Norske myndigheter krever at vi har oppdatert informasjon om deg og bedriften din, for at bedriften din skal få tilgang på banktjenester. Målet er å beskytte privatpersoner og bedrifter mot ID-tyveri, svindelforsøk og annen økonomisk kriminalitet. Vi trenger din hjelp for å få dette på plass.
Hvorfor ber vi deg oppdatere kundeinformasjon?
Hva må du ha klart før du begynner å fylle inn?
- Hvor stor kontantomsetning har bedriften?
- Hvor stort er omfanget av betalinger til/fra utlandet – og hvilke land gjelder dette?
- Hvem er reelle rettighetshavere?
Hva er en reell rettighetshaver?
Underveis i skjemaet vil du bli spurt om firmaets reelle rettighetshavere. I henhold til hvitvaskingsloven §13 er vi pliktig til å innhente opplysninger som identifiserer personer som har eierinteresser i bedriften din.
Det er kun en privatperson som kan være reell rettighetshaver.
En person er en reell rettighetshaver dersom du svarer ja på en av disse spørsmålene:
- Finnes det privatpersoner som eier 25 % eller mer gjennom eierandeler/aksjer?
- Er aksjene delt i flere aksjeklasser (eksempelvis A- og B-aksjer), hvorav en eller flere har bestemmende innflytelse?
- Finnes det låneavtaler, fullmakter eller aksjonæravtaler som regulerer eierrettighetene, gir kontroll over mer enn 25 % av det totale antallet stemmer i bedriften, eller som gir rett til å utpeke eller avsette mer enn halvparten av styret?
- Finnes det privatpersoner som utøver kontroll på 25 % eller mer av formuesgodene i en stiftelse, et fond eller en formuesmasse (eksempelvis utenlandske truster og lignende juridiske arrangementer)?
- Finnes det andre personer som har utvidede fullmakter (f.eks. disponent, administrator i nettbanken, representant m.fl.)?
Direkte og indirekte eierskap
Figuren viser en forenklet modell av direkte og indirekte eierskap ved at Herr Blå er en direkte eier (30 %). Tante Fiolett er en indirekte eier gjennom sin 70 % eierandel i Fiolett AS.
Flere nivå med indirekte eierskap
Eksempelet viser flere nivå av indirekte eierskap. I tidligere lov beregnet man % av %, som ville betydd at Tante Fiolett ville hatt 14,85 % eierinteresse i kunden (50 % * 29,07 %).
Ny hvitvasklov endrer beregningsmåten ved at en fysisk person som kontrollerer en juridisk person, som igjen kontrollerer en annen juridisk person i kjede, vil anses som reell rettighetshaver over siste ledd av juridiske personer, forutsatt eierskap/kontroll over 25 % i ethvert ledd i kjeden.
Den nye loven vil utvide antall personer som skal registreres som reelle rettighetshavere. I modellen under anses også Tante Fiolett å ha kontroll over kunden, og skal følgelig registreres som reelle rettighetshaver.
Ulike aksjeklasser
I dette eksempelet har Herr Blå gjennom sitt 1 % eierskap den eneste med stemmeberettigede og utbytteberettigede A-aksjer. Herr Blå vil derfor være den eneste reelle rettighetshaveren og alt overskudd i Blå AS overføres til Herr Blå med sitt 1 % eierskap.
Spørsmål og svar
Hvem kan fylle ut og signere skjema?
Alle med innsikt i selskapet kan fylle ut skjemaet med kundeinformasjon. Skjemaet må signeres med BankID av den som er registrert som daglig leder i følge firmaattesten. Hvis daglig leder ikke er registrert vil signaturoppdraget bli sendt til den/de som er registrert som signaturberettiget. Når skjemaet er fullstendig signert blir oppgitt kundeinformasjonen lagret i bankens systemer.
Skjemaet signeres elektronisk med BankID. Hvis verken signaturberettigede eller daglig leder har BankID, må dere sende en e-post til bedrift@snn.no for manuell signering. Kundeerklæring per papir må fylles ut og signeres for hånd. For godkjennelse av skjema og signatur må det også legges ved bekreftet kopi av legitimasjon av signaturberettigede eller daglig leder.
Dersom du har utfordringer knyttet til dette, ta kontakt med oss på telefon 915 02244.
