Svindel på sosiale medier
Svindlere i sosiale medier prøver å stjele både identiteten og pengene dine. Det er viktig å være oppmerksom på hva du deler og hvem du snakker med.
Vanlige svindler på sosiale medier
Problemet med svindel på sosiale medier er at det er så utrolig mange av dem. Her er noen eksempler på svindelmetoder som brukes på sider som TikTok, Facebook og Instagram.
Investeringssvindel
Det florerer av investeringssvindlere på sosiale medier. De lager overbevisende nyhetssaker, annonser og nettsider, og lover skyøhy høy avkasning med lav risiko. Ofte misbruker svindlerne kjendiser eller merkevaren til store, kjente aktører vi stoler på. Den misbrukte kjendisen «anbefaler» denne investeringsformen og garanterer deg rikdom og penger – noe de ekte folka aldri ville gjort.
Investering i kryptovaluta blir mer og mer populært. Mange av svindelsakene handler om falske handelsplattformer for investeringer på nett. Flere falske investeringsplattformer ser helt ekte ut, men de er satt opp av organiserte kriminelle som står klare for å ta pengene dine.
Ofte starter svindelen med at du må opprette en bruker på den falske plattformen. I noen tilfeller blir du ringt av falske meglere som skal hjelpe deg å investere. Om de garanterer deg avkastning bør varsellampene lyse.
Venn i trøbbel
Du blir kontaktet av noen du kjenner på for eksempel e-post eller Messenger. En svindelvariant er at vennen din er i trøbbel, og må låne penger for å komme seg ut av knipen. Pengene må overføres så fort som mulig.
Her har svindleren mest sannsynlig tatt kontroll over mobilen eller kontoen til vennen din, og bruker den til å svindle omgangskretsen til den egentlige eieren.
Om du mottar merkelige meldinger fra venner eller familie i trøbbel er det alltid lurt å ringe tilbake og sjekke at dette faktisk stemmer. Ikke overfør penger om du er i tvil!
Utpressingssvindel
En svindeltype som virkelig har tatt av i popularitet de siste årene kalles «sextortion scam» på engelsk. Denne svindeltypen kjennetegnes ved at svindleren påstår at han har fått tilgang til offerets webkamera, og har filmet at vedkommende har sett på pornografi.
Svindleren oppgir som en regel en Bitcoin-adresse offeret kan betale til, og hvis man betaler så vil filmen slettes. Hvis ikke sendes filmen til offerets e-postkontakter. I realiteten har svindleren aldri hatt tilgang til webkameraet eller datalogger, og det finnes ingen slike filmer.
Kjærlighetssvindel
Denne svindelformen har skapt store vansker for mange norske kvinner og menn. Svindelen starter med en tilsynelatende uskyldig henvendelse fra en person med en interessant bakgrunn, for eksempel en tidligere amerikansk soldat eller en vellykket forretningsperson.
Ofte starter det med en venneforespørsel på Facebook. Etterhvert flyttes samtalen til SMS og telefon. Svindleren deler ofte bilder, men de unngår å bruke video i samtalene.
Det bygges opp stor tillit gjennom følelsesmessig involvering og romantikk. Først etter flere måneder med tillitsbygging oppstår det uforutsette hendelser der svindleren ber om penger for å løse et problem. Deretter oppleves stadig nye problemer som krever penger, og resultatet er at offeret blir tappet for sparepengene og i verste fall tar opp lån for å hjelpe «kjæresten» ut av knipen.
Kryptovaluta blir også misbrukt som betalingsmetode i kjærlighetsbedragerier, ved at det brukes som et alternativ til normal bankoverføring.
Kontokapring
Kontokapring er en form for ID-tyveri hvor kriminelle tar kontroll over offerets brukerkontoer, for eksempel på e-post eller sosiale medier. De kriminelle utnytter tilliten mellom ofrene og deres venner og slik øker sjansen for å lykkes med å svindle enda flere mennesker.
Denne svindelmåten kan gjøres på flere måter, men en vanlig fremgangsmåtene til svindlerne er følgende:
- Du blir kontaktet av en venn på Messenger, som ber deg delta i en konkurranse.
- For å delta i konkurransen får du beskjed om at du vil motta en kode på SMS, som du så skal sende til vennen din.
I realiteten er det ikke en venn som kontakter deg, men en svindler som har tatt kontroll over din venns konto. Koden du mottar er egentlig en engangskode til kontoen din, som svindleren har etterspurt via "Glemt passord"-funksjonen på Facebook. På denne måten kan svindleren ta kontroll over Facebook-kontoen din.
Mottar du merkelige meldinger fra venner og familie, er det alltid lurt å ringe og sjekke om dette faktisk stemmer. Aldri oppgi koder eller passord, uansett hvem som ber om det. Bruk alltid totrinnsbekreftelse for å gjøre kontoene dine sikrere.
Lånesvindel
Lånesvindlere sender e-post eller meldinger og skriver innlegg på sosiale medier der de tilbyr lån på dagen med lav rente mot et lite forskuddsgebyr. Mottar du e-poster fra banker og aktører du tidligere ikke har vært i kontakt med, må du være skeptisk!
Kriminelle har for lengst oppdaget muligheten BankID gir. Med tilgang til både banken og Altinn er den et viktig verktøy for kriminelle. Husk at BankID er personlig, og at du aldri skal gi fra deg kodene dine! Om din BankID havner i feil hender kan andre søke om lån i ditt navn, hos flere ulike finansinstitusjoner samtidig.
Slik unngikk Lukas den nye Instagram-svindelen
Lukas forteller at han ved flere anledninger har blitt kontaktet av merkevarer som lokker med sponsing. Så langt har han gjennomskuet svindel og phishing-forsøkene.
Slik unngår du å bli lurt
- Ikke klikk og del
Om du klikker på en svindelpost, er sjansen stor for at du sprer lenken videre fra din egen profil. Dette kan være alt fra gøyale videoer, falske tilbud eller tilsynelatende private beskjeder. Ofte lokkes du med et bilde av et populært produkt og muligheten for å vinne produktet ved å like bildet og dele videre til venner.
- Ikke la deg lure av falske tilbud
Mange svindelsider benytter seg av forskjellige former for falske tilbud. Her fristes det med gavekort og andre premier for å bli med på falske eventer eller i falske grupper. For å bli medlem i gruppen må du gjerne taste inn personlig informasjon (noe du aldri bør gjøre), eller å sende SMS til betalingstjenester.
- Ikke last ned apper ukritisk
Det finnes mange falske apper. Disse appene fremstår som nyttige, artige eller spennende, og er ofte laget til bruk i sosiale medier. Appene er laget kun for å stjele personlige detaljer eller kortinformasjon fra de som tar tjenesten i bruk.
- Ikke del private bilder og videoer
Husk at fremmede og kriminelle kan få tilgang til bilder og videoer du deler, selv i lukkede grupper og i private meldinger. Om du er uheldig kan bildene og videoene komme i feil hender, og du kan presses for penger for at bilder eller videoer ikke skal spres videre. - Skru på totrinnsbekreftelse
Totrinnsbekreftelse gjør kontoen din sikrere fordi det gjør det vanskeligere for andre å logge inn på din konto, selv om de vet passordet ditt. Eksempel på totrinnsbekreftelse er når du logger inn i nettbanken med BankID, hvor du må inn med en engangskode fra kodebrikke eller mobil, i tillegg til passordet ditt.
