TIPS OG RÅD
Min uføreforsikring
Takk for at du har uføreforsikringen din hos oss!
Vi har samlet en del nyttige tips og råd om uføreforsikringen din, og spørsmål som det er lurt å ta stilling til.
Min uføreforsikring
Viktig! Ny versjon av uførepensjon
Hvis du har en uførepensjon som ble kjøpt før 25. april 2024, er det viktig at du er klar over at vi har eldre versjoner av uførepensjonen der vilkårene for utbetaling er annerledes. På nettsidene er det alltid forenklede beskrivelser av siste versjon av vilkårene. Du må logge inn til forsikringsavtalen din for å se vilkårene som gjelder for deg.
25. april 2024 lanserte vi en ny versjon av uførepensjon, i tillegg til uførekapital med forskuttering. Vi har verken lov til å anbefale deg å beholde den gamle, eller overføre deg til de nye vilkårene – uten at du selv ber om dette.
De største forskjellene fra forrige til ny versjon av uførepensjonen er at ny versjon har:
- gradert utbetaling etter 4 år
- overskuddsdeling
- dekning for arbeidsrettet behandling
Hva vil jeg få fra NAV hvis jeg blir ufør?
NAV dekker ikke hele inntekten du hadde da du jobbet. Grunnlaget for uføretrygden du får er basert på gjennomsnittet av årsinntekten din de 3 beste av de 5 siste årene før du ble syk, med 6 G som maks inntektsgrunnlag. Du vil motta 66 % av dette beløpet, gradert etter arbeidsevne.
Et eksempel med regnestykke:
Du har i snitt tjent 600.000 kroner i året, de 3 beste av de 5 siste årene. Du blir syk og til slutt uføretrygdet med en redusert arbeidsevne på 70 %. Uføretrygden beregnes slik: 600.000 x 0,66 = 396.000 kroner (uføretrygd ved 100 % uførhet). Ved 70 % uførhet skal beløpet graderes etter arbeidsevne: 396.000 x 0,70 = 277.200 kroner.
277.200 kroner er uføretrygden du vil motta fra NAV per år. Du kan også ha rett på tilleggsstønader som for eksempel barnetillegg eller omstillingsstønad. Du kan også få dekket blant annet studielån, bostøtte og honnørkort. Les mer på nav.no
Hva skjer før jeg blir uføretrygdet?
Sykemelding
Du blir syk og oppsøker fastlegen din. Fastlegen gir deg full sykemelding og du gir beskjed til arbeidsgiveren din.
Du blir nå 100 % sykemeldt og borte fra jobb i 12 måneder. Arbeidsgiveren din betaler deg full lønn de første 16 dagene. Dette kalles arbeidsgiverperioden.
Hva dekker NAV?
Etter arbeidsgiverperioden mottar du sykepenger fra NAV. Det tilsvarer 100 % av lønn inntil 6 G (grunnbeløpet i folketrygden), men mange arbeidsgivere dekker full lønn i perioden du er sykemeldt.
Hva dekker forsikringene?
Er du minst 50 % sykemeldt og har uførepensjon vil du få tilbud om arbeidsrettet behandling.
- Har du vært utsatt for en yrkesskade eller yrkessykdom?
- Har du fått varig mén etter en sykdom eller ulykke?
- Har du andre sykeforsikringer som du kan ha krav på utbetaling fra?
Forklaringen på reglene rundt stønadene er forenklet. Les fullstendige regler om sykepenger på nav.no.
Arbeidsavklaringspenger
Etter 12 måneder på sykepenger kan du nå søke om arbeidsavklaringspenger (AAP) i perioden du har behov for hjelp fra NAV. Fastlegen din anser nå arbeidsevnen din til å være varig redusert. Hvis det ikke er sansynlig at arbeidsevnen din kan bli bedre vil du ikke gå over på AAP, men rett til å søke om uføretrygd.
