Mottakere av Samfunnsløftets kunstnerstipend 2024

Mari Bø, Tromsø 

Scenekunst

Mari Bø er en allsidig scenekunstner og koreograf, som arbeider med lyder, teksturer og bevegelser knyttet til kroppen. Med en master i Fine Art og en bachelor i samtidsdans, har hun jobbet frilans i Nord-Norge siden 2012. Kunstneren utforsker samspillet mellom lyd og bevegelse, med fokus på kjønn og samfunnstendenser. Hennes arbeider inkluderer performance, video, foto og veving. Etter å ha blitt mor for første gang i 2021, er morsrollen et nytt, kunstnerisk tema. 

Prosjektet hun skal jobbe med framover, har tittel «Kroppsvev», og er et tverrfaglig prosjekt som utforsker morsrollen gjennom veving, lyd og bevegelse. Prosjektet undersøker oppløsning og å sitte fast, relatert til kjærlighet og identitet. Arbeidet involverer også tett samarbeid med flere øvrige kunstnere i landsdelen. 

Kristine Myhre Tunheim, Tromsø

Scenekunst

Kristine Myhre Tunheim har siden 2010 drevet Rimfrost produksjoner som kunstnerisk leder og styreleder. Kompaniet, som nå drives fra Tromsø, har produsert flere prisnominerte forestillinger. Kristine er utdannet skuespiller og kombinerer egne produksjoner med frilansarbeid og jobben som sykehusklovn.

I Rimfrost fungerer Kristine som produserende skuespiller, hvor hun utvikler idéer og styrer prosjektene fra idé til gjennomføring. Rimfrost har mottatt flere priser, inkludert Heddaprisen for beste barneforestilling i 2018 og beste forestilling for ungdom i 2024.

Som kunstner mener hun at scenekunst er en viktig stemme i samfunnet, og at det har stor betydning å løfte ulike perspektiver og komplekse problemstillinger. På denne måten setter scenekunsten dagsorden, skaper debatter og synligjør viktige temaer gjennom forestillinger.

Med kunstnerstipendet ønsker Kristine å utforske regirollen for å forløse et større kunstnerisk potensial i seg selv og Rimfrost. Prosjektet «Annen meg» vil kombinere konsertform og fortellerteater, med live musikk som styrer dramaturgien. Forestillingen handler om ungdom som ønsker å leve et annet liv og utforsker temaer som hemmeligheter, sårbarhet og tabu.

Mathilde Caeyers, Tromsø

Scenekunst 

Mathilde er koreograf og har siden 2018 skapt fem koreografiske verk hvor dansen har tett dialog med installasjonskunsten. Hennes praksis tar utgangspunkt i science-fiction-metoden, hvor hypotetiske fremtidsscenarioer åpner opp refleksjonsrom rundt samtiden. Tematikk rundt menneskelig eksistens, fri vilje og bevissthet, er gjennomgående i verkene hennes. Mathilde er, i tillegg til eget kunstnerskap, sentral i nettverkene som jobber for kunstnerne i Nord-Norge, både som nettverkskoordinator i Davvi og som styreleder i FNND. 

Med stipendet skal Mathilde utvikle tekst og koreografi til prosjektet «Solaris?», en samtidsdansforestilling som tar publikum med på en vandring gjennom skogen for å møte tilsynelatende utenomjordisk liv. Forestillingen trekker paralleller mellom Stanislaw Lems roman Solaris og dagens menneskesentrerte syn på virkeligheten. 

Sammen med en poet og en dramatiker, vil hun skrive manus som publikum skal høre på gjennom hodetelefoner. Tekst og koreografi vil utvikles i samsvar med hverandre, med fokus på interaktivitet hos publikum. Premiere er planlagt i løpet av 2025.

Kine Helene Kvalvik Eliassen, Tromsø 

Scenekunst

Kine har jobbet målrettet med scenekunst i en årrekke, både gjennom egne produksjoner og som en del av et ensemble. Hun har en bachelorgrad i skuespill fra Høyskolen Kristiania, uteksaminert i 2021. Siden da har hun jobbet som skuespiller ved Hålogaland Teater, noe som har gitt allsidig erfaring. Kine produserer også egne forestillinger og har vært medskapende i flere produksjoner.

Hun startet teaterkompaniet Spektakle teater sammen med to andre kunstnere. Deres visjon er å skape engasjerende og gjenkjennelig teater som reflekterer samtiden, spesielt for unge voksne i Nord-Norge. Hun verdsetter tilhørighet og muligheten til kunstnerisk utvikling hun opplevde på hjemstedet Andøya, noe som har formet henne som en selvdreven og ambisiøs skuespiller.

Med prosjektet «Et moderne spel om Haugnes» (arbeidstittel) ønsker hun å utfordre seg selv som skaper, skuespiller og produsent. Hun vil fordype seg i spel som teaterform og styrke sin kompetanse som skapende scenekunstner. Forestillingen er basert på den sanne historien om tvangsflyttingen på Haugnes på Andøya på 1950-tallet, og utforsker temaer som identitet og maktstrukturer. Prosjektet vil inkludere lokalsamfunnet og gi innsikt i lokalhistorien, og skal gjennomføres på Andøya.

