Hva er gevinst- og tapskonto og når oppstår det?

Gevinst- og tapskonto benyttes for å periodisere gevinster og tap ved realisasjon av enkelte driftsmidler. Ordningen gir virksomheter mulighet til å fordele beskatning eller fradrag over flere år, slik at større økonomiske engangseffekter jevnes ut.

Kontoen opprettes når en virksomhet selger eller realiserer driftsmidler og det oppstår en skattemessig gevinst eller tap. Dette kan være tilknyttet skattemessige saldogrupper som håndterer eiendom, næringsbygg, transportmidler, maskiner eller andre investeringer som benyttes i virksomheten.

For eksempel:

• Gevinst eller tap i saldogruppe E til I (skip, båter, fly, bygg og anlegg, forretningseiendommer ol)
• Negativ saldo i saldogruppe B (forretningsverdi/goodwill)
• Gevinst eller tap ved realisasjon av to

En gevinst oppstår når salgsprisen overstiger skattemessig verdi, og inntektsføres i hovedsak over flere år via gevinst- og tapskonto. Et tap oppstår når salgsprisen er lavere enn skattemessig verdi, og føres på tilsvarende måte over flere år.

Ved realisasjon av driftsmidler i ett aksjeselskap føres hele gevinsten eller tapet inn på en gevinst- og tapskonto. Saldoen justeres årlig med et tillegg eller fradrag på årets saldo med 20 %. Er saldoen 30 000 kr eller lavere for 2025, kan hele beløpet beskattes i sin helhet. 

Positiv saldo skal inntektsføres med minst 20 %, mens negativ saldo skal fradragsføres med inntil 20 %. Det er til enhver tid de gjeldende skattesatser som gjelder, og satsene kan endre seg i forbindelse med statsbudsjettet.

Det finnes en rekke særregler og unntak for for behandling rundt gevinst- og tapskonto. For eksempel skal foretak som driver flere atskilte virksomheter, føre en gevinst- og tapskonto for hver virksomhet. I tillegg er det egne regler ved opphør av virksomhet, og regler som gjelder driftsmidler utenfor egen virksomhet og næring. Dette krever inngående kunnskap om regelverket for korrekt behandling.

Ved realisasjon av driftsmidler utenfor virksomheten som ikke kan avskrives etter saldoreglene, skal gevinst eller tap ikke overføres til gevinst- og tapskonto, men skattelegges eller fradragsføres i realisasjonsåret. Dette kan for eksempel være en tomt som skal selges under avskrivbar bygning. Ved realisasjon av avskrivbar bygning med tomt utenfor virksomhet må vederlaget deles, slik at bare bygningens gevinst eller tap overføres til gevinst- og tapskonto.

Når det gjelder driftsmidler innenfor virksomhet er det også unntak for realisasjon av driftsmidler som ikke følger saldoreglene.

For eksempel:

• Direkte kostnadsførte driftsmidler i anskaffelsesåret
• Driftsmidler som avskrives lineært
• Ikke avskrivbare driftsmidler

Fordeler og ulemper

Generelt vil en gevinst- og tapskonto åpne for både fordeler og ulemper.

• Skattemessig fleksibilitet: Bedrifter kan fordele skattebelastningen over flere år, noe som kan bedre likviditet.
• Bindinger: Virksomheten må følge reglene for årlig inntekts- og fradragsføring, som kan redusere fleksibiliteten dersom økonomiske forhold endrer seg.
• G&T konto gir en utjevning av resultater: Store engangsgevinster eller tap kan fordeles over tid, slik at utslagene på skatt og resultater tilsvarende jevnes ut.
• Tidsbegrensninger: Selv om saldoen kan føres over flere år, må minst 20 % tas til inntekt årlig og motsatt maksimalt 20 % kan fradragsføres. Dette begrenser muligheten til å utsette effekten over lang tid.
• Bedre planlegging: Ordningen gir virksomheten mulighet til å kunne planlegge skatt og fradrag på en måte som er gunstig for driften.
• Det må administreres: Føring av gevinst- og tapskonto krever korrekt regnskapsmessig og skattemessig behandling. Samtidig krever ordningen nøyaktig regnskapsføring og forståelse av regelverket for å unngå feil.

