Brannforebygging i landbruket

Sjekk av el-skap og elektrisk utstyr

En stor prosentandel av branner oppstår i elektriske anlegg, sikringsskap eller i løst elektrisk utstyr. Vi anbefaler derfor å sjekke sikringsskapene dine regelmessig. Her er en sjekkliste for el- og sikringsskap du bør gjennomgå regelmessig:

• Stram til sikringene hvis du har skrusikringer i sikringsskapet, og vurder å bytte ut sikringene til dagens standard.
• Hold alltid dørene til sikringskap og el-skapene lukket. 
• Test jordfeilbryteren regelmessig. Hvis du ikke har jordfeilbryter, kontakt en elektriker om hvilken type jordfeilbryter som er riktig for gården din.
• Hvis du ikke har et overspenningsvern i sikringsskapet, anbefaler vi at du installerer det. Jo mer utsatt gården din er for lyn og todenvær, jo viktigere er det å ha en fungerende overspenningsvern.
   

Fester du varmesensorer i el-skapene dine gir vi deg 10 % rabatt på forsikringen.

Sjekk elektrisk utstyr og ledninger

• Se etter svimerker i støpsler, ledninger, kontaktpunkter, lamper og annet elektrisk utstyr. Kontakt elektriker hvis du finner feil eller avvik. 
• Ta ut støpselet av utstyr som ikke er i bruk, som for eksempel sveiseapparat, høytrykksspyler, varmelamper, ladere o.l.
• En skjøteledning er midlertidig løsning, og er egne typer for utendørs bruk. Hvis det blir en permanent løsning må du få elektriker til å legge opp nytt punkt eller en ny kurs.
• Få en godkjent el-kontrollør til å gjennomføre en sjekk av det elektriske anlegget på gården. Hvor ofte det skal kontrolleres varierer fra gård til gård. Du kan se nettsidene til FG-kontroll for hva som gjelder for din gård. 
   

Hvis du gjennomfører du en el-kontroll med termografering på gården gir vi deg 20 % rabatt på forsikringen.

Selvantennelse i fôr

Branntilløp i høy, halm og annet organisk materiale er en kjent og fryktet årsak til brann i driftsbygninger. Dette bør du gjøre for å ta ned risikoen for varmeutvikling i fôret:

• Hold den relative fuktigheten i fôret under 16 %. Vær nøye med tørkeprosessen før fôret lagres. Selv om fôret er tørt ved lagringen, kan regn fra et utett tak eller vegg på driftsbygningen være nok til å bringe fuktigheten i fôret til et nivå som kan føre til at bakterier begynner å utvikle varme. 
• Strø salt i tørrhøyet. Saltet binder vannet i høyet på en slik måte som gjør at bakteriene ikke kan utnytte det i sin utvikling. 
• Det er viktig å overvåke temperaturen i lageret. Temperaturmålere som ligger inne i høy-/halmlageret kan avsløre om varmeutviklingen har kommet i gang. Det ofte bedre med flere små fôrlagre enn ett stort. Problemet i større lagre kan være å «finne» stedet hvor prosessen starter, for eksempel ved en taklekkasje.
   

Har du temperatursensorer i eksempelvis plansilo eller korntørkeanlegget, gir vi deg 10 % rabatt på forsikringen.

Parkering av kjøretøy

Traktorer og arbeidsmaskiner kan begynne å brenne mens de står parkert inne i en bygning, selv med motoren avslått. Resultatet blir ofte totalskader både på bygningen og arbeidsmaskiner. Du bør ha rutiner for hvordan du kan hindre slike branner:

• For kjøretøy med hovedstrømbryter skal gulvet i garasje/parkeringssted være tett og ha ubrennbar overflate. Kravet gjelder arealet under traktoren og en meter utenfor. 
• Skru alltid av hovedstrømbryteren etter du har parkert maskinene dine. 
• For kjøretøy som ikke har hovedstrømbryter, kreves det at hele gulvet i garasjen skal være tett og ha ubrennbar overflate. Vurder om du kan ettermontere hovedstrømbryter. Vi har eksempelvis sett mange branner i kompaktlastere.
• Husk at det er påbudt å ha minst ett brannslokkingsapparat i garasjen.

Med sensorer som overvåker temperaturen på arbeidsmaskinene gir vi deg 10 % rabatt på forsikringen.

Varme arbeider

Varme arbeider er arbeid hvor det benyttes arbeidsverktøy og -utstyr som genererer gnister og varme som kan føre til brann. Varme arbeider inkluderer bruk av åpen flamme, varmlufts-, sveise-, skjære- og slipeutstyr.

Forsikringsselskapene har satt krav til at de som utfører varme arbeider utenfor faste tilrettelagte produksjons- og verkstedrom skal ha sertifikat fra Norsk brannvernforening eller en organisasjon godkjent av Norsk brannvernforening.

Planlegging

Om ulykken først er ute er det viktig at du har en plan for hva dere gjør i tilfelle brann. Dette bør alle på gården øve på slik at alle vet hva man gjør om det verste skulle skje. 

Ting du må tenke på:

• Raskeste vei ut og alternative utganger om raskeste vei ut ikke er tilgjengelig.
• Plassering av slukkeutstyr. Vet alle hvor det er, og er det lett tilgjengelig?
• Kan alle på gården bruke slukkeutstyret riktig?
  
• Kan du gjøre noe for å minimere skaden før brannvesenet kommer, uten å sette deg selv og andre i fare?
• Vi anbefaler at du henger opp et plankart ved inngangen til fjøset. Dette gjør det enklere for brannvesenet å orientere seg når de kommer, og de kan jobbe mer effektivt.

Generell brannforebygging

Gjør det til en vane å teste røykvarslere hver måned og bytt batteri hvert år på Røykvarslerens dag, 1. desember. 

Et brannalarmanlegg gjør det mer sannsynlig at et branntilløp slukkes før større skade oppstår. Har du over 30 dyr er du pliktig til å ha varslingsanlegg, men vi anbefaler at alle vurderer å investere i et anlegg uansett størrelse på produksjonen. Sørg for å ha jevnlig kontroll av brannalarmanlegget. Mattilsynet utarbeider regelverk for brannsikring på gårder med dyrehold. 

Slukkeutstyr som branntepper, slukkeskum og brannslukkingsapparat er enkelt å få tak i. Sørg for at du har riktig og nok utstyr. Det er også viktig at du vet hvordan utstyret skal plasseres og når og hvordan det skal vedlikeholdes.

Rot og søppel som ligger og slenger kan bidra til at en brann sprer seg raskere. Hold driftsbygning og andre områder på gården ryddig. God skadedyrkontroll er viktig siden rotter og mus kan ødelegge det elektriske anlegget og forårsake brann.