Skadeforebygging handler om å ta smarte valg så skaden aldri oppstår. Hver skade unngått er til det beste for beboerne, økonomien i boligselskapet og ikke minst for miljøet.
Hva som er andelseiernes ansvar, og hva som er styrets plikt, er definert i borettslagsloven (§ 5-12) og eierseksjonsloven (§ 32). I korte trekk har andelseiere vedlikeholdsansvar for det som er innenfor boligen:
tilgjengelige rør (for å forebygge lekkasjer)
ledninger (med tanke på brannsikkerhet)
innvendige overflater.
Fellesarealer, -installasjoner og bygningsmasse er derimot styrets ansvar, som eksempelvis:
fasade
tak
skjulte rør
Hvis det gjelder et sameie, er det også greit å huske på at ikke alle sameier er delt opp med eierseksjoner (eksempelvis tomannsboliger, rekkehus). Les mer om vedlikeholdsansvar.
Skadeforebygging for styret
Skader som aldri skjer, er de billigste. Godt vedlikehold gir trygghet for beboerne, en mer forutsigbar økonomi og mer bærekraftige bygg. Med gode planer og rutiner kan styret redusere skader på bygningene og fellesarealer.
Vannskader er de vanligste og mest kostbare skadene for borettslag og sameier. Én enkelt lekkasje kan ramme flere leiligheter og påføre flere beboere mye unødvendig bryderi. Derfor er det viktig at styret bidrar med å forebygge vannskader.
Den viktigste forebyggingen skjer i hver enkelt leilighet, men det er også ting dere bør gjøre i felleskap.
Installer lekkasjesikring Vannstoppsystemer og fuktsensorer i rom med varmtvannsberedere, sprinkleranlegg og rørføringer kan oppdage og varsle om lekkasjer tidlig og ikke minst hindre større skader. Vurder om felles løsning for alle leiligheter kan være lønnsomt.
Utfør regelmessig kontroll av tak, fasade og drenering
Sjekk at taket er tett, at takrenner og nedløp er rene og fungerer, og at dreneringen rundt bygget leder vann bort fra grunnmuren.
Isolering av rør
Sørg for at rør i loft, kjeller og på utsiden av bygningen er godt isolert. Dette forhindrer at vannet fryser i rørene på vinterstid. Sjekk alle utekraner og koble fra slanger og utekrankoblinger.
Hold temperaturen oppe
Pass på at temperaturen i fellesrom med vannrør holdes godt over frysepunktet. Spesielt i områder som kan være utsatt for kulde, som loft, kjellere og rom med sprinkleranlegg og vannbåren varme.
Ha rutiner for å oppdage lekkasjer tidlig
Gjennomfør faste inspeksjoner av tekniske rom, kjellere, loft og fellesarealer og se etter tegn til fukt eller lekkasjer.
Tett sprekker og skader i bygningsmassen
Sørg for at fuger, tetninger rundt dører og vinduer, samt gjennomføringer for rør og kabler er intakte og tette, for å hindre at det kommer vann inn. Spesielt kjellervinduer er utsatt for vanninntrengning.
Led overvann vekk fra bygningene
Ha rutiner for å rense sluk og overvannssystemer, særlig før og etter høst og vinter. Tette rør kan gi oversvømmelser og vannskader. Hev elektriske installasjoner i utsatte rom. Inspiser og sørg for god dreneringen rundt byggene. Vurder skadeforebyggende løsninger for å forsinke eller redusere mengden av overvann for å unngå vannskader ved ekstremnedbør.
Vedlikehold felles vann- og avløpsrør
Gamle rør er en vanlig årsak til vannskader. Få utført en tilstandsvurdering av røranlegget, og vurder rørfornying eller utskifting før det oppstår lekkasjer.
Sørg for god ventilasjon i fellesområder
Dårlig ventilasjon kan føre til kondens, som igjen gir fuktproblemer. Pass på at ventilasjonsanlegget fungerer som det skal.
Ha en plan for rask håndtering av vannskader
Vannskader sprer seg raskt. Ha kontaktinformasjon til rørlegger og skadebegrensningsfirma lett tilgjengelig, og sørg for at styret (og beboere) vet hvordan skader meldes og håndteres.
Informer beboere om skadeforebygging
Del gjerne denne siden med beboerne via styreportal, nyhetsbrev eller oppslagstavler. Da kan alle forebygge og redusere fremtidige vannskader i egen seksjon/leilighet, og bidra til et tryggere bomiljø.
Brann kan oppstå og utvikle seg raskt, og konsekvensene kan bli katastrofale. Gjør dere noen enkle grep og tiltak, så reduserer dere sjansen for brann betydelig.
Rutiner for brannvern
Sørg for at det finnes en oppdatert branninstruks som er tilpasset bygget, og at alle beboere og eventuelle næringsleietakere kjenner til den.
Rømningsveier
Kontroller at rømningsveier er åpne og ryddige, samt at trappeoppganger og ganger er frie for hindringer. Det skal ikke oppbevares barnevogner, sykler, møbler eller annet som kan blokkere rømningsveier eller ta fyr.
