Norske myndigheter krever at alle norske banker oppdaterer kundeinformasjon og legitimasjon på alle sine kunder. Det betyr blant annet å beskytte privatpersoner og bedrifter mot ID-tyveri, svindelforsøk og annen økonomisk kriminalitet. Å bidra til dette er en del av vårt samfunnsansvar.
På enkelte kunder har vi dessverre ikke registrert tilstrekkelig kundeinformasjon og legitimasjon i vårt arkiv. Vi trenger derfor din hjelp for å få dette på plass.
Før du går i gang lønner det seg å ha følgende informasjon klar:
Underveis i skjemaet vil du bli spurt om firmaets reelle rettighetshavere. I henhold til hvitvaskingsloven §13 er vi pliktig til å innhente opplysninger som identifiserer personer som har eierinteresser i bedriften din.
En person er en reell rettighetshaver dersom du svarer ja på en av disse spørsmålene:
Figuren viser en forenklet modell av direkte og indirekte eierskap ved at Herr Blå er en direkte eier (30 %). Tante Fiolett er en indirekte eier gjennom sin 70 % eierandel i Fiolett AS.
Eksempelet viser flere nivå av indirekte eierskap. I tidligere lov beregnet man % av %, som ville betydd at Tante Fiolett ville hatt 14,85 % eierinteresse i kunden (50 % * 29,07 %). Gjeldende hvitvasklov endrer beregningsmåten ved at en fysisk person som kontrollerer en juridisk person, som igjen kontrollerer en annen juridisk person i kjede, vil anses som reell rettighetshaver over siste ledd av juridiske personer, forutsatt eierskap/kontroll over 25 % i ethvert ledd i kjeden. Den gjeldende loven vil utvide antall personer som skal registreres som reelle rettighetshavere. I modellen under anses også Tante Fiolett å ha kontroll over kunden, og skal følgelig registreres som reelle rettighetshaver.
I dette eksempelet har Herr Blå gjennom sitt 1 % eierskap den eneste med stemmeberettigede og utbytteberettigede A-aksjer. Herr Blå vil derfor være den eneste reelle rettighetshaveren og alt overskudd i Blå AS overføres til Herr Blå med sitt 1 % eierskap.
Alle med innsikt i selskapet kan fylle ut skjemaet med kundeinformasjon. Skjemaet må signeres med BankID av den som er registrert som daglig leder i følge firmaattesten. Hvis daglig leder ikke er registrert vil signaturoppdraget bli sendt til den/de som er registrert som signaturberettiget. Når skjemaet er fullstendig signert blir oppgitt kundeinformasjonen lagret i bankens systemer.
Skjemaet signeres elektronisk med BankID. Hvis verken signaturberettigede eller daglig leder har BankID, må dere sende en e-post til bedriftsmarked@sb1sorost.no for manuell signering. Kundeerklæring per papir må fylles ut og signeres for hånd. For godkjennelse av skjema og signatur må det også legges ved bekreftet kopi av legitimasjon av signaturberettigede eller daglig leder.
Dersom du har utfordringer knyttet til dette, ta kontakt med oss på telefon 915 02479 (bedrift).
Gjennom hvitvaskingsloven har alle norske banker blitt pålagt å hele tiden ha oppdatert legitimasjon og kundeinformasjon på alle sine kunder. Ny hvitvaskingslov kom i 2018 og underbygger behovet for å sikre at vi har oppdaterte kundedata. Hvitvaskingsloven §13 plikter banken å innhente opplysninger som entydig identifiserer reelle rettighetshavere.
En person kan være skattemessig bosatt både i Norge og samtidig være skattemessig bosatt i andre stater. Du er selv ansvarlig for å bringe klarhet i om vedkommende er skattemessig bosatt i andre land enn Norge.
Oppholder du deg i Norge, i en eller flere perioder, mer enn 183 dager i en tolvmånedersperiode, blir du skattemessig bosatt i Norge. Det samme gjelder om du oppholder deg i Norge, i en eller flere perioder, mer enn 270 dager i løpet av en trettiseksmånedersperiode. Alle hele eller deler av kalenderdøgn med opphold i Norge tas med ved beregning av antall dager.
Om en person er skattemessig bosatt i et annet land enn Norge, må vurderes på bakgrunn av det aktuelle landets interne regler om skattemessig bosted. Vurderingen foretas uavhengig av om personen er skattemessig bosatt i Norge.
Skattepliktighet til utlandet gjelder ved skattemessig bosted i utlandet. Hvis du eksempelvis betaler eiendomsskatt til utlandet ifm. feriebolig utløser ikke dette skatteplikt til dette landet i seg selv.
Informasjon om skattemessig bosted for personer finnes på følgende nettside:
https://www.oecd.org/tax/automatic-exchange/common-reporting-standard/
Spørsmålet om et selskap er skattemessig hjemmehørende i Norge, vil bero på om selskapet er stiftet i henhold til norsk selskapsrett eller om selskapet, basert på en vurdering flere momenter, anses å ha reell ledelse i Norge.
En enhet kan være skattemessig hjemmehørende i flere land. Bedriften regnes som skattemessig hjemmehørende etter de relevante landenes interne rett på grunnlag av sted for ledelse, stiftelse, registrering mv.
Enheter som ikke er skattemessig hjemmehørende i noe land, skal i utgangspunktet regnes som hjemmehørende på stedet der hovedkontorets adresse ligger.
Informasjon om skattemessig bosted for selskaper finnes bl.a. på følgende nettside:
https://www.oecd.org/tax/automatic-exchange/common-reporting-standard/
TIN står for Tax Identification Number, som er den skattepliktiges identifikasjonsnummer. Ikke alle land utsteder identifikasjonsnummer, men har andre former for nummer til bruk for identifikasjon av skattemessige hensyn. Kunder kan få informasjon om TIN nummer ved å henvende seg til skatteetaten eller tilsvarende etat i det aktuelle land.
Banken er forpliktet etter skattereglene å rapportere hvor våre kunder er skattemessig bosatt. I den sammenheng er banken forpliktet til å innhente TIN, som er identifikasjonsnummeret til selskapet i det aktuelle land. Dette er noe SpareBank 1 BV er pliktet til gjennom avtaler Norge har inngått gjennom FATCA- og CRS-avtalen.