Eksempel: En bedrift har kjøpt og solgt ett forretningsbygg i næring i samme år 2024 og fikk ett skattemessig tap på kr 100 000. Forretningsbygget registreres som solgt i eiendels- modulen og det skattemessige tapet vil automatisk overføres til Gevinst og Tapskonto med saldo 100 000 kr og avskrives med sats 20% etter gjeldende regler. Gevinst og tapskonto inngår således i beregningene av midlertidige forskjeller og påvirker grunnlag for utsatt skatt og utsatt skattefordel. 

Om forretningsbygget ble kjøpt og solgt i ett tidligere år vil saldo på gevinst og taps konto kunne hentes inn ferdig fylt ut forslag hentet fra fjorårets næringsspesifikasjon.

Gevinst- og tapskonto i årsavslutning for AS

I regnskapet til et AS vil en gevinst- og tapskonto ikke være bokført siden det er tatt hensyn til i det året gevinst og tapet oppsto. I enkeltmannsforetak vil derimot gevinst og tapskonto saldo vises i balansen fra år til år.
 

Eksempel: En bedrift har kjøpt og solgt ett forretningsbygg i næring i samme år 2024 og fikk ett skattemessig tap på kr 100 000. Forretningsbygget registreres som solgt i eiendels- modulen og det skattemessige tapet vil automatisk overføres til Gevinst og Tapskonto med saldo 100 000 kr og avskrives med sats 20% etter gjeldende regler. Gevinst og tapskonto inngår således i beregningene av midlertidige forskjeller og påvirker grunnlag for utsatt skatt og utsatt skattefordel. 

Om forretningsbygget ble kjøpt og solgt i ett tidligere år vil saldo på gevinst og taps konto kunne hentes inn ferdig fylt ut forslag hentet fra fjorårets næringsspesifikasjon.

Hva er varelager? 

Varelager er innkjøpte varer for videresalg eller råvarer som skal brukes i produksjon. Ved slutten av regnskapsåret må varelageret telles og verdsettes til det laveste av anskaffelseskost eller virkelig verdi i regnskapet. Ukurante varer er varer du ikke får solgt (og ikke får igjen anskaffelseskosten på) fordi de er ødelagte eller utdaterte. Verdi av ukurante varer må justeres til virkelig verdi i regnskapet.

Det er imidlertid en viktig forskjell mellom regnskap og skattemelding. I regnskapet kan varelagerverdien justeres ved avsetning for ukurante varer med det samme, men i skattemeldingen er det ikke åpnet for en slik avsetning og tapet kommer først når varene blir kastet eller solgt. Dette skaper en forskjell i verdien mellom regnskapet og skattemeldingen, som påvirker skatten bedriften må betale. 

Varelageret deles inn i ulike varetyper i næringsspesifikasjonen til skattemeldingen: 

• Råvarer og innkjøpt halvfabrikat 
• Varer under tilvirkning 
• Ferdig tilvirkede varer Varer innkjøpt for videresalg 
• Buskap (Landbruk) 
• Selvprodusert vare benyttet i egen produksjon (Landbruk) 
• Rein, pelsdyr og pelsdyrskinn på lager (Landbruk)

Varelageret er et omløpsmiddel i balansen og verdsettes til laveste av anskaffelseskost (det bedriften har betalt for varene) og virkelig verdi (markedsverdi). Dette prinsippet, kalt laveste verdis prinsipp, skal sikre at varelageret ikke blir overvurdert.

Hva er ukurans? 

Ukurans refererer til varer som har mistet verdi på grunn av skader, foreldelse, endret etterspørsel eller teknologisk utvikling. Eksempler på ukurante varer kan være:

• Elektronikk som er teknologisk utdatert 
• Klær som er blitt umoderne 
• Matvarer med utløpt holdbarhetsdato 

Disse varene kan ikke selges til full pris eller i verste fall ikke selges i det hele tatt. Når ukurans oppdages, må varene vurderes til en lavere virkelig verdi, noe som reduserer regnskapsmessig verdi av varelageret.