Brannslokkingsutstyr og røykvarslere
Sørg for at pulverapparater, skumslokkere og brannslanger i fellesarealer kontrolleres årlig og er lett tilgjengelige. Installer nye der det mangler eller er feil på eksisterende.
El-kontroll
Ha rutiner for jevnlig kontroll av el-anlegg og tavlerom. Feil på elektriske anlegg er en vanlig årsak til brann. Få utført periodiske el-kontroller med termografering, spesielt i eldre bygg og i tekniske rom.
Felles vaskerom
Sørg for riktig bruk og vedlikehold av felles vaskerom. Følg opp at lofilter i felles tørketromler renses jevnlig, og vurder brannsikre skap for elektriske installasjoner.
Røykvarslere
Ha seriekoblede røykvarslere i fellesarealer, og test jevnlig. Varsling er avgjørende for å oppdage brann tidlig. Seriekoblede røykvarslere kan gjøre en stor forskjell i felles trapperom og kjellere.
Avfallsrom og lagringsplasser
Avfallsrom bør holdes låst og ryddige. Unngå lagring av brennbare materialer i kjellere, loft og boder.
Lading av elbiler, elsykler og el-sparkesykler Sørg for at lading skjer på egnede og trygge steder. Elbiler skal kun lades med godkjent elbillader – ikke i vanlig stikkontakt. Unngå å lade elsykler og elsparkesykler innendørs i korridorer og trapperom, da det både øker brannfaren og kan blokkere rømningsveier. Etabler heller egnede ladeplasser i utvendige boder, garasjer eller brannsikre ladeskap.
Gi beboere god informasjon
Minn beboere jevnlig om brannrutiner og viktigheten av egenkontroll i leilighetene, som du finner nederst på siden.
Inneklimaet bør ha en luftfuktighet på mellom 30 og 60 %. Blir den høyere enn det, øker risikoen for sopp og råte. For å unngå kostbare råteskader er det flere forebyggende tiltak du kan gjøre – både utendørs og innendørs. Det første og kanskje viktigste rådet er alltid å ha god ventilasjon i alle rom.
Sørg for god ventilasjon i bygget
Fukt trives der luften står stille. Pass på at ventilasjonsanlegget fungerer som det skal, og at ventiler og lufteluker i fellesarealer ikke er tettet igjen.
Oppdag fuktproblemer tidlig
Gå jevnlig inspeksjonsrunder i kjeller, loft og tekniske rom. Se etter misfarging, lukt, kondens og tegn på fuktskader.
Hold bygget tett og tørt
Kontroller tak, vegger, vinduer og dører jevnlig. Sørg for at det ikke er lekkasjer, utettheter eller skader som kan slippe inn vann og fukt. Unngå jord og planter tett inntil bygningen.
Unngå stillestående vann og høy luftfuktighet
Vaskerom, boder og fellesrom bør ha god avrenning og mulighet for luftutskiftning. Installer avfukter ved behov.
Vedlikehold drenering og takrenner
Sørg for at vann ledes bort fra bygget. Tette takrenner, dårlige nedløp eller manglende drenering er vanlige årsaker til fukt i grunnmur og kjeller.
Fjern bygningsmaterialer som er utsatt for fukt
Materialer som gipsplater, treverk eller isolasjon som har vært utsatt for vann, bør tørkes eller fjernes raskt for å hindre muggvekst.
Vær klar ved vannlekkasjer
Jo raskere du setter igang med tiltak etter en vannskade, jo mindre er risikoen for muggsopp og råte. Ha planen klar for rask håndtering.
Informer beboere om å varsle tidlig
Beboerne ser ofte tegnene først. Oppfordre dem til å melde fra om lukt, flekker eller fukt i vegger og tak – også i boder og fellesrom.
Styret har en viktig rolle når det kommer til å forhindre at skadedyr og insekter blir til problemer i fellesområdene. Noen dyr skader bygningen, mens andre plager beboerne. Derfor er det også viktig å informere beboerne om hvordan de kan unngå at blindpassasjerene blir med dem hjem. For å forebygge og hindre spredning bør styret informere beboerne om skadeforebygging via nettsider, oppslagstavler og møter. Oppfølging og samarbeid med beboerne. Del informasjon om gode rutiner for å redusere risikoen for skadedyr i boligen.
Forebyggingstips
Sørg for regelmessig renhold i fellesarealer som trapperom, vaskerom, boder og garasjer. Det bør rengjøres jevnlig for å fjerne matrester, støv og skitt der skadedyr kan trives.
Fjern søppel raskt og unngå overfylte avfallsrom/søppeldunker. Skadedyr tiltrekkes av matrester og organisk avfall. Sørg for at søppel håndteres regelmessig og at avfallsrom og søpledunker holdes rene. Sørg for at lokkene på søppeldunkene er tette, og unngå at matavfall blir stående åpent.
Sørg for at takrenner, sluk og felles kraner ikke lekker, da fuktige områder tiltrekker seg skadedyr og muggsopp.
Sjekk at ventilasjonsluker har intakte nett for å hindre insekter og dyr i å komme inn via luftingen.
Sørg for at rørgjennomføringer, elektriske bokser, lister og andre åpninger i fellesarealer er tette, slik at skadedyr ikke sprer seg mellom leiligheter.