Ved å skape en moderne og dramatisk teaterforestilling – pakket inn i en tradisjonell teaterform som spel er – ønsker hun å tilby både barn og voksne i alle aldre et innholdsrikt kulturtilbud som i tillegg til å underholde, også gir innsikt i lokalhistorien og maktstrukturer. 

Mathias Nyhagen Asplund, Bodø

Scenekunst 

Mathias arbeider som skuespiller, regissør og dramatiker. Han er utdannet skuespiller fra Royal Central School of Speech and Drama med en BA fra 2014. Etter å ha jobbet i scenekunstfeltet og som forfatter i London, flyttet han tilbake til Bodø i 2020. Siden da har han bidratt til å løfte teatermiljøet i byen og realisere flere prosjekter i regionen. Med kunstnerstipendet ønsker han å fordype seg i egne scenekunstprosjekter og skape arbeid med sterk kvalitet og egenart. 

Han har ambisjoner om å skape nye og egenartede formspråk gjennom sitt teaterkompani, Antistrofe. I 2023 skapte de sitt første arbeid, monologen «Sluttstykke», som han skrev og fremførte sammen med en danser. Han har også vært med i en rekke samarbeidsprosjekter, blant annet med Salten Friteater og improgruppen Hjerneteppe. Han har jobbet for å bygge opp scenekunstmiljøet i Bodø, blant annet gjennom visningsforumet «Prosess» og sitt verv i Bodø Kulturkollektiv.

Gjennom prosjektperioden ønsker han å utvikle seg både som dramatiker og skuespiller. Etter å ha gitt ut tre bøker de siste årene, ønsker han å gå dypere inn i dramatikken med prosjektet «Korleis var du», som handler om relasjoner mellom mennesker. Stykket følger to karakterer som endrer seg over tid og gestalter flere familiemedlemmer. Gjennom hverdagslige samtaler rettet mot publikum utforsker stykket temaer som endring og tap. Som dramatiker er Mathias interessert i å skrive noe nært og tidløst, samtidig som det utfordrer og har intensitet og drivkraft i seg. 

Marita Isobel Solberg, Samuelsberg

Annet (musikk (stemme, komposisjon) / performancekunst)

Marita er sanger og visuell kunstner, som skaper musikk og visuelle kunstprosjekter som spenner fra performance-konserter til keramiske skulpturer. Hennes intensjon er å utfordre både publikum og seg selv, og skape dype, forførende og konfronterende opplevelser. Hun er oppvokst i en region med rik kulturell bakgrunn, og har vært omgitt av objekter nært knyttet til natur, håndverk og sesongbasert arbeid. Regionen huser både samisk, svensk, kvensk og norsk kultur. Denne bakgrunnen er viktig i det materielle og immaterielle arkivet hun benytter i sin kunstneriske utfoldelse. Hun har studert ved Kunsthøgskolen i Oslo og har hatt prosjekter blant annet i Canada, Grønland og Finland. Hennes hovedfokus ligger i det sirkumpolare nord, og hennes siste prosjekt Gođđi / Vever / Weaver kombinerte performancekunst og sang.

I stipendperioden ønsker hun å utvikle sin stemme og utforske gamle sangteknikker som overtonesang, strupesang og joik. Hun vil samarbeide med veiledere og besøke institusjoner og museer relatert til vokale uttrykk. Gjennom denne egenutviklingen vil hun få et større spekter som kunstner, som igjen vil føre til nye komposisjoner for performance- og konsertprosjekter.

Hilde Skancke Pedersen, Kautokeino

Billedkunst

Kunstnerskapet til Hilde er preget av hennes samisk-norske tilhørighet og naturen i Finnmark. Hun tematiserer mennesket som en del av naturen og belyser overlevelsen av skjørt liv i en karrig egn. Hennes verk uttrykker ofte politiske temaer på en subtil måte.

Hun har arbeidet mye med scenografi for scene og TV, noe som har gitt henne mot til å arbeide i store formater og med ulike materialer. Hun bruker ofte gjenbruksmaterialer, som i sitt offentlige kunstprosjekt ved Alta omsorgssenter (2020) og utstillingen Vuoiŋŋastat – Åndedrag (2021–2022). Hennes kunst har vekket interesse nasjonalt og internasjonalt, med utstillinger i blant annet SOFT galleri i Oslo, Kochi Muziris Biennale i India, og Kunsthaus Hamburg.

Hildes nyeste offentlige verk er «Mare amicus, boreas domus/ Havet min venn, nordavinden mitt hjem» ved Hammerfest sykehus (2024). Hun har også en aktuell utstilling, «Johtin – Vandre», ved Alta museum.

I stipendperioden ønsker hun å forske videre på bruken av gjenbruksmaterialer i billedkunst. Hun vil skaffe materialer gjennom research og samtaler, og eksperimentere med hvordan de kan brukes i kunsten. Målet er å skape nye uttrykk og fortellinger gjennom disse materialene. 

Marianne Bjørnmyr, Bodø  

Billedkunst 

Marianne har jobbet fulltid som visuell kunstner siden 2012, med fotografi som hovedmedium. Etter å ha fullført sin mastergrad i London, har hun siden 2016 vært basert i Bodø. Hennes kunstneriske praksis utforsker skjæringspunktet mellom fotografi, historie, materiell kultur, vitenskap, autentisitet og dokumentasjon, hovedsakelig gjennom analogt fotografi og støpte objekter. Hennes formål som kunstner er å skape interesse ved kompleksiteten rundt formingen av den dokumenterte historien.

