Beregning og disponering

Det er kun feltet for utbytte (og eventuelt utsatt skattefordel hvis selskapet har dette) som kan redigeres. All annen informasjon er en oppsummering. Ved å klikke på informasjonsikonene vil du få opp en tekst som forklarer deg hva som er grunnlaget for de ulike beregningene. 

Merk: Tekstene som vises her, tilpasses ditt selskap. Feltet Utsatt skatt vil for eksempel hete Utsatt skattefordel om selskapet har dette. 

Har du utsatt skattefordel, vil det dukke opp et valg for å bokføre denne. Merk at utsatt skattefordel kun skal bokføres hvis det er sannsynlig at selskapet vil kunne benytte denne. Dette forutsetter forventning om positiv skattepliktig inntekt i kommende år, slik at skattefordelen benyttes.

Systemet beregner Årets resultat etter skatt for deg. Videre tar du stilling til om selskapet skal dele ut utbytte. Systemet vil foreslå hvor mye utbytte som maksimalt kan deles ut. Dette beløpet er summen av beløp som kan disponeres, og fri egenkapital.

Under feltet Disponering, henter systemet automatisk disponeringer foretatt i regnskapsåret (f.eks. tilleggsutbytte eller konsernbidrag, bokført på konto 8800-8999). Du vil også se overføring til annen egenkapital.

Når du har sett over at alt ser greit ut, klikker du på Bokfør disponering oppe til høyre. Du får da opp et sammendrag, og bokføringsbilaget til regnskapet opprettes. Kontoene som fremkommer her, er standard i systemet. Du avslutter steget ved å klikke på Bokfør. Disponeringen vil bokføres i regnskapet med regnskapsdato 31.12 i året du kjører årsavslutning for.
 

Permanente forskjeller

Permanente forskjeller er forskjeller mellom det resultat som vises i regnskapet og det som rapporteres til skattemyndighetene. Disse forskjellene vil ikke jevnes ut over tid.

Under fanen Permanente forskjeller vil du se alle de permanente forskjellene i næringsspesifikasjonen til selskapet, og hvilke kontoer de er koblet mot. Det er kun kontoer med saldo som vises i denne oversikten. 

Midlertidige forskjeller

Midlertidige forskjeller er forskjeller som jevner seg ut over tid. De oppstår grunnet ulike regler for når inntekter eller utgifter føres som inntekter eller fradrag.

Ved å klikke på fanen Midlertidige forskjeller kan du gå dypere inn i tallgrunnlaget i de ulike beregningene. Hva ligger bak, og hvor kommer tallene fra? Du kan se ulike kalkulasjoner, og hvilke kontoer som er tilknyttet hvilke grunnlag (hvor verdiene er hentet fra). Hvis du ser noe som kanskje ikke stemmer, kan du klikke direkte på Se utfylling. Du vil da bli tatt til gjeldende understeg for å gjøre eventuelle korrigeringer.

Eksempel: En bedrift har kjøpt og solgt ett forretningsbygg i næring i samme år 2024 og fikk ett skattemessig tap på kr 100 000. Forretningsbygget registreres som solgt i eiendels- modulen og det skattemessige tapet vil automatisk overføres til Gevinst og Tapskonto med saldo 100 000 kr og avskrives med sats 20% etter gjeldende regler. Gevinst og tapskonto inngår således i beregningene av midlertidige forskjeller og påvirker grunnlag for utsatt skatt og utsatt skattefordel. 

Om forretningsbygget ble kjøpt og solgt i ett tidligere år vil saldo på gevinst og taps konto kunne hentes inn ferdig fylt ut forslag hentet fra fjorårets næringsspesifikasjon.

Hva er midlertidige forskjeller?

Midlertidige forskjeller er forskjeller mellom regnskapsmessige inntekter eller utgifter og skattemessige inntekter eller utgifter som vil jevne seg ut over tid. Forskjellene vil reverseres i fremtidige regnskapsperioder.

Midlertidige forskjeller har en betydelig innvirkning på hvordan selskapet rapporterer og betaler skatt, og dermed selskapets regnskapsmessige resultater. Det er viktig å identifisere og håndtere disse forskjellene på korrekt måte for å kunne gi et nøyaktig bilde av selskapets økonomiske situasjon, og for å kunne forebygge feil skatteberegning.

Hvordan oppstår midlertidige forskjeller?

Midlertidige forskjeller kan oppstå på flere måter. Det kan for eksempel skyldes at eiendeler avskrives på ulik måte i regnskapet og i skatteregnskapet. Mens regnskapet kan bruke en lineær avskrivningsmetode, kan skattereglene kreve en annen metode som gir ulike beløp av avskrivninger i løpet av eiendelens levetid.

