og lukke porten.

Hvordan?

  1. Ta en visuell sjekk for å se om fjærer og andre metallmekanismer har skader eller er ødelagt. Du kan også sjekke dette ved å se om bevegelsene er brå eller rykkete når du åpner eller lukker garasjeporten.
  2. Vask alle mekanismer som skinner, fjærer, beslag og hjulakslinger så det ikke er skitt på dem 
  3. Smør sprayfett på alle mekanismene.
    - Unngå oljebaserte produkter da disse fungerer som avfettingsmidler og ikke fungerer godt ved lave temperaturer. Bruk sprayfett som fungerer innenfor -30 til +50 grader og som holder seg flytende.
  4. Ha en klut klar til å tørke hvis du søler med fettet.
  5. Sving dørene og beveg mekanismene frem og tilbake for å sjekke at nok fett har blitt påført og at det sprer seg.
  6. Sjekk om tetningslisten er tørr, slitt eller flatklemt.
    - Dersom du ikke har tetningslist på garasjeporten, bør du kjøpe inn nye lister.
  7. Sjekk om tetningslisten ved portens underkant er tett ved å kjenne med hånden om det er kaldt eller trekker, eller ved å holde flammen til en fyrstikk eller lighter forsiktig ved portens underkant for å se om det blafrer. Hvis det er utett og trekker, bør du bytte ut tetningslistene.
  8. Monter eller bytt ut tetningslisten på underkanten av porten.
  9. Tørk bort all fukt og dugg du ser slik at det ikke fryser til is når temperaturen faller.
  10. Rydd i garasjen og sørg for at ting du ikke vil skal bli ødelagt står på hyller eller forhøyet.

Sjekk mekanismer og mellom panelene på porten jevnlig for å avdekke og fjerne is. Vær varsom hvis du bruker kraftige varmekilder som hårføner for å smelte isen, da metallmekanismene kan overopphete. Husk å tørke vekk fukt som dannes slik at det ikke fryser igjen.



Sjekk om det lekker vann fra utvendig varmepumpe 

Hvorfor?

Utnytt varmepumpen og unngå vannskader.

En del av varmepumpen er festet utenfor huset, og i løpet av året kan det samle seg vegetasjon, løv, snø og annet på eller rundt varmepumpen. Dette kan redusere pumpens ytelsesevne. Det er normalt at mellom to og ti liter vann renner ut fra utedelen i løpet av et døgn, spesielt på kaldere dager. Vann som fryser til is langs ytterveggen kan skape fuktproblemer og vannskader på ytterveggen. Heldigvis kan du forebygge dette ved å sjekke utedelen til varmepumpen med jevne mellomrom.

Hva trenger man? Lunkent vann, klut

Hvordan?

  1. Sjekk at utedelen av varmepumpen ikke er tildekket av løv, snø, is eller annen vegetasjon og at det er nok luft rundt varmepumpen, spesielt foran.
  2. Fjern alt av skitt, løv, snø og is fra varmepumpen ved å børste vekke eller bruke lunkent vann.
  3. Tørk varmepumpen så det ikke ligger igjen vann på den som kan fryse.
  4. Sjekk om det har lekket vann fra varmepumpen og at vann ledes vekk fra husveggen.

Trenger du varmepumpe?

Dersom du ikke har varmepumpe, men ønsker å få det installert, anbefaler vi å kontakte fagfolk og følge rådene til Direktoratet for Byggkvalitet for å sikre en miljøvennlig og effektiv oppussing.



Diverse forberedelser før vinteren 

Hvorfor?

Unngå vannskader og forleng levetiden på utstyr og utemøbler.

Om vinteren faller temperaturen, og snø og is kan skape problemer. Selv frostsikre utekraner kan gi vannskader på ytterveggen dersom hageslangen ikke er koblet av i spesielt kalde perioder. I tillegg kan det oppstå skader på utstyr som gressklippere, maling og utemøbler dersom det ikke bæres inn eller dekkes til godt før vinteren. Det går raskt å gjøre enkle forberedelser før vinteren, og du kan spare mye på å ta godt vare på tingene dine.