Marianne har gjennomført flere større kunstprosjekter og utstillinger, samt publisert tre fotobøker. Soloutstillinger inkluderer Bodø Biennale (2024), MELK galleri, Oslo (2022), og Stormen Kunst/Dajjda (2021). Hun har også deltatt i gruppeutstillinger som Riga Photography Biennale (2023) og representert ved messer som Chart i København og Unseen i Amsterdam.

Prosjektet hun skal jobbe med framover, har fått arbeidstittelen «Cupaloy». Dette skal resultere i en fotobok med over 200 fotografier, planlagt utgitt i 2026. Prosjektet utforsker dilemmaer rundt arkiv, historiske beretninger, atferd og tilfeldigheter, og presenteres som et arkiv med «hendelser som nesten skjedde». I løpet av prosjektperioden ønsker hun å utvikle tekniske ferdigheter innen 3D-modellering, støping og analogt arbeid i mørkerom.

Stian Hansen, Bodø 

Billedkunst

Stian er født og oppvokst i Bodø. Etter å ha fullført en bachelorgrad ved Kunstakademiet i Oslo (2016), fortsatte han utdanningen ved Städelschule i Frankfurt under Tobias Rehberger, og oppnådde graden Meisterschüler (2019). Han returnerte til Bodø og etablerte et atelier, hvor han arbeider som kunstner på heltid og som kurator for Stormen kunst/dájdda.

Hans kunstneriske praksis utforsker maleriets mediespesifikke problemstillinger, med fokus på to-dimensjonalitet, illusorisk potensial og fysisk eksistens i rommet. Gjennom installasjoner som kombinerer maleri og skulptur, skaper han romlige komposisjoner som aktiverer betrakteren.

I stipendperioden vil han fordype seg i arbeid med ull, et materiale med rik håndverkstradisjon. Prosjektet vil utforske ullens visuelle, taktile og konseptuelle potensial, og hvordan det kan integreres i maleriet. Han ønsker å utforske dynamikken mellom det ytre og indre, offentlige og private, samt det organiske og strukturerte. Gjennom teknikker som nålefilting og toving, samt plantefarging, vil han utvikle abstrakte arbeider som utfordrer og utvider forståelsen av landskaps- og stillebensjangeren.

Tanya Busse, Tromsø

Billedkunst

Tanya er en visuell kunstner som arbeider med film, installasjon og fotografi, basert i Tromsø. Hennes arbeid utforsker dyp tid, usynlig arkitektur og hvordan makt produseres og formidles gjennom materialer, relasjoner og geografi. Hennes prosess inkluderer ofte arbeid utenfor studio, hvor utbyttet er avhengig av de interaksjoner som skjer på stedet og gjennom kameralinsa. 

Hun er også meddirektør for Mondo Books og New Mineral Collective.

Hennes praksis fokuserer på landskapspolitikk og utvinningsindustrier, og hun ser kunst som et verktøy for å skape alternative narrativer og stille spørsmål ved fremtiden. Verk som “Wind Sings To Wire" og "The Poets Antidote" eksemplifiserer hennes kritiske lesning av landskap og utforsker temaer som hvordan arktisk økologi sameksisterer med globalisering, gruvedrift og militærindustri.

Prosjektet hun skal gjennomføre, er et ettårig forskningsprosjekt som følger en kvinnelig motorsykkelgjeng gjennom utvinnings- og industriområder i Nord-Norge. Målet er både å utforske moderne utvinningsparadigmer og utvikle teknisk kompetanse innen mellomformat analog fotografi. Prosjektet vil skape en motfortelling – en feministisk utopi som utforsker kollektiv glede og omsorg for planeten.

Marsil Andelov Al-Mahamid, Tromsø

Billedkunst

Marsil er en kunstner basert i Tromsø med serbisk-syrisk bakgrunn, kjent for sitt arbeid innen broderi, video og sosial skulptur. Hans kunst utforsker krigsminner og identitet, inspirert av hans flerkulturelle bakgrunn. Han er aktivt engasjert i kunstverdenen gjennom ulike gruppe- og soloutstillinger og kunstprosjekter i Norge og internasjonalt.

Siden 2017 har Marsil arrangert gratis broderiverksteder. Disse startet som en del av UiT-prosjektet Cit-egration, som knyttet syriske flyktninger til lokalbefolkningen. Over 500 personer fra 35 land har deltatt i 70 verksteder.

Sommeren 2020 hadde Marsil en alvorlig ulykke på fjellet Hamperokken nær Tromsø. Han falt 80 meter ned en isete skråning. Etter 18 dager i koma våknet han med hukommelsestap og måtte lære å snakke, gå og tenke på nytt. Han har siden jobbet med å helbrede seg selv.

Å skape kunst inspirert av ulykken er hans måte å formidle motstandskraft og håp til andre, og dette er hans prosjekt i stipend-perioden. Gjennom sitt arbeid vil han vise at, til tross for livets utfordringer og tilbakeslag, er det mulig å helbrede og bygge seg opp igjen. Denne tilnærmingen kan skape en dyp forbindelse med mennesker som har hatt sine egne kamper, og fungere som en påminnelse om at bedring er mulig, selv etter store vanskeligheter. Resultatet skal bli en kombinasjon av performance, video og broderi. 