Eksempler:

• Avskrivninger: Forskjeller i avskrivningsmetoder og planer mellom regnskapet og skattereglene kan føre til midlertidige forskjeller. For eksempel kan regnskapsmessig avskrivning være basert på lineær metode mens skatteregnskapet krever saldoavskrivninger.
• Forskjeller i inntektsføring: Inntekter kan bli periodisert i regnskapet på et annet tidspunkt enn hva skattereglene krever. For eksempel levering av varer før årsskiftet hvor faktura bokføres og sendes kunden neste år.
• Utsatte inntekter eller utgifter: Noen ganger kan selskaper motta inntekter eller pådra seg kostnader som er skattemessig tilhører senere år. Dette kan oppstå for eksempel ved forskjellige mellom inntekter og utgifter for langsiktige inngåtte tilvirkningskontrakter som følge av forskjeller i regnskapsmessige og skattemessige periodiseringsprinsipper. 
• Skattepliktig inntekt på aksjer: Skattbar inntekt fra aksjeinvesteringer kan være forskjellig fra regnskapsmessig rapporterte inntekter på grunn av forskjeller i behandlingen av utbytter, kapitalgevinster og andre skattemessige justeringer. Dette gjelder aksjer utenfor fritaksmetoden.
• Pensjonsforpliktelser: Beregning av pensjonsforpliktelser kan føre til midlertidige forskjeller, spesielt når det gjelder virkningen av endringer i diskonteringsrenten eller forventet avkastning. 
  

Utsatt skatt

Utsatt skatt oppstår når skatt som er skyldig i dag, utsettes til fremtidige perioder. Dette skjer vanligvis når selskapets regnskapsmessige resultater avviker fra skattereglene.

Når de skattemessige avskrivningene er større enn de regnskapsmessige avskrivningene, vil det resultere i en utsatt skatteforpliktelse. Betalbar skatt blir utsatt til fremtidige år i forhold til når den faktisk blir betalt.

Utsatt skattefordel

Utsatt skattefordel kan oppstå når selskapets skattemessige avskrivninger er mindre enn de regnskapsmessige avskrivningene.  

Hva betyr dette?

Utsatt skatt og utsatt skattefordel har stor og direkte innvirkning på selskapets presentasjon av skatteforpliktelser, og dermed også de økonomiske resultatene.

Dette er komplekse og viktige begreper som kan by på faglige utfordringer. Det kan være lurt å få veiledning og hjelp av en regnskapsfører eller revisor.

Betalbar skatt

Betalbar skatt er basert på inntekter, utgifter og andre skattepliktige disposisjoner i samsvar med gjeldende skatteregler. Betalbar skatt er den skatten som et selskap eller en person er forpliktet til å betale til skattemyndighetene basert på skattepliktig inntekt og gjeldende skatteregler.

Det er viktig for et selskap å kunne beregne den betalbare skatten. Dette gjør det lettere å planlegge og administrere selskapets skatteforpliktelser på effektiv måte – i tråd med gjeldende skatteregler. 

Beregning

For å beregne den betalbare skatten, tas det vanligvis utgangspunkt i den skattepliktige inntekten til selskapet. Dette inkluderer vanligvis nettoinntekt etter fradrag for skattemessige fradragsberettigede utgifter og andre eventuelle skattefradrag.

Når grunnlag for skatteberegningen er avstemt og på plass, brukes gjeldende skattesatser (22 prosent i 2024) for å beregne den endelige skatteplikten. 

Hva er permanente forskjeller?

Permanente forskjeller er forskjeller mellom regnskapsmessige inntekter eller utgifter og skattemessige inntekter eller utgifter som ikke vil jevnes ut over tid.

Disse forskjellene vil altså være tilstede uavhengig av endringer i skattereglene eller selskapets regnskapsmessige praksis. Permanente forskjeller har en direkte innvirkning på selskapets betalbare skatt.

Permanente forskjeller har direkte påvirkning på hvordan selskaper beregner og rapporterer skatt. Det er viktig å kunne identifisere permanente forskjeller i regnskapet, for å kunne håndtere skatteforpliktelsene på korrekt måte.

Hvordan oppstår permanente forskjeller?

Permanente forskjeller kan oppstå på flere måter. Det kan for eksempel skyldes ikke-fradragsberettigede representasjonskostnader. Regnskapsmessig bokføres kostnaden i driftsregnskapet, men skattemessig vil dette måtte legges til skattemessig beregningsgrunnlag for betalbare skatter. 

Eksempler:

• Livsforsikringspremier: Foretak fører livsforsikringspremier som en utgift i regnskapet, men disse premiene kan være ikke-fradragsberettigede skattemessige, noe som resulterer i en permanent forskjell. 
• Skattemessige fradrag: Noen skattemessige fradrag kan være begrenset eller ikke tillatt i henhold til skatteregler, selv om de er tillatt som fradrag i regnskapet. Dette inkluderer for eksempel underholdningsutgifter, en del av forretningsmiddager eller andre representasjonskostnader. 
• Bøter: Straffesanksjoner påløpt for visse handlinger er vanligvis ikke fradragsberettiget skattemessige, selv om de kan kostnadsføres i regnskapet. 
• Forretningsmåltider: Mens regnskapet kan tillate fradrag for forretningsmåltider, er skattemessige regler ofte begrensende når det gjelder slike utgifter.