Regnskapsmessig behandling av varelager og ukurans 

Ved årsavslutning må varelageret telles og dokumenteres for å sikre korrekt verdsettelse i regnskapet. Varelageret verdsettes til det laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. 

• Anskaffelseskost er det bedriften har betalt for varen, inkludert frakt og andre direkte kostnader knyttet til kjøpet. 
• Virkelig verdi er markedsverdien, det vil si den prisen bedriften kan forvente å selge varen for.

Hvis en vare har blitt ukurant, vil virkelig verdi være lavere enn anskaffelseskost. Da må det gjøres en avsetning for ukurante varer, slik at varelagerverdien justeres til virkelig verdi. Dette påvirker både balansen og resultatregnskapet. 

• Balansen: Verdien av varelageret reduseres, noe som også reduserer verdien av omløpsmidlene og totalverdien av selskapets eiendeler. 
• Resultatregnskapet: Avsetningen føres som en kostnad i resultatregnskapet, noe som reduserer bedriftens overskudd for regnskapsåret. Dette kan påvirke nøkkeltall som bruttomargin, nettoresultat og egenkapitalprosent. 

Eksempel: En bedrift driver med salg av elektronikk og har innkjøpte varer for videresalg. De har 100 enheter av en vare i sitt varelager med en anskaffelseskost på 1000 kr per enhet ved varetelling per årets slutt. Grunnet teknologiske endringer er den virkelige verdien nå 600 kr per enhet. I regnskapet må varelageret justeres til den virkelige verdien. Verdien av varelageret reduseres fra 100 000 kr til 60 000 kr ved å gjøre en avsetning for ukurans på 40 000. Dette vil redusere varelagerverdien i balansen og bli en kostnad i resultatregnskapet.

Skattemessig behandling av varelager og ukurans 

Det er tillatt med regnskapsmessig, men ikke skattemessig, nedskrivning av ukurante varer. Skattemessig skal varelageret alltid vurderes til anskaffelseskost og det er ikke anledning til å vurdere varene til virkelig verdi ved avsetning for ukurante varer. Skattereglene bygger på realisasjonsprinsippet: Du får ikke skattemessig fradrag for kostnader før realisasjon. Varene må selges, kasseres eller avhendes på annen måte og føres ut av lageret før det regnes som realisasjon og gir skattemessig fradrag.

Skattemessig verdi av varelageret er regnskapsmessig verdi pluss eventuell avsetning for ukurans som er gjort i regnskapet. Hvis du ikke har avsetning for ukurante varer, vil regnskapsmessig og skattemessig verdi være lik.

Den skattemessige verdien av varelageret skal rapporteres til Skatteetaten på næringsspesifikasjonen, kategorisert etter varetypene som nevnt tidligere i denne artikkelen. 

I årsavslutningen blir den regnskapsmessige verdien hentet basert på SAF-T koblingene til ulike varetyper. Du må forsikre deg om at varelagerkontoene er koblet til riktige SAF-T kontoer og at du fører inn avsetningen på ukurante varer under Varelager i årsavslutningen. Årsavslutningen beregner den skattemessige verdien ved å legge innlagte verdier i steget Varelager til den regnskapsmessige verdien. 

Vi fortsetter på eksempelet over: I årsavslutningen blir regnskapsmessig verdi hentet fra kontoene koblet mot SAF-T kontoene for innkjøpte varer for videresalg. Under steget Varelager velger du Ja på spørsmålet «Har selskapet avsetning for ukurante varer per 31.12.20xx?» og legger inn avsetningen for ukurante varer på 40 000 kr i feltet «Innkjøpte varer for videresalg». Systemet beregner den skattemessige verdien ved å legge sammen den regnskapsmessige verdien og avsetningen for ukurante varer. Den skattemessige verdien på 100 000 kr rapporteres på næringsspesifikasjonen til skattemeldingen og inngår som en eiendel på selskapets formue. 