Kathrine Ulstein Johansen, Lakselv

Film

Kathrines besteforeldre var sjøsamiske, kvenske og norske, og hun lærte om naturen og tradisjonelle ferdigheter fra dem. Dette inspirerte boken «Ung i naturen», utgitt høsten 2024 til stor anerkjennelse.

Hun skrev manus og regi for den kvenske animasjonsfilmen «Kivikylä – Steinbygda», som har vunnet flere priser internasjonalt. Kathrine har utdanning i design og journalistikk, og har jobbet med flere kvenske dokumentarer vist på NRK.

For tiden er hun regissør for ungdomsdokumentaren «Kvendetektivene», som skal vises på NRK i 2025. Hennes nåværende prosjekt er animasjonsfilmserien «Päivän ja yön kummitukset – Det spøker dag og natt», basert på en historie fra hennes bestemor. Stipendet skal brukes til å utvikle design av figurer og bakgrunner til filmen, som vil bestå av sju episoder.

Eilif Bremer Landsend, Tromsø

Film

Eilif er en selvlært filmskaper med en stor portefølje som spenner over flere kontinenter. Kunstnerens motivasjon er å lage filmer som betyr noe, som forteller større historier gjennom nære og ekte menneskemøter. 

Fra kortfilm med skuespiller Henny Moan til musikkvideoer i Finnmark, dokumentar fra Lofoten, og en spillefilm som hadde premiere på TIFF 2015. Gjennom sitt kunstnerskap har Eilif vist en evne til å fortelle nære og emosjonelle historier. En av hans filmer, «Sju mil», ble nominert til Amanda for beste kortfilm i 2021, og den siste filmen, «Havfrue», vant pris på Nordic Docs i Fredrikstad.

Prosjektet han skal jobbe med i stipendperioden, er manusutvikling av spillefilmen «Havfrue». Filmen følger Klara, en ung mor som prøver å finne sin plass i en mannsdominert fiskeribransje og i livet generelt. Prosjektet vil bidra til å videreutvikle kunstnerens ferdigheter innen dramaturgi og karakterutvikling, og bringe frem viktige historier fra kystkulturen i Nord-Norge.

Ismaele Tortella, Tromsø

Film

Ismaele har viet de siste 13 årene til studiet av natur og film, og har utforsket fjerntliggende hjørner av kloden. Han begynte sin karriere som dyrelivsfotograf og har publisert fotojournalistikk i internasjonale magasiner. Han har også vært finalist i flere internasjonale fotokonkurranser, inkludert Nikon Spain og National Geographic Italia. Etter å ha flyttet til Tromsø, skiftet fokuset hans fra å representere naturen selv til å skape et rom for lokalbefolkningen å snakke om naturen.

Han har regissert flere korte dokumentarer, inkludert "Mediterranean Lights", som har vunnet priser på internasjonale filmfestivaler. I 2024 regisserte og filmet han kortdokumentaren "Citizen Power – Saving the Kelp Forest" for ORF. Han jobber nå som regissør på sitt største prosjekt, spillefilmen "Arctic Blue", som nylig ble shortlistet i “The Whickers Award” og vant “Below Zero Award” på North Pitch Below Zero 2024.

Prosjektet han skal jobbe med i stipendperioden, er "Arctic Blue". Dette er en dokumentar som utforsker kunstnerens forhold til egen stamming og hans intime forbindelse med dyrene og menneskene i det norske Arktis. 

Marte Aasen, Tromsø

Film

Kunstneren har jobbet med film i snart 20 år og spesialisert seg på filmklipp siden 2012. Etter å ha fullført sin kunstutdannelse med hovedfokus på filmklipp ved Stockholms Konstnärliga Högskola, etablerte hun seg som profesjonell filmklipper i 2018. Hun har jobbet på ulike produksjoner i Nord-Norge og Sverige, inkludert «Brødrene Johansen» av Trude Ottesen og den prisvinnende sør-afrikanske dokumentaren «!AITSA», som nylig vant beste dokumentarfilm ved den prestisjefylte SAFTA-prisen.

Som den eneste klippefaglige utdannede filmklipperen i Nord-Norge, har hun valgt å bli værende i nord, til tross for utfordringene med et lite og sporadisk filmmiljø. De siste årene har hun derfor jobbet som freelancer på mindre produksjoner (bortsett fra «Brødrene Johansen») og parallelt som daglig leder hos Insomniafestivalen.

Prosjektet hun skal jobbe med i stipendperioden, er «Et snev av galskap», en lokal film med et internasjonalt tema om vintersvømming og ritualer. Filmen følger den lokale isbader-gruppa «Ishud» i Tromsø, som møtes hver fredag for å bade i iskaldt vann. Gjennom stipendperioden skal Marte fokusere på å eksperimentere med klippen og historiefortellingen, og utforske ulike klippestiler for å finne filmens endelige form. 

Morten Torgersrud, Kirkenes

Foto

Morten bor og arbeider i Kirkenes, og har gjort alle sine prosjekter der. Han har en dyp kjennskap til området og dets historie, og jobber langsiktig med innsamling av fotografisk materiale. Hans prosjekter presenteres som utstillinger, og ofte også i bokform for å utnytte mulighetene til å organisere fotografisk materiale.