I AAP-perioden er målet at du skal få en avklaring av mulighetene dine for å beholde eller komme i arbeid. Du bidrar til å nå det målet ved å for eksempel prøve ut ulike behandlinger, ulike jobbsituasjoner eller tilegne deg ny kompetanse. Dette steget kalles arbeidsrettet behandling.
Hva dekker NAV?
AAP tilsvarer 66 % av inntekt inntil 6 G. AAP-perioden varer i inntil 3 år (5 år i spesielle tilfeller).
Hva dekker uføreforsikringen?
Er du minst 50 % ufør starter nå utbetalingen av uførepensjon eller uførekapital med forskuttering. Disse utbetales i tillegg til det du får fra NAV.
Forklaringen på reglene rundt stønadene er forenklet. Les fullstendige regler om AAP på nav.no.
Uføretrygd
I løpet av AAP-perioden (inntil 5 år) blir mulighetene dine for å være i arbeid avklart og du kan søke om uføretrygd. Hvis det blir godkjent at du har varig nedsatt arbeids- og inntektsevne, går du over fra arbeidsavklaringspenger til uføretrygd. Per definisjon er du nå varig ufør med en uføregrad mellom 30-100 %.
Hva dekker NAV?
Uføretrygden fra NAV beregnes slik at du får 66 % av gjennomsnittsinntekten din (maksimalt 6 G) de 3 beste av de 5 siste årene før du ble syk. Uføretrygden er gradert etter arbeidsevne. Altså, hvis din uføregrad er 70 %, får du 70 % av uføretrygden.
Hva dekker uføreforsikringen?
Blir du minst 50 % ufør vil uførekapitalen nå utbetales som en engangssum. Har du uførekapital med forskuttering, vil forskutteringen du har mottatt frem til nå stoppe, og du vil motta hele restbeløpet av forsikringssummen.
Forklaringen på reglene rundt NAV-stønaden er forenklet. Les fullstendige regler om uføretrygd på nav.no
Alderspensjon
Du opparbeider deg rett til alderspensjon når du får uføretrygd. Utbetalingen av uføretrygd varer frem til du fyller 67 år. Både utbetalingene dine fra uføretrygden og uføreforsikringen avsluttes, og du går over til alderspensjon (eller AFP).
Er du usikker på hvor mye du får i pensjon? Se pensjonskalkulatoren
Les mer om alderspensjon på nav.no
Kan jeg ha flere uføreforsikringer?
Du kan ha flere uføreforsikringer og da kan det være greit å vite at det kan komme flere utbetalinger ved uførhet. Det er faktisk mange som har flere uføreforsikringer uten at de er klar over det. En uføreforsikring kan ha flere opphav.
Barneforsikring
Hvis foreldrene dine har kjøpt barneforsikring på deg, vil du mest sannsynlig ha en uføredekning. Det gjelder også etter du fyller 26 år og barneforsikringen gjøres om til en fortsettelsesforsikring.
Gruppelivsforsikring
Hvis arbeidsplassen din har gruppelivsforsikring kan den også være utvidet med uføreforsikring.
Yrkesskadeforsikring
Alle bedrifter med ansatte er lovpålagt å ha yrkesskadeforsikring på sine ansatte. Yrkesskadeforsikringen kan utvides med forsikringer som fritidsulykke og annen sykdom. Hvis du skulle bli ufør på grunn av en yrkesskade, kan du ha rett på utbetalinger.
LOfavør gruppeforsikring
Mange forbund tilbyr kollektive forsikringer til medlemmene sine. Har du LOfavør gruppeforsikring gjennom forbundet ditt, kan du få utbetaling ved uførhet, dødsfall, ulykke og kritisk sykdom.
Uførepensjon bedrift
Arbeidsplassen din kan ha kjøpt en ren uføreforsikring for sine ansatte.
Allerede ufør?
Nei, du betaler ikke for forsikringen i den perioden du er syk og får løpende utbetaling av uføreforsikringen.