Midlertidig forskjell på varelager 

Hvis det er avsetning for ukurante varer, vil det skape en midlertidig forskjell mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi av varelageret. Forskjellen tilsvarer avsetningen for ukurante varer, siden det er avsetningen som utgjør forskjellen. Dette rapporteres som midlertidig forskjell Varebeholdning / biologiske eiendeler i næringsspesifikasjonen. 

Regnskapsmessig verdi: Varelageret blir justert til virkelig verdi (f.eks. 600 kr per enhet). Skattemessig verdi: Varelageret vurderes til anskaffelseskost (f.eks. 1000 kr per enhet) frem til varene selges, kasseres eller avhendes på annen måte.

Utsatt skatt og betalbar skatt

Midlertidig forskjell påvirker både utsatt skatt og betalbar skatt. Årets midlertidige forskjell på varelager blir en del av grunnlaget for utregning av utsatt skatt eller utsatt skattefordel. Endringen i midlertidig forskjell i varelager blir en del av skattegrunnlaget for utregning av betalbar skatt. Endringen i midlertidig forskjell er fjorårets midlertidige forskjell minus årets midlertidige forskjell.

Vi fortsetter på eksempelet vårt:

Regnskapsmessig verdi i år: 100 enheter x 600 kr = 60 000 kr
Skattemessig verdi i år: 100 enheter x 1000 kr = 100 000 kr
Midl. forskjell i år: 60 000 kr (regnskapsmessig verdi) – 100 000 kr (skattemessig verdi) = -40 000 kr
Utsatt skattefordel i år: -40 000 kr x 22 % = 8 800 kr 

For å kunne beregne påvirkningen av betalbar skatt må vi utvide eksempelet, da vi også trenger fjorårsverdier for å beregne den.

Regnskapsmessig verdi i fjor: 80 enheter x 800 kr = 56 000 kr 
Skattemessig verdi i fjor: 80 enheter x 1000 kr = 80 000 kr 
Midl. forskjell i fjor: 56 000 kr (regnskapsmessig verdi) – 80 000 kr (skattemessig verdi) = -24 000 kr 
Utsatt skattefordel i fjor: -24 000 kr x 22 % = -5 280 

Når vi har verdiene fra i fjor kan vi finne endringen i midlertidig forskjell og beregne påvirkningen varelagerverdien har på betalbar skatt. Årets resultat før skal bli justert med endring i midlertidig forskjell og permanente forskjeller for å finne skattegrunnlaget for betalbar skatt.

Endring i midl. forskjell: -24 000 kr (midl. forskjell i fjor) - -40 000 kr (midlertidig forskjell i år) = 16 000 kr
Betalbar skatt i år: 16 000 kr (endring midl. forskjell) x 22 % = 3 520 

I eksempelet vil du betale 3 520 kr mer i skatt i år, mens du har en skattefordel (en skattebesparelse frem i tid) på 5 280 kr. Dette skyldes at den skattemessige verdien av varelageret er høyere enn den regnskapsmessige verdien. Den utsatte skattefordelen blir reversert når varene enten selges til lavere pris eller kasseres, slik at den betalbare skatten vil bli mindre det året. Vi kan tenke oss at alle ukurante varer blir solgt eller kassert året etterpå, uten at du finner nye ukurante varer på lager ved varelagertelling. Da vil regnskapsmessig og skattemessig verdi på varelageret være lik, du har ingen midlertidig forskjell, og skatten påvirkes slik: 

Regnskapsmessig verdi neste år: 90 enheter x 1000 kr = 90 000 kr

Skattemessig verdi neste år: 90 enheter x 1000 kr = 90 000 kr 
Midlertidig forskjell neste år: 90 000 kr (regnskapsmessig verdi) – 90 000 kr (skattemessig verdi) = 0 kr
Utsatt skatt: 0 kroner x 22 % = 0 
Endring i midl. forskjell: -40 000 kr (midl. forskjell i år) - 0 kroner (midl. forskjell neste år) = - 40 000 kr 
Betalbar skatt: - 40 000 kr x 22 % = -5 280 

Når de ukurante varene tas ut av varelageret fordi de kastes eller selges, vil skattefordelen komme til nytte og redusere årets betalbare skatt.

