IBAN er en forkortelse for International Bank Account Number, og er ditt internasjonale kontonummer som du må bruke når du skal motta betalinger fra utlandet eller betale til utlandet.
BIC (SWIFT) er bankens internasjonale kode eller adresse. Vår BIC er: SPTRNO22.
Har du bankkort for bedrift sperrer du kortet i nettbank bedrift. Logg inn i nettbanken, gå til Min oversikt, Kort, velg det kortet det gjelder og klikk Sperre kort.
Har du ikke nettbank bedrift, men er privatkunde med mobil- eller nettbank privat, kan du lese mer om hvordan du sperrer kortet her.
Kredittkort for bedrift kan du sperre Eurocard-appen, eller ringe 21 01 50 40. Kredittkortet er en tjeneste fra Eurocard.
Fra 1. oktober 2020 vil det kun være mulig å foreta innskudd i egen banks innskuddsautomat og med identifikasjon med kort utstedt av din SpareBank 1-bank.
Det vil med andre ord ikke lenger være mulig å foreta innskudd i en annen SpareBank 1-banks innskuddsautomat.
Hvorfor skjer dette?
Hvitvaskingsloven (Lov om tiltak mot vitvasking og terrorfinansiering §§9 og 10) stiller strenge krav til bankene når det gjelder å kjenne sine kunder og midlenes opprinnelse. Det fører til at vi må iverksette flere tiltak for å sikre at våre tjenester oppfyller lovens og Finanstilsynets krav til tjenesten.
Hvilke alternativer har jeg?
Vipps har etablert en ny tjeneste som kalles «Kontanttjenester i butikk». Med denne tjenesten kan du ta ut og sette inn kontanter med bankkortet ditt og PIN-kode i matbutikken. Tjenesten er tilgjengelig i ca 1400 butikker i NorgesGruppen fordelt over hele landet.
Innlandsbetalinger overføres mandag til fredag kl. 00.05, 08.45, 10.00, 11.30, 14.00 og 15.00*.
Betalinger som godkjennes etter kl 15.00 på fredag, blir med på første overføring natt til mandag kl. 00.05.
Alle betalinger som godkjennes før kl. 15.00, kommer frem samme dag. Overføringer mellom egne kontoer i samme bank gjøres med en gang.
Utlandsbetalinger må godkjennes før kl. 14.00 for å bli behandlet samme dag.
* Ikke garantert oppgjør kl. 15.
Betalingen ligger i forfallsregisteret i 4 dager. Hvis den ikke blir betalt i løpet av de fire dagene, flyttes den til "Ikke utførte betalinger".
Reservert beløp er penger som skal belastes kortet ditt, men som ikke er trukket ennå.
Når du bruker kortet ditt, trekkes ikke pengene med en gang. Først sjekker vi om det er dekning, og hvis det er det, blir beløpet reservert. Hvor mye du har disponibelt blir redusert med tilsvarende beløp, selv om saldoen fortsatt er uendret. Først når transaksjonen bokføres neste virkedag, blir saldo oppdatert.
Vi anbefaler at du i alle fall betaler minstebeløpet på regningen, så slipper du å få purregebyr.
Hvis du ikke kan betale minstebeløpet, ta kontakt, så finner vi en løsning sammen.
Hvis du betaler ned alt du har lånt innen forfallsdato, koster det deg ingenting. Hvis du velger å utsette å betale hele eller deler av kredittkortregningen, blir det lagt til renter på lånet til summen er betalt ned.
Priseksempel ved utsatt betaling: Effektiv rente 23,9 %. Låner du 15.000 over 12 måneder, koster det 1.518, og du betaler totalt 16.518 kroner.
SEPA står for Single Euro Payments Area, og er et felles betalingsområde for euro som skal gjøre det lettere å handle på tvers av land tilhørende EU/EØS i Europa. ISO 20022 XML er det nye formatet for innsending av betalingsfiler som skal benyttes for betalinger i euro innen SEPA og som har vært gjeldende fra 31. oktober 2016.
Tidligere eFakturaer finner du i Fakturatjenesten under arkiv.
For å få tilgang til Fakturatjenesten må du være bruker. Administrator i Fakturatjenesten kan opprette nye brukere og gi tilgang.
Du kan bruke vårt skjema for å bestille AvtaleGiro.
Ønsker du mer informasjon om tjenesten kan du se vår produktside for AvtaleGiro.