Ha gode regler for oppbevaring i felles boder og lagerrom. Sørg for god lufting for å unngå fukt. Bruk avfuktere i rom og kjellere med dårlig ventilasjon.
Sørg for god belysning i fellesarealer og boder. Mange skadedyr unngår opplyste områder.
Ha en plan klar for rask håndtering av skadedyr. Kontakt en skadedyrskontrollør og ha klare rutiner for hva som skal gjøres hvis skadedyr oppdages.
Hvis skadedyrene allerede er på besøk Detektorer og feller kan bidra til at dere oppdager skadedyr i tidlig fase. Sett ut limfeller for overvåkning av blant annet skjeggkre og kakerlakker i fellesområdene, tekniske rom og boder. Vurder utplassering av detektorer og feller som oppdager rotter og mus. Ved store angrep kan profesjonell skadedyrsbekjemper være nødvendig.
Hva dekker forsikringene?
Med topp boligbyggforsikring er dere dekket mot skader fra skadedyr som eksempelvis mus og rotter. Den dekker også utgifter til å bekjempe veggedyr og kakerlakker i fellesområdene.
Har beboer fått besøk av dyr som skjeggkre, kakerlakker eller veggedyr, kan disse være dekket av beboernes innboforsikring.
Skilt som løsner, lekeapparater som er slitt og råtne trær kan føre til skader både på personskade, ting og eiendom. Det er ikke alltid det er så mye som skal til for å forebygge skader – og ansvar i etterkant.
Sjekk at skilt, flaggstang og gjerder er godt festet. Løse skilt kan blåse ned og skade biler eller personer.
Kontroller lekeapparater jevnlig. Sørg for at husker, klatrestativ og sklier er i god stand og trygge å bruke. Fest trampoliner godt så de ikke blåser avgårde ved mye vind.
Se etter slitasje og råttent treverk i blant annet benker, gjerder og lekestativ som står ute hele året.
Sjekk trærne på tomta årlig. Store eller gamle trær bør vurderes av fagperson. Særlig trær som står nær bygninger, veier eller parkeringsplasser – eller som barn gjerne klatrer i.
Fjern døde grener og reparer skadet treverk. Reduserer risiko for at grener faller ned i sterk vind eller snøfall.
Vurder felling ved mistanke om råte. Et veltet tre kan gjøre stor skade på både eiendom og personer.
Å hindre uvedkommende i å komme inn i bygningene, bakgården eller boder/skur er viktig for å forebygge tyveri, hærverk og uønskede hendelser. Gode rutiner og enkle tiltak gjør det tryggere for både beboere og styret.
Hold dører til fellesarealer lukket og låst. Unngå at uvedkommende får tilgang til boder, kjeller, loft eller tekniske rom. Kun personer med ansvar eller avtale bør ha tilgang til felles sikringsskap, vanninntak og annet teknisk utstyr.
Installer adgangskontroll eller porttelefon for å øke sikkerheten – spesielt i bygninger med mange beboere.
Sørg for god utendørsbelysning ved innganger, søppelrom og sykkelparkeringer. Lys virker forebyggende mot innbrudd og hærverk.
Oppfordre beboere til å melde fra til styret, ved mistenkelig aktivitet, åpne dører/vinduer eller dører som ikke går i lås.
Vurder tiltak ved gjentatt hærverk eller tyveri, men vit at kameraovervåking i fellesområder må ha bred støtte blant beboerne og følge strenge regler for personvern.
Unngå snøskader
Sørg for snørydding på tak, gangveier og parkeringsplasser. Følg med på snøtyngde og istapper – både på egne bygg og nabobygg. Husk at styret kan bli ansvarlige hvis noen eller noe skades av snø eller is som faller fra taket.
Sikring ved ekstremvær Ha på plass rutiner for å forberede eiendommen ved varsel om uvær. Fest løse gjenstander, sjekk at tak og takrenner er i god stand, og følg med på sluk og avløp ved mye regn. Lukk dører og vinduer når det blåser kraftig.
Trygg plassering av søppelkasser
Plasser søppelkasser i god avstand fra ytterveggene. Søppelkasser nær fasaden øker faren for spredning ved brann, og kan gjøre det enklere for uvedkommende å ta seg inn.
Dugnadsveileder
Når dere skal planlegge en dugnad i et sameie eller borettslag kan det være vanskelig å vite hvilke oppgaver dere bør prioritere. For å hjelpe dere litt på veien, har vi laget en dugnadsveileder.
Få oversikt over ansvaret
Som styreleder er du en del av styret som har ansvar for den daglige driften. Dette skjer innenfor rammene av lovverket, vedtektene og det generalforsamlingen har vedtatt. Det kan for eksempel dreie seg om å følge opp vedlikehold, husleieinnkreving, økonomi og kontakt med både myndigheter og leverandører.
Sett deg inn i økonomien
Selv om mange bruker forretningsfører for å lette arbeidet med økonomien, er det viktig at styret forstår budsjett, regnskap og hvor mye som står på felleskontoen. Da er det lettere å ta gode avgjørelser om både drift og investeringer.