Hvis din uføregrad endrer seg må du gi oss beskjed så raskt som mulig.
Det er ingen øvre inntekstsgrense ved siden av utbetalingene fra uføreforsikringen.
Hvis du mottar uføretrygd fra NAV, har du en individuelt fastsatt inntektsgrense som du må forholde deg til ovenfor NAV – før uføretrygden din blir redusert.
Du kan fortsette forsikringen etter friskmelding, uten krav om ny helseerklæring.
Hvis du innen 6 måneder etter siste friskmelding blir minst 50 % arbeidsufør av samme årsak, så starter den månedlige utbetalingen opp igjen uten krav til ny karenstid. Ny og tidligere arbeidsuførhet regnes da som en og samme uføreperiode. Hvis du blir ufør av en annen årsak enn den forrige, gjelder ny karensperiode.
Du kan bo i utlandet i inntil 3 år før utbetalingen stopper.
For å få utbetalt uføreforsikring må du være minst 50 % ufør.
For å få utbetalt uføretrygd fra NAV må du også ha minst 50 % nedsatt inntektsevne. NAV sine unntak fra dette kravet er:
- hvis du er på arbeidsavklaringspenger når du søker om uføretrygd holder det at du er minst 40 % varig ufør.
- hvis uførheten din skyldes en godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, er det tilstrekkelig at du er minst 30 % varig ufør.
Må jeg endre på forsikringen hvis jeg bytter jobb?
Yrke du har er godt knyttet opp til risikoen for å bli ufør. Hvis du har byttet yrke etter du kjøpte forsikringen må du kontakte oss slik at det står oppført riktig yrke i forsikringsavtalen din.
Bør jeg si opp forsikringen når jeg trenger å spare penger?
Det kan virke fristende å spare noen kroner på uføreforsikringen når du skal gjøre kutt i hverdagsøkonomien. Før du tar dette skrittet, er det viktig å være klar over et par vesentlige ting:
- Har du inkludert økonomien du vil få hvis du skulle bli ufør, i regnestykket?
- Hva med helseerklæringen som må fylles ut på nytt, hvis du bestemmer deg for å kjøpe uføreforsikring igjen på et senere tidspunkt? Ny helsevurdering kan føre til at du ikke får kjøpe, du får begrensninger som du ikke har i dag, i tillegg til at prisen kan øke.
Det er ingen tvil om at tider med rentehevinger og prisstigninger merkes på lommeboken. Mange opplever en strammere økonomi, med høyere strømregninger, dyrere dagligvarer og høyere boliglånsrente. Da er det absolutt verdt å ta en gjennomgang av økonomien.
Da er vår anbefaling at du kontakter oss – slik at vi sammen kan se på hvor du kan spare.
Håndterere en ny livssituasjon
Å håndtere livet som ufør kan være en utfordrende reise, preget av både fysiske og følelsesmessige hindringer. Spesielt føles det for mange som om de må forsvare et livsvalg. Det er imidlertid viktig å huske at å bli ufør ikke er et valg noen tar. Det er heller ikke et tegn på manglende ambisjoner eller mangel på vilje til å jobbe. Å bli ufør er resultatet av noe som er helt utenfor egen kontroll.
Når du står ovenfor utfordringen med å håndtere den nye livssituasjonen, er det viktig å fokusere på de andre ambisjonene du har i livet. Selv om din helsemessige situasjon kan begrense mulighetene, betyr det ikke at du må gi opp å ha mål og drømmer.
Tilpass innsatsen din til den fysiske og mentale kapasiteten du har. Finn ut hva som betyr noe for deg, og fokuser energien din på disse områdene. Å være en god forelder, partner eller venn, lære nye ferdigheter, fullføre hobbyprosjekter eller engasjere deg i frivillig arbeid representerer ofte meningsfulle ambisjoner.
Hva lurer andre på?