NB! Hvis du får neste regning i posten, er det fordi den ble laget før AvtaleGiroen ble opprettet. Den må betales som vanlig.
Logg inn i nettbank bedrift. I menyen går du til Kort, og velger det kortet du vil se PIN-koden på. Trykk på Vis PIN-kode for å se koden.
Hvis du har mistet bankkortet ditt, eller det er blitt ødelagt, kan du enkelt bestille nytt i nett- eller mobilbanken. Det koster 100 kroner, og du vil motta det nye kortet i posten etter cirka en uke.
Mikrokortet er et tillegg til det ordinære bankkortet og fungerer på akkurat samme måte, men kun kontaktløst. Under 500 kroner er det bare å «tæppe» på bankterminalen, over 500 kroner må du i tillegg taste PIN-kode. Koden på mikrokortet er den samme som for dine andre kort fra SpareBank 1.
Inni kortet ditt er en liten antenne som kommuniserer trådløst med terminal i butikk. Denne antennen påvirkes av slitasje og særlig ved røff behandling ved for eksempel at kortet bøyes.
Dersom kortet slutter å virke, kan du bestille nytt i nett- eller mobilbanken eller du kan kontakte oss på 91507300.
For å få rabatt på strømmetjenester, må du betale abonnementene dine med Mastercard Ung-kortet ditt. Du får automatisk 20 % rabatt hver gang du blir belastet, inntil 500 kroner per år. Rabatten gjelder både for film, musikk, serier og podkaster.
For kredittkortet er dette begrenset av kredittgrensa di. Det høyeste beløpet du kan betale med kortet er det samme som du har igjen av tilgjengelig kreditt.
Du kan sjekke tilgjengelig kreditt under kredittkortet i nettbanken. Der kan du også sjekke – og endre – kredittgrense.
Det kan være flere årsaker til at kortet ditt ikke fungerer:
Se også:
Lån uten sikkerhet eller lån uten pant er lån hvor banken ikke tar pant i boligen din eller andre ting du eier som sikkerhet for lånet. Dette gir høyere risiko for banken, noe som er grunnen til at usikrede lån som forbrukslån og kredittkort også har høyere rente enn for eksempel boliglån og billån.
Når du bruker kredittkortet, låner du penger av banken. Din kredittgrense, eller kortets kredittramme, er det maksimale beløpet du totalt kan låne før du må betale tilbake. Når kredittrammen er «brukt opp», kan du ikke bruke kredittkortet igjen før du har betalt inn på kredittkortet.
Hver gang du betaler med kredittkortet, bruker du altså av kredittrammen. Når du betaler ned hele eller deler av gjelden, enten via kredittkortfakturaen eller ved at du betaler inn ekstra i nett- eller mobilbanken, blir summen du betaler inn igjen tilgjengelig for bruk.
Har for eksempel kortet ditt en kredittramme på 20.000 kroner, og du bruker 10.000 kroner, har du 10.000 kroner igjen av kredittrammen. Betaler du så inn 5.000 kroner, øker din tilgjengelige kreditt til 15.000 kroner.
Hvor høy kredittgrense du kan få, avhenger av ting som inntekt, betalingshistorikk og hvor mye gjeld du har fra før.
Se også:
Bankkode brukes i noen land som ikke har IBAN. Koden er forskjellig fra land til land, og bør brukes sammen med BIC (SWIFT). Her ser du hvilke land det gjelder og hvilken bankkode du skal bruke:
USA har bankkode: FW + 9 tall (kalles Routingnumber, ABA eller Fedwire)
Canada har bankkode: CC + 9 tall (kalles Clearing code)
Sør-Afrika har bankkode: ZA + 6 tall
Australia har bankkode: AU + 6 tall
New Zealand har bankkode: NZ + 6 tall
Hong Kong har bankkode: HK + 3 tall
For at pengene skal komme frem, må de som skal betale ha denne informasjonen:
Amerikanske banker bruker Routingnumber, ABA eller FedWire som bankkode. Det skrives alltid som FW+9 tall i feltet for bankkode. Eksempel: FW123456789.
Europa
Vanlig betaling: Kan ta inntil 2-5 virkedager
Hastebetaling: Normalt samme virkedag
Andre land
Vanlig betaling: Kan ta inntil 2-5 virkedager
Hastebetaling: 1-2 virkedager (kan ta lenger tid avhengig av landet du skal betale til)
Prisen på en valuta bestemmes av hvor mange som vil kjøpe og selge den. Enkelt forklart går prisen på en valuta opp hvis etterspørselen er høy, og ned hvis etterspørselen er lav.