Prioriter vedlikehold Lag en vedlikeholdsplan over hva som bør utbedres på kort og lang sikt. Begynn med det som haster mest, og ta resten etter hvert som det er midler på felleskontoen. Større prosjekter krever ofte vedtak i generalforsamlingen. Et godt planlagt vedlikehold sparer både tid og penger på sikt.
Ta ansvar for sikkerheten
Styret har ansvar for at eiendommen er trygg å bo i. Gjør jevnlige HMS-runder på fellesarealene for å oppdage avvik, feil og farer. Sørg også for at brannsikkerheten er ivaretatt – det inkluderer rømningsveier, brannvarslere og slukkeutstyr. Årlige kontroller og øvelser er lurt.
Hold beboerne informert
God dialog med naboene gjør styrearbeidet enklere. Det er lettere å løse uenigheter eller misforståelser når folk vet hva som skjer. Bruk gjerne flere kanaler – som e-post, SMS, Facebook eller oppslagstavle. Dugnad, fellesmøter og «en tur til postkassa» er fine anledninger for å ta en prat.
Bygninger, fellesarealer og tekniske anlegg trenger jevnlig tilsyn og vedlikehold. Uten en konkret vedlikeholdsplan øker risikoen for at små feil utvikler seg til større og kostbare skader over tid.
En vedlikeholdsplan gir styret oversikt og forutsigbarhet. Den gjør det enklere å planlegge utbedringer, prioritere riktig og budsjettere for vedlikehold over tid. Hvis boligselskapet ikke har en vedlikeholdsplan fra før, bør dere starte med å få utarbeidet entilstandsrapport fra en bygningssakkyndig (takstmann/takstingeniør).
Tilstandsrapporten gir en grudig vurdering av tilstanden til blant annet tak, fasader, rør, elektriske anlegg og fellesarealer. Rapporten viser tilstandsgrad, kommenterer eventuelle avvik og inneholder estimerte kostnader for utbedringer. Boligselskap bør få en tilstandsrapport hvert 5-10 år, avhengig av byggets alder, tilstand og vedlikeholdsbehov.
Skader i borettslaget eller sameiet kan være krevende, men vi hjelper deg gjennom prosessen. En del informasjonen er nyttig å vite før du melder skaden – enten du sitter i styret eller er beboer.
Har du et FG-godkjent brannanlegg får du rabatt på forsikringen din, samt redusert egenandel med inntil 15.000 kroner ved brannskader.
FG-godkjennelsen med tilhørende rapport må ligge inne i databasen til FG-kontroll, i tillegg til å være i drift på skadetidspunktet. Dette arkivet administreres av Finans Norge og FG.
Ekstremvær, i form av kraftige regnskyll som fører til oversvømmelse, er en stor klimamessig utfordring. Hvis eiendommen har installert skadeforebyggende løsninger for å forsinke eller redusere mengden av overvann ved ekstremnedbør, trekkes det ikke egenandel ved overvannskader. Eksempler på tiltak er:
oppsamling av vann i tanker og magasiner
infiltrasjonsgrøfter og -dammer
tak med beplanting (grønne tak)
Landbruksbedriften Østfold Gress resirkulerer teglstein og dyrker sedum i kassetter, som brukes for å lage grønne tak.
Har du en gjennomført og godkjent brannforebyggende El-kontroll NEK 405-01/03/05 uten avvik, får du både rabatt på bygningsforsikringen, samt redusert egenandel ved brannskader som skyldes feil i det elektriske anlegget. FG-godkjennelsen med tilhørende rapport må ligge inne i databasen til FG-kontroll. Dette arkivet administreres av Finans Norge og FG.
Har du en FG-godkjent tyverialarm får du rabatt på bygningsforsikringen, samt redusert egenandel ved tyveriskader. FG-godkjennelsen med tilhørende rapport må ligge inne i databasen til FG-kontroll. Dette arkivet administreres av Finans Norge og FG.
En vaktmester setter gjerne vedlikehold og sjekk av bygningen i system, noe som gjør at det gjerne er mindre skader. Har sameiet/borettslaget en egen vaktmester vil det gjøre at prisen på forsikringen blir lavere.
Husk at borettslaget/sameiet er lovpålagt å ha yrkesskadeforsikring når dere selv har ansatt vaktmesteren.
Har dere fortsatt skrusikringer, betyr det at det elektriske anlegget er gammelt. Eldre sikringsskap er ikke dimensjonert for dagens strømforbruk – som for eksempel oppvaskmaskin, vaskemaskin, tørketrommel og induksjonstopp. Det øker faren for overbelastning og brann. Har dere derimot automatsikringer, gir det lavere pris på forsikringen.
Skadeforebygging for beboere
Forebygging sparer både deg og resten av sameiet for unødvendige kostnader og bryderi. Det skal ikke så mye til for sikre egen leilighet og gjøre en forskjell for både økonomien og bomiljøet.
Vannskader er de vanligste og mest kostbare skadene for borettslag og sameier. Én enkelt lekkasje kan ramme flere leiligheter, føre til store ødeleggelser, tvinge deg til å flytte ut av leiligheten i lang tid, og skape mye stress, ekstraarbeid og unødvendig bryderi – både for deg selv og naboene dine. Derfor er det så viktig å bidra til å forebygge.