For tjue år siden ga han ut boken 'Murmanskrovaniemikirkenes', som inneholder over 150 fotografier fra byene Murmansk, Rovaniemi og Kirkenes. Boken blander bilder fra de ulike byene for å skape en ny type lesbarhet og geografi. Et annet bemerkelsesverdig arbeid er 'Circulating sites', som vant BKHs fotokunstpris i 2011. Dette verket bestod av en lysbildekarusell og en tekst som utforsker fotografiets geografiske egenskaper og forhold til sted, opprinnelse og politikk.

Som kunstner har han jobbet med prosjekter som på ulike måter utforsker fotografiets forhold til sted, landskap, forflytning, montasje og sekvens.

Prosjektet han skal jobbe med framover, er 'Virvel', et langsiktig fotografisk feltarbeid som fordyper seg i det lokale miljøet i Kirkenes. Prosjektet bruker fotografisk montasje som verktøy for å utforske den nye situasjonen i Kirkenes etter den russiske invasjonen i Ukraina. Kunstneren vil samle og kombinere elementer fra egne fotografier og bilder fra private og offentlige samlinger for å skape en dynamisk og undersøkende sammenstilling. Dette vil resultere i en separatutstilling på Terminal B i 2025. 

Michal Siarek, Gamvik

Foto

Kunstneren er utdannet fra den polske nasjonale filmskolen med en mastergrad i fotografi. Han sier om seg selv at han er fotograf av fag, historieforteller av yrke og journalist av preferanse. Hans monografi «Alexander» utforsker den moderne myten om Alexander den Store. I 2019 ble han engasjert av det polske nasjonalmuseet for å undersøke nasjonsbyggende monumenter i Makedonia. Han har jobbet to år som «bygdefotograf» i Gamvik, hvor han skapte et portrett av landsbyen for å sette lokale spørsmål i en global kontekst. Dette førte til at han flyttet til Finnmark. I 2023 samarbeidet han med Kystmuseene om en utstilling som markerte 200-årsjubileet for fresnel-linsens oppfinnelse, med fokus på fyrtårnenes arv.

Hans kunstneriske praksis er tett knyttet til oppdrag for magasiner som NYTimes, GEO og National Geographic. 

I stipendperioden skal han følge historien rundt avviklingen av fyrtårn i Finnmark, Troms og Nordland. Han ønsker å skape en lyrisk portefølje av verk om lys og samfunnene rundt det, og vil dokumentere overgangen fra fresnel-linser til LED-lys, og portrettere tidligere fyrvoktere sammen med deres tidligere arbeidsplasser. Prosjektet vil utforske lys som en nesten håndgripelig protagonist i historien.

Tine Surel Lange, Ramberg

Komposisjon

Forholdet mellom mennesket og naturen, historiefortelling, ritualer og mytologier, menneskearten som en destruktiv kraft, og utforskning av materialer er noen av de tingene som inspirerer arbeidet til den interdisiplinære komponisten Tine Surel Lange. Hun utforsker hvordan visuelt materiale kan tolkes lydlig, og hvordan lyd kan visualiseres i form av video, lys, bevegelse, maleri og skulptur. Hennes arbeider presenteres i store deler av verden.

De seneste årene har hun blant annet skapt verk for 47 høyttalere og video ved ZKM | Centre for Art and Media i Karlsruhe, en 6 etasjers lydinstallasjon på Andenes fyr, og et verk om nordiske forbindelser for Red Note Ensemble. Hun har også utfordret menneskeartens gudekomplekser i verket “Apotheosis” fremført av KNM Berlin, og fått fremført sitt ritualistiske verk “Ritual for Changing Times” på både raves i Bulgaria og Nasjonalmuseet i Warszawa.

Prosjektet hun skal jobbe med i stipendperioden fokuserer på visuelle partiturer og lysverk. Hun skal utforske lydkoreografi, hvor video, bevegelse eller annet materiale tolkes lydlig av utøvere, og skape et verk hvor partituret får et eget liv og til med kan eksistere som et selvstendig verk.

Mariann Josefsen, Lakselv

Kunsthåndverk

Mariann er en samisk kunst- og duodjihåndverker fra Lakselv, Porsanger. Hennes fokus som kunstner er på å bevare og revitalisere tradisjonelt samisk håndverk fra Karasjok–og Porsanger-området. Gjennom sitt firma, JM Duodji, skaper hun kunsthåndverk som forener historisk duodji med moderne uttrykk, med særlig vekt på teknikker som tinnbrodering og tekstilarbeid. Hun har deltatt på flere lokale utstillinger og markeder, samt fungert som ambassadør for samisk håndverk på ulike arrangementer.

De siste to årene har Mariann gått på Sámij åhpadusguovdásj i Jokkmokk, med spesialisering i duodji. Hennes prosjekter er ofte inspirert av historiske kilder, noe som gjør dem unike og autentiske i sitt uttrykk, og hun legger stor vekt på å bruke autentiske materialer og tradisjonelle metoder i sitt arbeid.