Hvis utenlandsk valuta er dyr i norske kroner, sier vi at kronen er svak. Da blir det dyrere for oss å handle eller feriere i utlandet. Er utenlandsk valuta billig, sier vi at kronen er sterk, og det blir billigere for oss å handle eller feriere i utlandet.
Dagens valutakurs er prisen på ett lands valuta målt opp mot et annet lands valuta i dag. Hvis dagens valutakurs for euro er 11 kroner, vil det si at 1 euro koster 11 kroner for oss nordmenn.
Dette henter du i VPS (verdipapirsentralen) sin egen portal.
Beholdningsoversikt kommer ut i januar. Dokumentet finner du i nettbank bedrift under Transaksjoner -> Arkiv. Velg "Øvrige kundemeldinger".
Årsoppgave for fond kommer ut senest i februar. Dokumentet finner du i nettbank bedrift under Transaksjoner -> Årsoppgave.
Daglig leder har tilgang automatisk, og kan logge inn i vår pensjonsportal.
Informasjon ligger under Dokumenter -> Kontoutdrag.
Det er gjort en kartlegging av hvilke abonnementstjenster som er mest brukt. Om lag 20 av de vanligste tjenestene innen strømming, mobil, trening, aviser osv. er lagt inn i denne første versjonen. Etter hvert vil du kunne si opp flere abonnementer.
Noen typer abonnementer vil du ikke kunne si opp. Det gjelder f. eks. strøm, som ikke kan sies opp med mindre kunden endrer adresse. Amerikanske abonnementer kan per nå heller ikke sies opp fordi tjenesten fra Minna Technologies bygger på europeisk lovgivning.
Velg den kontoen du betaler abonnementet fra. I oversikten som viser de siste bevegelsene på kontoen, vil en «Endre abonnement»-knapp komme opp ved abonnementet.
Minna Technologies er et selskap som har spesialisert seg på̊ å avslutte abonnementer. SpareBank 1 har inngått en samarbeidsavtale med Minna Technologies slik at du enkelt kan avslutte abonnementer du ikke lenger trenger gjennom deres løsning.
Du finner kontoutskrifter, årsoppgave og bilag i nettbank bedrift under menyvalget Transaksjoner. Husk å velge riktig år, altså året som har gått.
Merk at du må ha tilgang til alle bedriftens kontoer i nettbanken for å få frem menypunktet Årsoppgave. For å få tilgang til alle kontoer, må bruker ta kontakt med bedriftens nettbank-administrator. Dersom ikke alle kontoer ligger i nettbanken må bedriften kontakte kundesenteret på chat eller telefon.
Revisorer ønsker som regel å motta revisjonsoppgaven, det vil si årsoppgaven, direkte fra banken.
Konto- og adresseringsregisteret (KAR) samler informasjon om kunder og kontoene deres, og er felles for alle banker i Norge. Registeret viser hvilke kontoer som er gyldige og aktive, og gjør det mulig å sjekke om kontoen hører til riktig person. Alle banker i Norge oppdaterer registeret daglig, med nye og avsluttede kontoer.
KAR-registeret gjør at bedriften din kan unngå å betale til feil person eller til en konto som ikke er aktiv. Det gjør at du slipper kluss og sparer tid. Som bedrift kan du slå opp i KAR-registeret på flere måter:
Enkeltpersonforetak (ENK) kan som en hovedregel kun få tilgang til å sjekke om en konto er aktiv og kan ta imot betalinger. ENK som er underlagt taushetsplikt i lov kan spørre på kombinasjonen kontonummer/fødselsnummer.
Foretak kan gjøre en spørring på vegne av et annen foretak, men er da ansvarlig for at formålet med bruk av KAR overholdes. Dette gjelder også ENK underlagt taushetsplikt.
Har du spørsmål om KAR-registeret, og hvordan du kan bruke det i din bedrift? Ta kontakt med oss, så hjelper vi deg videre.
Når du mottar et nytt bankkort må kortet aktiveres. Det kan du gjøre enten ved å bruke det i en betalingsterminal, eller ved å aktivere det i nettbank bedrift under Kort. Det er korteier eller administrator som kan aktivere kortet i nettbank bedrift.
Er du korteier og privatkunde i banken kan du også aktivere kortet i din private nettbank under fanen Kort.