Vannsjekken er et nyttig verktøy for deg som beboer. Ved å svare på spørsmålene i vannsjekken, får du bedre oversikt over risikoen for å få vannskader, samtidig som du gjør borettslaget/sameiet ditt tryggere for alle.
Vet du hvor stoppekranen er? Det er viktig å vite hvor stoppekranen i leiligheten din er, og hvordan den brukes. Kranen stenger alt vannet inn til leiligheten, og den skal kunne skrus igjen for hånd. Ved lengre fravær enn 7 dager, skal stoppekranen stenges iht. sikkerhetsforskriften.
Har du montert vannstopper? En vannstopper (også kalt lekkasjestopper) stopper automatisk vanntilførselen ved en lekkasje. Den vil ikke hindre en lekkasje, men den vil begrense mengden av vann som renner ut, slik at du unngår store vannskader.
Har du sjekket vaskemaskin og oppvaskmaskin? Sjekk slanger og koblinger for lekkasjer. Mange lekkasjer starter i det små, så bytt ut slanger som er mer enn 20 år gamle.
Har du renset vannlåser og sluk? Disse bør du rengjøre minst to ganger i året. Se også på pakningene, og bytt dem ut hvis de er blitt morkne eller slitte. Kontakt rørlegger hvis du oppdager lekkasjer.
Har du sjekket vann- og avløpsrør? Inspiser alle synlige rør for lekkasjer. Se etter fukt eller drypp langs rørene.
Har du vannbåren varme? Kjenn med hånda på gulvet under radiatorer og varmerør om det er vått noe sted. Særlig på høsten/vinteren er dette viktig, når dette startes opp igjen.
Er varmtvannsberederen i orden? Hvis berederen står i et rom uten sluk bør du se etter lekkasjer. Du bør også montere en vannsensor.
Er rommene med rør varme nok? Sørg for at rom med vann- og avløpsrør holder minst 10 grader, for å unngå frostskader og lekkasje. Installerer du en smart vannstopper, så har du alltid kontroll på temperaturen.
Hva bør jeg gjøre hvis jeg oppdager vannlekkasje?
Hvis du oppdager en vannlekasje, må du skru av hovedstoppekranen og følge veiledningen. Hvis du oppdager noe som ikke er som det skal, eller har spørsmål, bør du kontakte styreleder eller vaktmester for oppfølging.
Sitter du i styret? Del gjerne denne siden med beboerne via styreportal, nyhetsbrev eller oppslagstavler. Da kan alle forebygge og redusere fremtidige vannskader i egen leilighet, og bidra til et tryggere bomiljø.
Bor du i et sameie med eneboliger, tomannsboliger eller rekkehus og selv er ansvarlig for eget bygg, bør du også se igjennom forebygging for styret.
Brann kan oppstå og utvikle seg raskt, og konsekvensene kan bli katastrofale. Gjør du noen enkle grep og tiltak, så reduserer du sjansen for brann betydelig. Samtidig sikrer du hjemmet ditt og det du er mest glad i, imot unødvendig risiko.
Røykvarslere
Ha minst én røykvarsler per etasje, som er seriekoblet med de andre.
Bor du i leilighet bør røykvarslerne være koblet slik at de varsler naboene også.
Plasser varslerne på kjøkken, stue, utenfor soverom og i tekniske rom.
Test varslerne jevnlig, og bytt batteri på røykvarslerens dag – 1. desember hvert år.
Rengjør røykvarslerne for støv og bytt dem ut etter ca. 10 år.
Slokkeutstyr
Lokaliser og sjekk slokkeutstyr som brannslukningsapparat og husbrannslange.
Snu pulverapparatet minst én gang i året for å unngå klumping.
Sjekk at splinten er på plass, nålen står på grønt, og at apparatet ikke er skadet eller gått ut på dato.
Rømningsveier
Ha flere rømningsveier klare og lett tilgjengelige.
Sjekk at rømningsveiene fungerer og at de ikke er blokkert, samt at dører og branndører kan åpnes fra innsiden.
Avtal et oppmøtested ute for alle i boligen ved brann.
Brannøvelse
Øv på hva dere skal gjøre ved ulike brannscenarioer.
Øv på evakuering og bruk av forskjellig utstyr.
Test brannstigen eller branntauet, og planlegg for å redde kjæledyr.
Flere tips
Vær klar over hvilke rom og områder som har høyere risiko for brann: Kjøkken, stearinlys, elsykkellading eller gammelt sikringsskap.
Sørg for lett tilgjengelig slokkeutstyr og vurder behovet for brannteppe og røykvarsler i rom med høyere risiko.
Lad kun batterier/apparater når du er til stede, og sørg for at laderen og ledningen er intakt. Elsykler og -sparkesykler bør kun lades på brannsikkert underlag, vekk fra brennbart materiale.
Har du peis, må du kun fyre med tørr ved og god trekk. Bruk gjerne bjørkenever for å få fyr. Fyring med andre ting som våt ved, papp eller stearinlys, samt dårlig trekk, øker sjansen for pipebrann betraktlig.
