Pensjon 2.0
Hvordan ser arbeidslivet, verden og pensjonisttilværelsen ut når du blir pensjonist om 30, 40 eller 50 år?
Vi har sett inn i glasskula og gir deg noen tanker om fremtidens pensjonisttilværelse – og hvordan vi rigger oss på best mulig vis.
Noen ganger kan det være vanskelig å vite hvordan livet og hverdagen ser ut om en måned. Hvordan skal vi da klare å se for oss livet som pensjonist? Verden er i kontinuerlig endring. Teknologien løper fort, økonomien endres og arbeidsplassene våre er under press. Det eneste vi vet om framtida er at vi sannsynligvis blir pensjonister. Kanskje drømmer vi om et hus i Syden, kanskje vil vi tilbringe all fritid sammen med barnebarna eller kanskje skal vi endelig bruke masse tid på hobbyene vi ikke fikk tid til da vi jobbet for fullt? En undersøkelse gjennomført av Respons analyse for SpareBank 1, viser at de som er mellom 20 og 30 år vet svært lite om hvordan sin fremtidige pensjonisttilværelse vil se ut. Det kan være en naturlig årsak til det.
Sjekk pensjonsordningene
– Det å tenke at man en dag skal bli gammel, er noe vi mennesker ikke ønsker å fokusere på, rent instinktivt, forklarer Gunn Helen Øye. Hun er sosialantropolog og trendforsker og hun sier som sant er: Ingen kan vite hva som skjer i fremtiden, men alle kan gjøre en liten innsats for å være bedre forberedt på livet som pensjonist.
– Hvis unge blir litt mer opplyst rundt pensjon, er de også litt mer forberedt på hva som venter dem. Jeg oppfordrer dagens unge mennesker til å bruke de minuttene det tar å sette seg inn i pensjonssparing, samt å finne ut av hvilke pensjonsordninger det er på sin nye arbeidsplass. Det kan være lønnsomt, sier hun.
Øye legger også vekt på at arbeidslivet har endret seg. Før i tiden var det vanligere at de unge gikk i foreldrenes karrierefotspor. Det var trygt og man visste hva man gikk til. Slik er det ikke lenger.
– I dag bruker vi lang tid på å finne ut hvem vi er, og vi er ikke lenger opptatt av å bli værende i samme jobb over mange år. Jeg tror ikke det er så mange som vet hva konsekvensene av denne livsstilen med hyppige jobbskifter har å si for vår fremtidige pensjon.
Spar mer og jobb lenger
En ting som er sikkert, er at befolkningen stadig blir eldre. Det betyr at vi i fremtiden må belage oss på å jobbe lenger.
– De som er i 30-årene nå, må være forberedt på å jobbe til de er 71 år, sier sjefsøkonom Erik Orskaug i Unio. Han har jobbet med pensjon i en årrekke og er opptatt av å formidle at spesielt kvinner må være bevisste når det gjelder pensjon.
– Det er flest kvinner som ønsker å jobbe deltid, og dette vil ha konsekvenser for pensjonen deres, sier han og understreker at han anbefaler alle å sette seg inn i arbeidsplassens pensjonsordninger.
– Man trenger ikke studere vanskelige pensjonsnotater hvis man er bevisst på disse to tingene; spare mer og stå i jobb lenger.
Klasseskille for pensjonistene
Arbeidslivet er i endring, og arbeidsplassens pensjonsordninger er heller ikke som de en gang var. Skillet mellom levestandarden til de som har vært bevisste på pensjonssparing, og de som ikke har vært det, vil bli større. Dermed vil det bli tydeligere klasseskiller blant fremtidens pensjonister. Vi må altså spare mer på egenhånd for å sikre oss en god pensjon.
– Klasseskillet oppstår i stor grad som følge av at de som tjener mye mens de er yrkesaktive, også er de som har råd til å spare mye til pensjon. I tillegg er det ofte også de samme yrkesaktive som får gode pensjonsdekninger gjennom jobben, sier Maren Stangeland Oftedal, produkteier sparing i SpareBank 1.
Disiplin i eget forbruk
Dersom du skal opprettholde en god levestandard som pensjonist og unngå store inntektsreduksjoner, må de aller fleste sette av deler av den inntekten de får i dag, frem i tid. Eller sagt på en enklere måte: Du må bruke mindre i dag for å kunne bruke mer som pensjonist.
– Et menneskes evne til å spare, henger ikke alltid sammen med inntekt. En som tjener mye kan også sløse mye, mens andre klarer å bygge formue selv om de tjener mindre. Det er altså også et spørsmål om du har disiplin i ditt eget forbruk.
Maren Stangeland Oftedal mener det kan være verdt å gjøre en analyse av egen økonomi for å se hva du kan sette av i dag til fremtidig pensjon, for eksempel gjennom en spareavtale. Å spare 300 kroner i måneden i 30 år er bedre enn null. Trenger du hjelp, kan en rådgiver eller en pensjonsveileder hjelpe deg med dette.
Maren Stangeland Oftedal, produkteier sparing i SpareBank 1 SR-Bank.