Prosjektet hun skal jobbe med i stipendperioden fokuserer på rekonstruksjonen av et sjeldent tinnbelte fra Karasjok, dokumentert av Nationalmuseet i København. Beltet er unikt med sitt mangfold av mønstre og spesielle bruk av tinn. Hun skal gjenskape beltet så nøyaktig som mulig ved å bruke autentiske materialer og tradisjonelle teknikker. Dette vil gi henne mulighet til å fordype seg i denne nesten glemte håndverksteknikken og bidra til å bevare en viktig del av samisk kulturarv.

Tobias Prytz, Hattfjelldal

Kunsthåndverk

Tobias er en tradisjonshåndverker med bachelorgrad i kunst fra Kunsthøgskolen i Bergen. Han lager kunst med lokale råvarer, helst trevirke håndplukket og hugd for egen hånd eller gjenbruksmaterialer. Han jobber i skjæringspunktet mellom kunst og håndverk, ofte i form av større installasjoner, bygg eller skulpturer.

Han er bosatt i Tromsø, der han de siste årene har samarbeidet tett med andre kunstnere, blant annet Joar Nango. Under Nangos paraply har han stilt ut på Festspillene i Harstad, Nasjonalmuseet for Arkitektur, Venezia-biennalen for arkitektur, og nylig på Båddådjo museum i Bodø. Han har også jobbet på prosjekt «Granbar» på Karlsøyfestivalen og «Handlingsbaaren» på Barents Spektakel. Neste prosjekt er en soloutstilling på Small Projects i Tromsø.

Han skal jobbe med prosjektet «Nomadisk trehus» framover. Dette tar utgangspunkt i en gammel gumpi (samisk hus på slede) fra Silvermuseet i Arjeplog. Her skal han bygge et lett transporterbart byggverk i lokalt formvokst trevirke. Dette vil gi han muligheten til å undersøke gamle gumpier og sleder, finne riktige emner i skogen, og eksperimentere med materialstyrke og konstruksjon. Prosjektet vil på den måte være i skjæringspunkt mellom kunst/håndverk og arkitektur. Målet er å skape et byggverk som kan transporteres lett og utforske alternative boligstrukturer i dagens kontekst.

Heidi Kristiansen, Kabelvåg

Kunsthåndverk

Heidi Kristiansen har vært aktiv som glasskunstner i 22 år, de siste 15 med base i Nord-Norge. Hun har sin kunstneriske utdannelse fra Glasskolen i Kosta, Sverige, og fra Det Kongelige Akademi – Arkitektur, Design og Konservering på Bornholm, Danmark. Heidi bor og arbeider i Kabelvåg i Lofoten, hvor hun skaper unike objekter, skulpturer, produkter og installasjoner. Hennes arbeider har vært representert på en rekke utstillinger både nasjonalt og internasjonalt.

I elleve år var hun med på å drive glassverkstedet Kristiansen_Paalgard og galleriet Engelskmannsbrygga i Henningsvær. Nå skal hun dedikere seg fullt til sin egen kunstneriske praksis, med hovedfokus på skulptur og installasjoner. Som kunstner er hun opptatt av å skape et formspråk som er lekent, livlig og fargerikt. Hun har en sterk fascinasjon for tradisjonsteknikker innen glasskunst og utforsker hvordan disse kan fornyes i en moderne kontekst.

Prosjektet hennes fokuserer på utforskning av tradisjonsteknikker i moderne glasskunst, spesielt teknikken canes – glass-stenger fra en rik italiensk tradisjon. Heidi skal videreutvikle denne teknikken og finne nye måter å forme og presentere glass på. 

Sophie Berenika Broch, Tromsø 

Kunsthåndverk

Sophie har lenge vært en samler av kuriositeter og naturobjekter, med en spesiell dragning mot dyriske horn, klør, tenner og skjelett. Disse objektene, preget av forvitringsprosesser, inspirerer hennes kunstnerskap og resulterer i skulpturer med et dyrisk og forvitret preg. Siden avgangseksamen fra Kunsthøgskolen i Oslo har hun i økende grad tematisert miljøutfordringer og arbeider nå med å redusere sitt miljøavtrykk ved å bruke lokale, arktiske ressurser.

Hun har deltatt på juryerte og ikke-juryerte utstillinger og mottatt ulike stipend. Hun var også en av mottakerne av Kulturrådets kunstnerassistentordning med Marit Ellisiv Landsend, og er prosjektleder for kunstfestivalen Tromsø Open. 

Prosjektet som har fått støtte, fokuserer på å prosessere og bearbeide et lager av arktiske ressurser samlet over fem år. Disse ressursene vil bli brukt som keramiske komponenter i kunstneriske prosjekter som skulpturserien «Broken by the life it once sustained» og «Men den ubesudlede naturen var vakker». Hun vil utnytte muligheten til å utforske og eksperimentere med disse materialene, samt besøke produksjonsselskaper for å lære mer om lokale mineraler og deres bruk i keramikk.

Tonje Unstad, Vestvågøy

Musikk

Tonje er låtskriver og artist som har vært aktiv i snart tyve år. Hun skriver musikk for både barn og voksne, og har gitt ut fem album, hvorav to for barn. Hun har også samarbeidet med rapperen RSP (Patrick Bottolfsen) med flere låter, og skrevet flere bestillingsverk for kor, TV og film. Kunstneren har gjort konserter solo og med band, orkestre og ensembler, og har levd av sin kunstneriske virksomhet siden 2008.