Unngå lagring av brennbare materialer i kjellere, loft og boder.
Installer komfyrvakt for å forebygge kjøkkenbrann.
Minimer bruk av skjøteledninger, spesielt til faste apparater og de over 1000 W.
Legg inn et fast arrangement i kalenderen den 1. desember hver år. Bruk dagen til å teste og bytte batteri i røykvarslerne, snu brannslukningsapparatene, samt ta en oppfriskning av brannforebyggingen med familien.
Hvis dere ikke har seriekoblede røykvarslere som også varsler de andre leilighetene, bør dere gå til anskaffelse av dette via styret.
Inneklimaet bør ha en luftfuktighet på mellom 30 og 60 %. Blir den høyere enn det, øker risikoen for sopp og råte. For å unngå kostbare råteskader er det flere forebyggende tiltak du kan gjøre – både utendørs og innendørs. Det første og kanskje viktigste rådet er alltid å ha god ventilasjon i alle rom.
Utendørs Jevnlig vedlikehold er nøkkelen til en vanntett bolig.
Bruk impregnert treverk på områder som er spesielt utsatt for fukt.
Kontroller boligens ytre (kledning, mur, beslag, taktekking, vinduer og dører) jevnlig for vanninntrengning.
Hold takrenner og nedløpsrør frie for blader, jord og mose.
Unngå vegetasjon tett inntil husveggen.
Vask fasaden årlig, spesielt før maling.
Bad Utett eller manglende membran er ofte årsaken til fukt og råte på bad.
Sørg for god ventilasjon – hold avtrekk og ventiler åpne og rene.
Se etter lekkasjer bak vasken og andre våtområder.
Luft regelmessig, spesielt i rom med vaskemaskin eller tørketrommel.
Kjøkken Kjøkkengulv er ekstra utsatt ved vannlekkasjer. Når vann trenger ned i gulvlagene, dannes gjerne mugg og råte.
Se etter lekkasjer under kjøkkenbenk og rundt vasken.
Installer vannstopper på oppvaskmaskin og på vannrør i rom uten sluk.
Loft og kaldloft
Loftet blir gjerne kaldere eller varmere enn de andre rommene i huset, avhengig av årstiden. Da øker også risikoen for kondens.
Inspiser loftet regelmessig for fukt og lekkasjer.
Sørg for at loftsgulv og loftsluke er tette for å hindre varm luft fra å stige opp.
Hold øye med kondens, særlig bak møbler langs yttervegger.
Lav luftfuktighet og høyere innetemperatur reduserer risikoen.
Balkong og terrasse En råtten balkong kan bli ekstra dyrt hvis det er rom under.
Sjekk jevnlig for slitasje og lekkasjer i tekkingen.
Pass på at overgangene mellom rekkverk og terrasse er godt vanntettet.
Sørg for tilstrekkelig gjennomlufting under terrassen.
Kjeller og krypkjeller Boliger med krypekjeller får oftere fuktskader enn boliger uten.
Sørg for å ha god ventilasjon og at dreneringen rundt huset fungerer som den skal.
Noen dyr skader bygningen, mens andre plager beboerne. For å forebygge og hindre spredning bør du sørge for å gjøre det så lite trivelig for blindpassasjerene som mulig. Informer styret raskt hvis du oppdager skadedyr.
Forebyggingstips
Hold boder tørre og rene. Unngå fuktighet og rot, da mange skadedyr trives mørkt og fuktig.
Oppbevar mat forsvarlig. Ikke lagre mat i kjeller- eller loftsboder, og oppbevar tørrvarer i tette beholdere.
Fjern pappesker raskt. Papp fra emballasje kan skjule egg og små insekter. Kast brukte esker umiddelbart eller frys dem i minst 72 timer før gjenbruk.
Tett sprekker rundt vinduer og dører og sjekk at nettene i ventilasjonslukene er intakte. Dette hindrer insekter i å komme inn via bakveien.
Vær oppmerksom på brukte møbler. Undersøk godt før du tar inn brukte sofaer, senger og andre tekstiler. Veggedyr kan gjemme seg i sprekker.
Støvsug jevnlig, særlig langs lister, i kroker og under kjøkkeninnredningen. Dette hjelper med å fjerne egg, skjulte insekter og matrester.
Oppbevar ullklær i tette plastkasser og bruk møllkuler eller sedertre, for å holde møll på avstand.
Unngå stillestående vann. Skadedyr trives i fuktige områder, så lekkasjer bør utbedres raskt. Bruk avfukter i fuktige rom.
Hvis skadedyrene allerede er på besøk Bruk limfeller for overvåkning av blant annet skjeggkre og kakerlakker, hvis du mistenker dette. Det er viktig at du som oppdager skadedyr og insekter varsler ifra til styret med en gang. Tidlig varsling gir raskere tiltak og reduserer spredning.
Hva dekker forsikringene? Har du fått besøk av dyr som skjeggkre, kakerlakker eller veggedyr, kan disse være dekket av innboforsikringen din.
Få oversikt og veiledning over vedlikeholdsoppgavene som hver beboer bør gjøre i sin leilighet – så hver og en kan bidra til færre skader og gjøre borettslaget/sameiet tryggere for alle.