Hva trenger man? Oppbevaringsplass, klut 


Hvordan?

  1. Bær inn balkongmøbler, malingsspann og andre ting som kan ta skade av snø og frost 
    - Selv om ting er laget for å tåle frost og vinter kan det forlenge utstyrets levetid å slippe og stå ute om vinteren.
  2. Steng utekraner ved å skru igjen innvendig stoppekran og slipp ut vannet.
  3. Sørg for at vannet renner vekk fra huset.
  4. Fjern hageslangen fra utvendig kran og legg den inn.
  5. Lad opp robotgressklipperen på hjemstasjone.
  6. Trekk ut kabler og ledninger til robotgressklipperen.
  7. Plukk av gress og tørk gressklipperen med en tørr klut eller fille.
    - Ikke bruk vann, det kan skade elektronikken på gressklipperen.
  8. Sett robotgressklipperen et frostfritt sted over vinteren.
  9. Lad robotgressklipperen én gang i løpet av vinteren for å forlenge levetiden på batteriene.


Måk snø ved behov

Hvorfor?

Unngå fuktskader på kledningen.

Når det snør mye, er det nødvendig å måke innkjørsel og foran dører. Hvis man måker snøen inn mot hus- eller garasjeveggen kan det føre til fuktskader på kledningen og i karmer, og når snøen smelter kan man risikere å få små vanndammer helt inntil husveggen. Snø på balkonger kan også gi fuktskader på vegg og karmer, og mye snø på taket kan belaste konstruksjonen til huset og også føre til vannskader på tak og loft. Med enkle grep kan du unngå slike skader.

Hva trenger man? Snøskuffe 

Hvis huset du bor i ble bygd mellom 1949 og 1979 og har en lett takkonstruksjon, bør taket måkes når snøen blir en halv meter. Dersom snøen er våt, bør det ikke være mer enn 40 cm snø på taket.


Hvordan?

  1. Måk snø på bakken vekk fra husets vegger så fort det begynner å snø, før snøen blir tung.
  2. Måk snø vekk fra verandadører og av verandaer og balkonger.
  3. Følg med på snømengden på taket og vurder behovet for å måke.
    - Hvis du hører knirkelyder og smell i bærekonstruksjonen til huset, eller hvis dører og vinduer er tregere å åpne enn vanlig, kan det bety at du bør måke vekk snø fra taket.
  4. Følg med på snømengden på hytta og måk snø dersom snømengden blir for stor.
    - Få hyttenaboer til å gi beskjed om snømengden hvis du ikke har mulighet til å sjekke selv.

Nyttig om forsikring

Du er selv ansvarlig for å vedlikeholde hjemmet ditt og melde inn skader med en gang du ser forhold i hjemmet ditt som ikke er som det skal. Vi anbefaler å jevnlig gjøre vedlikeholdsarbeid slik at du har god kontroll på feil, mangler og slitasje som kan oppstå.

På denne måten reduserer du skadeomfanget og kan unngå større konsekvenser som skadedyr, fukt- og vannskader kan føre til. Dersom det oppstår plutselige skader, selv om du er flink til å gjøre vedlikeholdsarbeid, kan forsikringen dekke skadene.  Ved vannskader på grunn av utett tak eller yttervegg, kan toppdekningen til husforsikringen vår dekke skadene.

Merk at taket må være under 40 år for at vannskadene skal dekkes. Takets alder avhenger av når man sist byttet hele taket. Hvis du oppdager at skadedyr har gjort skader på huset, selv om du er flink til å vedlikeholde, kan toppdekningen til husforsikringen vår dekke skadene. Skader fra innsekter, sopp og råte dekkes dersom du har vår topp innboforsikring og tilleggsdekningen for sopp og råte.   

Logg inn for å se hvilke forsikringer du har i dag

Les mer og kjøp eller oppgrader husforsikring

Les mer og kjøp eller oppgrader innboforsikring

Les mer og kjøp tilleggsdekning for sopp og råte