Personforsikring er en fellesbetegnelse på forsikringer som sikrer deg og familien din økonomisk trygghet hvis helsen skulle svikte. Det kan for eksempel være dekning av behandling i privat helsevesen, utgifter i forbindelse med sykdom, uføretrygd, erstatning for tap av inntekt og utbetaling ved dødsfall.
Blant forsikringer til privatpersoner skiller man ofte mellom personforsikring og skadeforsikring.
Eksempler på personforsikringer er:
- Livsforsikring
- Barneforsikring
- Helseforsikring/behandlingsforsikring
- Uføreforsikring
- Ulykkesforsikring
Som hovedregel må du fylle ut en helseerklæring ved kjøp av personforsikringer. Les mer om våre personforsikringer.
Hva er forskjellen på personforsikring og livsforsikring?
Personforsikring er en kategori for flere forsikringer, mens livsforsikring er en egen forsikring som for øvrig faller inn under kategorien personforsikringer.
Personforsikring for bedrifter
Personforsikringer for bedrifter kaller vi personalforsikringer.
Se også:
Hva er livsforsikring?
Hva er barneforsikring?
Hva er tannforsikring?
Hva er gruppelivsforsikring?
Hva er medisinsk invaliditet?
Hva er yrkesskade?
Hva er ménerstatning?
Når vi snakker om å flytte en personforsikring, snakker vi om å kjøpe en personforsikring i nytt selskap og avslutte samme type forsikring i det gamle selskapet.
Det er flere grunner til at personforsikringene dine ikke automatisk blir avsluttet i det gamle selskapet, når du kjøper den samme forsikringen i nytt selskap. I motsetning til skadeforsikringer, kan du ha flere av en personforsikring, som også kan gi flere utbetalinger for samme hendelse.
Når kan jeg si opp tidligere forsikring?
Du kan si opp forsikringen din i det tidligere selskapet etter at du har kjøpt forsikringen og fylt ut helseerklæring i nytt selskap. Når du flytter en tilsvarende forsikring, slipper du ny symptomklausul. Du må selv si opp forsikringen i ditt tidligere selskap.
Hva hvis jeg får reservasjoner, tillegg i pris eller avslag?
Hvis du får reservasjoner, tillegg i pris eller avslag i nytt selskap, kan du ha rett til å gjenoppta forsikringene i tidligere selskap. Fristen for å gjenoppta forsikringen er seks måneder fra dagen du avsluttet forsikringen. Forsikringen kan gjenopptas i tidligere selskap uten ny helsevurdering og symptomklausul, hvis:
- Du har hatt forsikringen i det tidligere selskapet, i mer enn 1 år
- Du har søkt om å flytte forsikringer med tilsvarende dekninger
- Du har fått reservasjoner, pristillegg eller avslag i det nye selskapet
- Du har kjøpt forsikring og fylt ut ny helseerklæring i det nye selskapet
- Ditt forrige selskap er med i bransjeavtalen gitt av Finans Norge
- Du betaler for forsikringen tilbake til oppsigelsesdatoen
Hva med kollektive forsikringer?
Disse reglene gjelder ikke for kollektive forsikringer.
Alt dette er dessverre litt komplisert, men vi hjelper deg mer enn gjerne om du lurer på noe. Du kan også lese mer om reglene på fremtind.no.
Du får utbetalt uførepensjon enten du er midlirtidig ufør eller varig ufør – helt frem til du blir frisk eller går av med alderspensjon (67 år). Så når vi snakker om midlertidig uførepensjon snakker vi altså om uføreperioden før du blir varig ufør.
Hvis du blir minst 50 % arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade, og du har uførepensjon eller uførekapital med forskuttering, har du rett på månedlig utbetaling.
Når starter utbetalingen?
- Har du uførepensjon vil månedlige utbetalinger starte etter 12 måneders sammenhengende sykemelding. Du vil motta full utbetaling av den valgte forsikringssummen i inntil 4 år før den graderes, du blir frisk eller når pensjonsalder (67 år).