Abra Kollektiv+ gir styret og beboere bedre kontroll over sikkerhet og skadeforebygging, med smarthus-løsninger for blant annet:
brannvarsling
smart elektronisk dørlås
strømstyring
vannsikring
temperaturkontroll
Med Abra kan beboerne overvåke og styre leiligheten fra mobilen – uansett hvor de er. De kan for eksempel slå av lys, justere varmen, sjekke om døren er låst eller få varsel ved vannlekkasje eller brann. Styret får også enkel tilgang til å overvåke status på brann- og vannsikkerheten i bygget, via en egen styreportal.
Sikkerhetsforskriftene for hus og hytte er et sett regler du må overholde for å ha krav på full erstatning ved bruk av forsikringene. Sikkerhetsforskriftene skal forebygge faren for eller begrense omfanget av skader. Hvis du ikke overholder, eller påser at de blir overholdt, kan du få avkortning på forsikringen om det skulle skje noe. Sikkerhetsforskriften vil du også finne i forsikringsavtalen din.
Her finner du ansvarsbegrensninger og sikkerhetsforskrifter for hus og hytte:
Brann Boligen skal ha:
godkjente røykvarslere som skal plasseres slik at de tydelig høres på soverom.
godkjent brannslukningsapparat eller husbrannslange som kan nå alle rom.
egen fast elektrisk kurs beskyttet med overspenningsvern og jordfeilbryter på fast ladepunkt for elbil/hybridbil. Ladning med ordinær stikkontakt skal i tillegg skje uten bruk av skjøteledning og etter kravene fra DSB.
Vann Du må sørge for:
at alle rom i bygningen er tilstrekkelig oppvarmet for å unngå frosne rør og andre frostskader.
at hovedstoppekranen stenges og vannkranene åpnes for å tømme rørene hvis bygningen skal stå ubebodd i mer enn 7 dager.
å ha vaskemaskin/oppvaskmaskin i rom med sluk eller ha innebygget stoppeventil.
Tyveri-/innbruddssikring Du må sørge for at bygning må være forsvarlig sikret mot tyveri og hærverk. Dører, vinduer og andre åpninger skal være lukket og låst, ikke i luftestilling. Nøkler skal oppbevares slik at uvedkommende ikke får tak i dem.
Bygningsarbeid, vedlikehold, reparasjoner og nye installasjoner Du må sørge for:
snømåking av tak, balkong og terrasse på bygning for å unngå skade.
at alt arbeid er utført etter gjeldende byggetekniske forskrifter og om nødvendig meldt til og godkjent av offentlig myndighet i henhold til plan- og bygningsloven. Arbeidene skal utføres i henhold til godkjente tegninger og materialbeskrivelser og med ansvarshavende som tilfredsstiller de krav til kompetanse som er stilt i godkjenningen.
at elektro- og VVS-arbeid er utført av autorisert eller godkjent håndverker.
at manglende takstein, løse beslag, synlige lekkasjer, feil og mangler skal utbedres umiddelbart for å forebygge skader.
Oljetanker Du må sørge for:
at oljetanker som tas ut av bruk, skal tømmes for olje og graves opp/fjernes. Påfyllingsanordningen skal fjernes slik at påfylling ikke kan skje. Fjerning skal utføres av kvalifisert personell.
Hvis forsikringen din blir avkortet, betyr det enten at erstatningen din blir redusert eller at egenandelen din blir satt opp.
Hvis du ikke følger dine forpliktelser som forsikringstaker og det skjer en skade, kan det føre til en avkortning. Alle forsikringsavtaler har visse regler som du må følge. Disse reglene er blant annet beskrevet i vilkårene og sikkerhetsforskriftene. Sikkerhetsforskriftene er der for å sikre at ting blir gjort på en trygg og ansvarlig måte. Hvis du bryter sikkerhetsforskriftene, kan det føre til avkortning, avhengig av hvor alvorlig bruddet er.
Noen eksempler på ting som kan føre til avkortning fra forsikringsselskapet er hvis:
Ja, både standard og toppdekningene våre for hus- og hytteforsikringen dekker termisk brudd i vindu.
Hva er termisk brudd? Termisk brudd refererer til en form for brudd eller skade som oppstår i glasset som følge av temperaturforskjeller eller termiske spenninger.
Når et vindu utsettes for store temperaturvariasjoner, kan det utvide eller trekke seg sammen. Hvis disse termiske endringene ikke utjevnes likt over hele vindusflaten, kan det oppstå indre spenninger i materialet. Når vinduet ikke kan motstå disse spenningene, kan det føre til at glasset sprekker. Dette kalles et termisk brudd. Termiske brudd kan også oppstå i andre materialer med lav termisk motstand, som keramikk eller betong.
Et vanlig eksempel på termisk brudd er når et vindu med glass utsettes for sterkt sollys. Solen varmer opp glasset ujevnt, fordi den ene siden av glasset blir mer oppvarmet enn den andre. Dette skaper termiske spenninger, som igjen kan føre til at glasset sprekker.
For å unngå termisk brudd har du et par forebyggende tips:
Åpne vinduene som blir utsatt på mye direkte sollys. Da er de mindre utsatt for spenning.