Oppsummering 

Varelager og ukurans spiller en viktig rolle i årsavslutningen, både for regnskap og skatt. Regnskapsmessig skal varelager verdsettes til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi, noe som kan medføre avsetning for ukurante varer. Skattemessig kan avsetningen derimot ikke fradragsføres før varene faktisk tas ut av lager, noe som skaper midlertidige forskjeller mellom regnskap og skatt. 

Disse midlertidige forskjellene påvirker utsatt skatt og betalbar skatt. Når varene avhendes i fremtiden, reverseres den midlertidige forskjellen, og skattekostnaden justeres deretter. 

Ved korrekt behandling av varelager og ukurans sikrer man at både regnskapet gir et riktig bilde av bedriftens økonomi, og at skatteforpliktelsene blir riktig håndtert. 

Hva er et underskudd?

Et underskudd oppstår når en virksomhet har høyere kostnader enn inntekter i en gitt periode. Dette betyr at selskapet har tapt penger i løpet av regnskapsåret. Årsakene kan være lav etterspørsel etter produkter eller tjenester, høye produksjonskostnader eller investeringer som ikke har gitt ønsket avkastning.

Vi skiller mellom regnskapsmessig underskudd og skattemessig underskudd. Begge viser til tap, men har ulike formål og beregnes forskjellig.

Regnskapsmessig underskudd

Regnskapsmessig underskudd viser til tap i resultatregnskapet, og kan ha betydning for bedriftens interne likviditet og selskapets skatteforpliktelser. Dette underskuddet beregnes i henhold til ordinære regnskapsstandarder, med bestemmelser i norsk regnskapslovgivning og god regnskapsskikk eller i internasjonale IFRS-standarder.

• Beregning: Regnskapsmessig underskudd oppstår når kostnadene er høyere enn inntektene i regnskapet i en gitt periode.
• Formål: Viser en viktig del av virksomhetens økonomiske situasjon og gir informasjon til ulike interessenter som eiere, kunder, kreditorer og investorer.
• Resultat: Det regnskapsmessige underskuddet påvirker balansen og vil med disponering eller overføringer av årets resultat redusere egenkapitalen i selskapet.

Skattemessig underskudd

Skattemessig underskudd refererer til godkjente fradrag og påvirker beregningen av betalbar skatt og midlertidige forskjeller som danner grunnlag for beregning av utsatt skatt og utsatt skattefordel.

• Beregning: Skattemessig underskudd kan avvike fra regnskapsmessig underskudd fordi skattereglene har egne krav til hvilke kostnader som gir fradrag. Enkelte kostnader som er godkjent å føre i regnskapet, kan ikke føres opp med skattefradrag (permanent forskjell).
  For eksempel kan gaver til ansatte ha større verdi en regelverket tillater å fradragsføre skattemessig. Det betyr at et skattemessig underskudd kan være større eller mindre enn regnskapsmessig underskudd. Skattemessig underskudd til fremføring vil fremgå av tidligere skatteoppgjør og opplysningene kan hentes fra meldingen om skatteoppgjøret fjoråret, som du finner i Altinn.
• Formål: Formålet med skattemessig underskudd er å beregne den skattepliktige inntekten, og det påvirker direkte grunnlaget for beregning av den betalbare skatten som selskapet betaler.
• Resultat: Skattemessig underskudd kan fremføres til senere år for å redusere fremtidig skatt på overskudd (fremføring av underskudd).

Underskudd kan fremføres opptil 10 år og senere trekkes fra i overskudd for å redusere skattepliktig inntekt. For eksempel, hvis en bedrift har et underskudd på 500 000 kroner ett år og et overskudd på 800 000 kroner året etter, kan underskuddet trekkes fra, og skatten beregnes med grunnlag på 300 000 kroner. Skatten regnes under forutsetning av at skattesatsen er 22 %.

Eksempel:

300 000 kr x 22 % = 66 000 kr. Betalbar skatt er altså 66 000 kr for dette året.

Virksomheten har i dette eksempel avregnet hele det skattemessige underskuddet mot årets resultater og virksomheten har dermed 0 kr å fremføre til neste år.