- Har du uførekapital med forskuttering vil månedlige utbetalinger starte etter 12 måneders sammenhengende sykemelding. Du vil motta 1 % av forskringssummen hver måned i inntil 5 år. Blir du varig ufør (eller har mottatt penger i 5 år) vil du motta resten av forskringssummen som en engangsutbetaling.
Hvor mye uførepensjon har jeg krav på?
Hvis forsikringssummen er på 100.000 kroner, vil du motta ca 8.000 kroner etter skatt hver måned fra forsikringen de første 4 årene før den graderes etter uføregrad. Denne utbetalingen kommer i tillegg til uføretrygden og andre ytelser du får fra NAV.
Yrkesskade er fysiske og psykiske skader og sykdommer som fører til medisinsk invaliditet, arbeidsuførhet eller død. En yrkesskade oppstår som følge av arbeidssituasjonen. Det kan være personskade, yrkessykdom eller dødsfall som er forårsaket av arbeidsulykke, arbeidsprosesser og påvirkning fra skadelige stoffer.
En yrkesskade må ha skjedd i arbeidstiden og mens den ansatte utførte oppgaver for arbeidsgiveren, både på eller utenfor fast arbeidssted. Belastningsskader eller psykiske lidelser som har utviklet seg over tid er ikke ansett som yrkesskader.
Har bedriften yrkesskadeforsikring hos oss kan denne også utvides med forsikring for annen sykdom og fritidsulykkesforsikring.
Har du fått en godkjent yrkesskade har du krav på erstatning både fra Nav og yrkesskadeforsikringen. Meld yrkesskade til Fremtind.
Ménerstatning er erstatningen man kan ha krav på ved varig medisinsk mén som følge av sykdom eller ulykke som har skjedd i arbeid eller fritid.
Har du fått påvist varig medisinsk invaliditet kan du ha krav på ménerstatning både fra folketrygden og fra forsikringen, avhengig av om skaden skjedde i arbeidstid eller på fritid. Ménerstatning regnes ut ifra graden av medisinsk invaliditet (invaliditetstabell), og varierer fra din alder og hvilken forsikring arbeidsgiver har valgt for deg.
Alle bedrifter med ansatte er pålagt å ha yrkesskadeforsikring på de ansatte. Denne kan også utvides med forsikring for annen sykdom og fritidsulykkesforsikring.
Medisinsk invaliditet betyr at du har mistet deler av den normale kroppsfunksjonen din. Eksempler på medisinsk invaliditet er at du har:
- mistet syn
- mistet hørsel
- ryket fremre korsbånd
- fått en kneskade
- amputert en finger
Medisinsk invaliditet bedømmes ut fra et lovbestemt gradsystem fra 1 til 100 prosent. Har du for eksempel fått en kneskade i form av kneleddsartrodese/ankylose vil det gi deg en invaliditetsgrad på 20 %, mens tap av fremre korsbånd gir 5 % invaliditetsgrad, basert på invaliditetstabellen hos lovdata.no.
Har du skadet deg er det legen din som beregner hvilken invaliditetsgrad du har. Har du fått påvist varig medisinsk invaliditet kan du ha krav på ménerstatning både fra folktrygden og fra forsikringene. Varig medisinsk invaliditet kan være dekket av følgende forsikringer:
- Yrkesskadeforsikring
- Reiseforsikringene
(helårs reiseforsikring for ansatte og privat reiseforsikring og enkeltreiseforsikring) - Ulykkesforsikringene
(kollektiv ulykke, annen sykdom, kollektiv barneulykke, landbruksulykke og privat ulykkesforsikring)
Les også:
Hva er yrkesskade?
Hva er ménerstatning?
Hva er belastningsskade?
Hva dekker reiseforsikringen ifbm. ulykke?
Barn som skader seg i barnehage?