Hun kaller seg selv en tradisjonell håndverker som kunstner, med fokus på å skrive de gode sangene som kan bli brukt og som treffer bredt. Hun vil skrive fiktivt, lekent og urealistisk for barn, og påminne dem (samt deres voksenpåheng) til å finne på og skape selv. Samtidig utforsker hun nye retninger, som samarbeid med norsk rap (RSP). Hun har også jobbet med musikkgrupper for mennesker med nedsatt funksjonsevne, aldersdemente og i barnehager. Dette er noe hun vil jobbe mer med, Hun er også interessert i tilrettelagte musikkforestillinger og ønsker å jobbe mer med dette. 

I stipendperioden skal hun jobbe med «Kloakksymfonier», en musikkforestilling i samarbeid med Arktisk Filharmoni. Forestillingen har premiere på Festspillene i Nord-Norge i juni 2025. Hun skriver, komponerer og har regi på forestillingen, som inkluderer figurteater og publikumsdeltakelse. 

Pål Moddi Lue, Finnsnes

Musikk

Pål, under artistnavnet Moddi, er visesanger og låtskriver fra Senja. De siste femten årene har han gitt ut flere album, turnert fem verdensdeler og samarbeidet med artister fra Chile til Vietnam. Nå bor han på Finnsnes og har gitt ut tre album de siste to årene. «Bråtebrann» (2022) vant Spellemann i klassen for vise og visepop, og hans siste album, «Vandreviser», ble skrevet og spilt inn langs pilegrimsleden og utgitt våren 2024.

På hans hjemmeside beskrives han slik: «Vandrer i landskapet mellom kunst og aktivisme, med et håp om at musikk kan være med på å skape forandring i verden».

Prosjektet han skal jobbe med, er å skrive sanger sammen med den norsk-samiske sangeren Kajsa Balto. Våren 2024 turnerte de sammen og delte scene, band og låter, og smeltet norsk og samisk sammen til én fortellende enhet. Nå skal de sammen lage et album hvor norsk og samisk er sidestilte språk, med temaer som natur, slektsbånd, tilhørighet og identitet. I arbeidet med tekstene vil de la seg inspirere av historiene fra Sannhets- og forsoningskommisjonen. Albumet, med arbeidstittelen Ándagassii («Unnskyld»), planlegges ferdigstilt våren 2026.

Julie Alapnes Normann, Tromsø

Musikk

Julie er en utøvende musiker og komponist som har bidratt på kritikerroste plateutgivelser, spilt utallige konserter i inn- og utland, og laget forestillinger. Hun har gitt ut to soloalbum, hvorav det siste i 2022 ble nominert til Spellemannprisen. Hennes tredje album er ferdigstilt og skal gis ut vinteren 2025.

Hun skriver mye musikk til eget soloprosjekt, bandkonstellasjoner, forestillinger og bestillingsverk. Hun har vært en del av dansekompaniet Kartellet siden 2012 og har turnert og gitt ut album med landsdelsmusikerne i Troms, Fotefar. Hun er også medlem av kvartetten Ordseglarna, som består av kvinner fra ulike nordiske land, og de har nylig sluppet sitt første album. Grunnleggende i kunstnerskapet hennes er motivasjonen til å skape musikk og produksjoner, møte publikum og spille konserter. 

I stipendperioden skal hun fokusere på å fordype seg i nordnorsk folkemusikk fra Troms. Julie vil bruke tid på å høre gjennom gamle opptak av spellemenn og -kvinner for å finne materiale som kan bringes videre til scenen og dansegulvet. Hun planlegger å lage en forestilling sammen med Dansekompaniet Kartellet, basert på en gammel overtro om at djevelen bodde i Balsfjord i Troms.

Emil Nikolavu Ráste Karlsen, Storfjord

Musikk

Emil arbeider med samiskspråklig musikk, med én fot i tradisjonell joik og én i samtidens popmusikk. Siden 2019 har han skrevet på nordsamisk og livnært seg som frilans artist, musiker, musikkprodusent og skuespiller. Han har hatt hovedroller på Beaivváš Sámi Našunálateáhter og i TV-serien "Koka björn" på Disney+. Som utøvende artist har han holdt konserter blant annet i Canada, Grønland, Italia og Norge. Hans musikk er preget av lokalhistorie, slektsforskning og revitalisering av samisk kultur.

Parallelt med de siste års språkopplæring, har han fått sansen for å dykke ned i egen slektshistorie, lokalhistorie, samisk historie, joike-arkiver og spesialiserte tradisjons- og naturbenevnelser, som han bruker som «innmat» i kunstnerskapet.

I prosjektet han har fått støtte med, skal han fokusere på å fordype seg i eldre, stedbundne joiker og lage nye komposisjoner. Inspirert av Moddis pilegrimsreise, ønsker Emil å følge sine forfedres vandringsruter og lære joikene og historiene knyttet til disse stedene. Han vil besøke arkiver, møte joikere og gjøre lydopptak. Målet er å skape et sammenhengende komposisjonsverk som album, forestilling, konsert eller fysisk vandring. 

Johanna-Adele Jüssi, Rundhaug

Musikk

Johanna-Adele er en felespiller bosatt i Målselv som spiller tradisjonsmusikk fra Estland og Norge, og skriver kontemporær nordisk folkemusikk. Hun brenner for øyeblikk hvor musikken blir til noe større enn de som spiller den – når grenser mellom forskjellige stemmer smelter og egoene forsvinner.