Reglene for å nyttiggjøre seg av fremførbart underskudd omfatter også flere unntak. I noen tilfeller mistes retten til å fremføre.

Eksempel:

Underskuddet kan falle bort hvis

• Du har fått ettergitt gjeld ved gjeldsforhandling eller konkurs
• Du har fått tilbakeført underskudd tidligere år ved opphør av virksomhet
  

Hovedforskjellen mellom regnskapsmessig og skattemessig underskudd

• Beregning: Regnskapsmessig underskudd er basert på regnskapsprinsipper, mens skattemessig underskudd følger skattereglene og har avvik som gjør at beløpene ikke alltid er identiske.
• Formål: Regnskapsmessig underskudd er ment for å gi brukere en rettvisende økonomisk rapport, underbygge deler av rapporteringen som å fastsette korrekt grunnlag for årets betalbare skatter, altså grunnlag for å fastsette den skattepliktig inntekt.
• Fremføring: Skattemessig underskudd kan fremføres til fremtidige år for å redusere fremtidig betalbarskatt. Regnskapsmessig underskudd vil bare kunne påvirke virksomhetens akkumulerte totale egenkapital og resultatregnskap for den perioden det gjelder. 

Eksempel: 

Regnskapsmessig underskudd: Et selskap kan ha et underskudd på 500 000 kr i regnskapet, som kan skyldes avskrivninger eller tap på kundefordringer.

Skattemessig underskudd: Samme selskap kan ha et større skattemessig underskudd på 600 000 kr hvis skattemessige fradrag for spesifikke investeringer eller kostnader gjør at det skattemessige tapet blir høyere enn det regnskapsmessige.

I praksis vil det ofte være en forskjell mellom regnskapsmessig og skattemessig underskudd. Det er derfor viktig å holde oversikt over begge for å sikre korrekt skattebetaling og regnskapsrapportering.

Viktige skatteregler og hensyn

Selv om underskudd kan gi skattefordeler i form av fremføring, er det viktig å være oppmerksom på enkelte regler som kan påvirke hvordan underskudd kan fremføres:

1. Skattefradrag på etterskuddsbetaling: For å benytte seg av fremføring av underskudd, må bedriften ha betalt skatt tidligere, og det er kun skattepliktig inntekt som kan benyttes til å redusere fremtidig skatt. Dette betyr at et underskudd kan ha en langsiktig effekt på skatten, men først når overskudd er oppnådd.
2. Tapsbegrensninger for selskaper: Hvis et selskap endrer eierskap eller fusjonerer med et annet selskap, kan det være skatteregler som hindrer bruk av underskuddet i fremtidige år. Slike regler er laget for å hindre misbruk av skattefordeler ved omstruktureringer så her bør man konferere kompetent fagpersoner for å vurdere eventuelle konsekvenser før beslutninger blir tatt.
3. Regnskapsførsel og dokumentasjon: Det stilles store krav til nøyaktighet og dokumentasjon av regnskapsposter som underbygger korrekt regnskaps rapportering. For å kunne dokumentere ett rettvisende bilde av et skattemessig underskudd krever det at virksomheten følger regnskapslovgivningen og gir korrekt informasjon til skattemyndighetene.

Skattefradrag og fremføring av underskudd

Når en bedrift går med underskudd, kan dette føres videre til fremtidige år og brukes til å redusere skatt i årene virksomheten går med overskudd. I Norge kan underskudd fremføres i inntil 10 år noe som kan gi virksomheten en mulighet til å benytte underskuddet til å redusere skatt på fremtidig overskudd.

Et vedvarende underskudd over lang tid kan føre til at selskapet ikke har tilstrekkelig skattepliktig inntekt i fremtiden for å nyttiggjøre seg fradraget.

Underskudd i årsavslutning AS

Beløpet kan hentes fra Skatteetaten hvis det finnes et skatteoppgjør med underskudd fra tidligere år. Du kan gjøre dette ved å hente skattemessige verdier fra i fjor i steg 1. Beløpet kan også legges inn manuelt med positiv verdi. Du kan finne beløpet i skatteoppgjøret for fjoråret ved å logge inn på Altinn.