Har du oversikt over din pensjon?

Vet du hvor god pensjonsordning du har gjennom arbeidsgiver?

Det er store forskjeller på hvor mye arbeidsgivere sparer i pensjon for sine ansatte. Arbeidsgiver er pliktig til å spare minst 2 % av din årlige lønn inntil 12 G (1 G = 124.028). Sparer arbeidsgiveren din 2 %, har du en minimumsordning. I de beste ordningene kan arbeidsgiver spare 7 % av lønnen inntil 12 G, pluss inntil 18,1 % ekstra for ansatte med lønn over 7,1 G. Beløpet trekkes ikke fra lønnen og utbetales først når du pensjonerer deg. 

Les mer om pensjon fra arbeidsgiver

Jobber du i offentlig sektor?

Er du født etter 1962, blir pensjonen din beregnet etter hvor mange år du har jobbet i offentlig virksomhet før 2020, og hvor mange år du jobber i det offentlige etter 2020. Pensjonen som tjenes opp etter 2020 er bestemt av lønnen år for år ved at det bygges opp en pensjonsbeholdning på tilsvarende måte som folketrygdens alderspensjon. Pensjonsbeholdningen utgjør 5,7 % av samlet lønn inntil 12 G per år og benytter samme regler som folketrygden for å beregne hvor stor pensjonen blir på uttakstidspunktet.

I tillegg til ordinær offentlig tjenestepensjon kan du ha rett til offentlig AFP eller Særalderspensjon.

Les mer om avtalefestet pensjon (AFP)

De fleste arbeidsgivere sparer til pensjon gjennom ordningen som kalles innskuddspensjon. Da har du også egen pensjonskonto. Det gjør det enklere for deg å få oversikt over pensjonen din.

Du får automatisk egen pensjonskonto der din arbeidsgiver sparer til pensjon, men du kan selv velge å flytte pensjonen din til en annen leverandør.

Jobber du i offentlig sektor eller har hybrid- eller ytelsespensjon, gjelder ikke egen pensjonskonto for deg.

Selv om det er en stund til, er det en fordel å tenke over hva slags liv du ønsker å leve når du en gang blir pensjonist. De fleste ønsker et aktivt liv, men mange vil oppleve at samlet pensjon blir lavere enn de hadde sett for seg. Ønsker du deg god økonomi og frihet som pensjonist, er det mye å hente på å spare selv. Jo tidligere du starter å spare til pensjon, jo mindre er det som skal til.

Å spare til pensjon er mye enklere enn du tror. Du kan velge mellom to ulike spareformer: IPS - pensjonssparing med skattefordel eller pensjonssparekonto.

Når du sparer i IPS eller pensjonssparekonto, plasseres pengene dine i fond. Du går gjennom en spareveileder der du blir stilt spørsmål om din risikovilje, spareperiode og bærekraftspreferanser. Basert på dine spørsmål, anbefaler vi deg en spareprofil. Du velger selv om du ønsker å følge denne anbefalingen.

Etter at du har opprettet sparingen, står du også fritt til å endre din spareprofil. Dette kan du enkelt gjøre selv i mobilbanken eller nettbanken.

Pensjonskapitalbevis er et "bevis" på pensjonspenger du har opparbeidet deg i tidligere jobber du har hatt. Beviset blir opprettet hver gang du slutter i en bedrift som har innskuddsbasert pensjonsordning og samles automatisk på egen pensjonskonto.

Om egen pensjonskonto ikke gjelder for deg og du fortsatt har flere pensjonskapitalbevis, kan du samle dem hos oss. Da får du lavere gebyrer, bedre oversikt og det blir mer i pensjon til deg. 

For mange er økonomien strammere i etableringsfasen, med utgifter til både bolig og barn, enn den er i pensjonistfasen. Du kan spare store beløp i 30- og 40-årene i form av investering i egen bolig. Når du blir pensjonist, er boliglånene ofte nedbetalt og utgiftene mye lavere enn tidligere i livet. 

Det viktigste målet med sparing på lang sikt er å ha bedre råd til å leve det livet du ønsker deg som pensjonist.

Betale lån eller spare? Se våre tips