Hvorfor må bedriften oppdatere kundeinformasjon nå?
Gjennom hvitvaskingsloven har alle norske banker blitt pålagt å hele tiden ha oppdatert legitimasjon og kundeinformasjon på alle sine kunder. Ny hvitvaskingslov kom i 2018 og underbygger behovet for å sikre at vi har oppdaterte kundedata. Hvitvaskingsloven §13 plikter banken å innhente opplysninger som entydig identifiserer reelle rettighetshavere.
Er du som person skattepliktig til Norge eller annet land?
En person kan være skattemessig bosatt både i Norge og samtidig være skattemessig bosatt i andre stater. Du er selv ansvarlig for å bringe klarhet i om vedkommende er skattemessig bosatt i andre land enn Norge.Oppholder du deg i Norge, i en eller flere perioder, mer enn 183 dager i en tolvmånedersperiode, blir du skattemessig bosatt i Norge. Det samme gjelder om du oppholder deg i Norge, i en eller flere perioder, mer enn 270 dager i løpet av en trettiseksmånedersperiode. Alle hele eller deler av kalenderdøgn med opphold i Norge tas med ved beregning av antall dager.Om en person er skattemessig bosatt i et annet land enn Norge, må vurderes på bakgrunn av det aktuelle landets interne regler om skattemessig bosted. Vurderingen foretas uavhengig av om personen er skattemessig bosatt i Norge.Skattepliktighet til utlandet gjelder ved skattemessig bosted i utlandet. Hvis du eksempelvis betaler eiendomsskatt til utlandet ifm. feriebolig utløser ikke dette skatteplikt til dette landet i seg selv.
Mer informasjon om skattemessig bosted for personer (ekstern lenke).
Er selskapet skattepliktig til Norge eller annet land?
Spørsmålet om et selskap er skattemessig hjemmehørende i Norge, vil bero på om selskapet er stiftet i henhold til norsk selskapsrett eller om selskapet, basert på en vurdering flere momenter, anses å ha reell ledelse i Norge.
En enhet kan være skattemessig hjemmehørende i flere land. Bedriften regnes som skattemessig hjemmehørende etter de relevante landenes interne rett på grunnlag av sted for ledelse, stiftelse, registrering mv.
Enheter som ikke er skattemessig hjemmehørende i noe land, skal i utgangspunktet regnes som hjemmehørende på stedet der hovedkontorets adresse ligger.
Mer informasjon om skattemessig bosted for selskaper (ekstern lenke).
Hva er skattepliktiges identifikasjonsnummer (TIN)?
TIN står for Tax Identification Number, som er den skattepliktiges identifikasjonsnummer. Ikke alle land utsteder identifikasjonsnummer, men har andre former for nummer til bruk for identifikasjon av skattemessige hensyn. Kunder kan få informasjon om TIN nummer ved å henvende seg til skatteetaten eller tilsvarende etat i det aktuelle land.
Banken er forpliktet etter skattereglene å rapportere hvor våre kunder er skattemessig bosatt. I den sammenheng er banken forpliktet til å innhente TIN, som er identifikasjonsnummeret til selskapet i det aktuelle land. Dette er noe SpareBank 1 Nord-Norge er pliktet til gjennom avtaler Norge har inngått gjennom fatca- og crs-avtalen.
Har du fått melding om at ditt kundeforhold er sperret?
Hvorfor har vi sperret ditt kundeforhold?
Myndighetene krever at vi har oppdatert kundeinformasjon om deg og bedriften eller foreningen deres. Målet er å beskytte privatpersoner og bedrifter mot ID-tyveri, svindelforsøk og annen økonomisk kriminalitet. Du har tidligere fått flere meldinger fra oss om at dere må oppdatere kundeinformasjon for bedriften eller foreningen. Vi har ikke registrert at du har svart på våre henvendelser, og har derfor sperret din konto.Vi beklager de ulemper dette medfører. Hvis du har spørsmål kan du ringe oss på (+47) 915 02 244 eller sende mail til bedrift@snn.no.
Ønsker du å fortsette som kunde i SpareBank 1 Nord-Norge?
For å oppheve sperringen av ditt kundeforhold må du oppdatere din kundeinformasjon her.