Bruk markiser for å blokkere direkte sollys og redusere varmebelastningen på glasset.
Vurder å installere vindusfilm eller vindusbeskyttelse som kan bidra til å fordele varmen i glasset jevnere.
Flytt utemøbler eller andre ting som står og skygger for deler av vinduene, da disse kan bidra til ujevn varmefordeling i vinduet.
Ja, det er ulovlig å lade elbilen i vanlig stikkontakt, med mindre:
Det er nødlading.
Du installerte fast ladepunkt eller industrikontakt før 1. januar 2023, som fulgte kravene fra DSB.
Det nye regelverket som ble innført 1. januar 2023 kalles for NEK 400. Regelverket går ut på at det kreves ladeboks med type 2-kontakt ved nyinstallasjon for fast lading av elbil. Reglene gjelder både hjemme og på hytta, for både el- og hybridbiler.
Avkortning på forsikringen
Hvis du lader elbilen din hjemme med vanlig stikkontakt uten å følge kravene fra DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap), kan du få avkortning på forsikringen hvis det oppstår brann.
Det kan også være greit å vite at vanlige stikkontakter ikke er designet for å håndtere den høye effekten som kreves ved lading av elbil. Elbiler trekker mye strøm kontinuerlig og over lengre tid, noe som kan overbelaste ledningsnettet til stikkontakten. Hvis ledningsnettet er gammelt eller ikke dimensjonert for å takle den høye belastningen, kan det oppstå varmgang og i verste fall føre til brann. Det kan være greit å være oppmerksom på at en brann som regel vil starte inne i huset der sikringsskapet er, og ikke i selve bilen eller laderen.
Styreansvaret er et erstatningsansvar. Styreansvaret innebærer at både styreleder, styremedlemmer og varamedlemmer kan bli personlig erstatningsansvarlige hvis de påfører noen et økonomisk tap.
Ansvaret er lovfestet i aksjeloven for aksjeselskap, men kan også være ulovfestet for foreninger. Styreansvaret et individuelt og personlig ansvar som er tett knyttet opp til styremedlemmets oppgaver. Styremedlemmet kan bli ansvarlig hvis hen ikke ivaretar sine oppgaver etter lov, vedtekter eller retningslinjer.
Eksempel på styreansvar De vanligste styreansvarssakene inntrer i forbindelse med for dårlig oppfølging av daglig leder, at et styremedlem tar en beslutning uten formell godkjenning fra styret eller at styret ikke følger opp økonomien i selskapet godt nok.
Styreansvarsforsikring i borettslag og sameie
I vår borettslag- og sameieforsikring er styreansvarsforsikring inkludert som en del av forsikringspakka. Enten du er fersk i et styre for et borettslag eller et sameie eller om du har sittet der en stund, bør du sjekke opp at dere har en forsikring som inkluderer styreansvar.
Hvorfor styreansvarsforsikring? Det er mulig å forsikre seg mot styreansvaret. Styremedlemmer i en bedrift kan bli erstatningsansvarlige overfor aksjonærer, kreditorer, kontraktspartnere, offentlige myndigheter og andre aktører. I verste fall kan det føre til at styremedlemmer går personlig konkurs.
Styreansvarsforsikring kan derfor være viktig å ha når det skal rekrutteres medlemmer til styrearbeid. For mange kandidater vil det være avgjørende om de er beskyttet av styreansvarsforsikring når de påtar seg et slikt ansvar. Med andre ord vil ikke styregodtgjørelsen stå i forhold til den økonomiske risikoen du tar ved å sitte i et styre, uten styreansvarsforsikring.
Erstatning fra forsikringen
For å få dekket erstatningsansvar fra styreansvarsforsikringen må:
de erstatningsrettslige betingelsene være til stede.
det må foreligge et ansvarsgrunnlag.
et økonomisk tap hos motpart.
det må være en årsakssammenheng mellom handlingen/unnlatelsen og det økonomiske tapet.
Dette er et dialogvindu der du kan velge hvilke informasjonskapsler du ønsker å aksepterer fra oss.
Bruk av informasjonskapsler
Teknisk
For at nettsidene skal fungere, må vi bruke tekniske informasjonskapsler. Denne kan derfor ikke slås av
Kryss av hvis du vil slippe å gjøre de samme valgene hver gang du er på nettsidene våre. Funksjonelle informasjonskapsler lagrer opplysninger om din bruk av nettsidene og hvilke innstillinger du har gjort, slik at du kan få funksjonalitet tilpasset deg
Kryss av hvis du vil at nettsidene våre skal bli bedre og enklere å bruke. Informasjonskapslene lagrer statistikk, og brukes for å analysere hva du gjør på nettsidene. Denne informasjonen hjelper oss til å forstå hvordan nettsidene blir brukt, noe som gjør at vi kan forbedre oss
Kryss av hvis du vil ha innhold som er tilpasset deg. Informasjonskapslene samler informasjon om ditt bruksmønster og dine interesser. Dette gjør at vi kan gi deg mer relevant og tilpasset markedsføring, også gjennom våre samarbeidspartnere, på for eksempel nettsider, annonser og i sosiale medier