Johanna-Adele har en utøvende mastergrad i Nordisk Folkemusikk fra programmet Nordic Master og har siden 2011 hovedsakelig jobbet som frilansmusiker. Hun spiller i flere ulike konstellasjoner, men hennes hjerteprosjekt er Johanna-Adele Jüssi trio, som har gitt ut flere album og spilt rundt 60 konserter siden starten i 2020. Hun har også vært involvert i internasjonale prosjekter som Village Party og har en 20% stilling som felelærer ved Kulturskolen i Målselv.

I stipendperioden skal hun fokuserer på å komponere, arrangere og øve inn ny musikk inspirert av det fiktive stedet Gaupdalen. Kunstneren ønsker å utforske de fortellende og filmatiske kvalitetene i musikken sin, fordype seg i harmonier og finne inspirerende tekster å sette melodier til. Delen av nymusikken skal bli med på trioens nye album som skal spilles inn i 2025, og hun planlegger også et drømmeprosjekt – Orkester fra Gaupdalen, som inkluderer et strykeorkester. 

Marthe Bleu, Sortland

Litteratur

Marthe har en bachelorgrad fra Kunstakademiet i Bergen og har arbeidet med fotografi i åtte år. Hun er opptatt av cinematografi og bildets muligheter, også tett opp mot litteraturen. Etter å ha fullført et årsforløp ved Skrivekunstakademiet i Bergen, utga hun sin første roman på Gyldendal forlag i 2023. Romanen Dykkerklokken handler om et stort landskap i Nord-Norge og en families forhold til fotografi og minnearbeid. Hun er også aktiv som fotograf og deltar på flere gruppeutstillinger, samt organiserer utstillinger for andre. Ved siden av sitt kunstnerskap ønsker hun å skape et sterkere og mer aktivt kunstnermiljø på Sortland og i Harstad.

Prosjektet hun skal jobbe med i stipendperioden, er å skrive sin andre roman. Inspirert av notater og tegninger etterlatt av en nær venn som gikk bort for fem år siden, vil hun utforske sorg, savn og kunst gjennom reiseskildringer i Nord-Norge. Hun planlegger å utvikle romanen til dramatikk, med mulighet for å sette den opp som en teaterforestilling. 

Ingvild Solstad-Nøis, Tromsø

Litteratur

Ingvild har skrevet fire romaner, hvorav den siste, «Villa Art», kom ut i 2023. Hun skriver samtidsromaner i jeg-form, ofte med fokus på relasjoner. Hennes arbeid er motivert av menneskets lengsel etter tilhørighet og forsøk på å finne mening i moderskap, ekteskap, familie og vennskap. Hun har en sterk litterær stemme og jobber kontinuerlig med å utvikle sitt litterære språk. I tillegg til sitt forfatterskap, jobber hun som festivalsjef for Ordkalotten Internasjonale litteraturfestival.

Framover skal hun jobbe med romanen «Samling», som tar utgangspunkt i hennes læstadianske familiebakgrunn. Hun utforsker hva sterk religiøs tro gjør på individ- og gruppenivå, med utgangspunkt i en dramatisk hendelse i hennes familie på 1930-tallet i en liten bygd i Nord-Troms. 

Ron Røstad, Tromsø 

Litteratur

Ron er forfatter med bakgrunn fra Forfatterstudiet på UiT og tekstforfatterlinja ved Westerdals. Som medstifter og aktiv deltaker i Stabburet i Tromsø, har han bidratt til å skape et levende litteraturmiljø gjennom opplesninger og litterære arrangementer.

Med erfaring innen bok, scenetekst og digitale formater, har han alltid søkt å finne nye uttrykksformer. De siste årene har hans arbeid utvidet seg til det performative, inkludert stemmebruk, sang, dans, skuespill og improvisasjon. I sceneproduksjonen "The Ron Show" under Vårscenefest 2023, kombinerte han egne tekster med scenografi, stemmebruk og dans.

I stipendperioden skal han fokusere på å utvikle litteratur som utnytter de kreative mulighetene i digitale medier. Han ønsker å skrive litteratur direkte for fremføring, og utforske hvordan tekst, fremføring og digitale medier kan integreres. Dette inkluderer arbeid med stemmebruk, teknisk lydarbeid og utvikling av en egen hjemmeside for publisering. Prosjektet har som mål å skape et algoritmefritt alternativ for digital litteratur, og representerer et nybrottsarbeid med stort kreativt potensiale.

Juryen, fra venstre: Maria Landmark (koreograf, pedagog og produsent, Alta), Neal Cahoon (frilans kurator og postdoktor ved Universitet i Lappland), Kristoffer Nohr Unstad (låtskriver og musiker/produsent Den kulturelle skolesekken Nordland, Bodø), Brynjar Rasmussen (kunstnerisk leder i Scene Nord, Vadsø), juryleder Vilde Fjeldheim Wold (Samfunnsløftet SpareBank 1 Nord-Norge). Foran: Therese Bakkevoll (forfatter, Tromsø) og Eva Ch. Nilsen (regissør og filmskaper, Vesterålen).

Foto: Håkon Steinmo / SpareBank 1 Nord-Norge