Hvilken selskapsform som velges må vurderes konkret i det enkelte tilfelle, bl.a. utfra hva slags virksomhet som skal drives, hva som er av potensial i virksomheten, om man skal drive alene eller sammen med andre og hva slags risiko det er i det som bedrives.
Et greit utgangspunkt er at hvis man skal drive en enkel virksomhet for seg selv ved f.eks. selge enkle tjenester eller enkle varer, så kan såkalt ansvarlig selskap eller enkeltmannsforetak være å foretrekke. Man har likevel da fullt ansvar for selskapets forpliktelser, slik at hvis man her skulle pådra seg et ansvar, f.eks. hvis en vare påfører noen en skade som kreves erstattet, så vil man også ha et personlig ansvar for å dekke dette.
Har man en plan om å drive noe større, så er aksjeselskap normalt sett å foretrekke. Det sentrale ved et aksjeselskap er nettopp at man er eier gjennom å eie aksjer, og som en følge av dette ikke har noe ansvar for selve virksomheten utover å være eier.
Kravet til aksjekapital er pr i dag kr 30 000,-.
Du har plikt til å registrere ditt enkeltpersonforetak i Foretaksregisteret dersom du:
Du kan likevel registrere foretaket i dette registeret hvis du ønsker. Registrering i Foretaksregisteret vil gi foretaket en firmaattest. Registreringen medfører gebyr.
Ja. Alle aksjeselskap skal registreres i Foretaksregisteret. Frist for registrering er tre måneder fra stiftelsesdokumentet er signert.
Det å påta seg et styreverv er positivt, men det må kun gjøres hvis man har tid til å bidra og også har noe erfaring og kunnskap med slikt arbeid.
Styret har en svært viktig rolle i et selskap, både i forhold til å passe på den daglige driften som utøves, men også som eiernes representant i styringen av selskapet. Av samme grunner har også et styremedlem et ansvar for å skjøtte sitt verv på en god måte.
Et styreverv stiller strenge krav til oppfølging av selskapets økonomi, daglige drift, lovpålagte plikter som innlevering av regnskap m.v., og hvis ikke dette blir fulgt kan det få konsekvenser i form av bøter, ansvar m.v.
Den vanligste måten å finansiere oppstarten på er gjennom egenkapital og lån. Det er også mulig å skaffe seg eksterne investorer.
Det finnes ikke noe klart svar på hva slags finansiering som er best. Det sentrale er likevel å forsøke og holde kostnadene nede inntil man kanskje har et litt klarere bilde av om virksomheten vil kunne klare seg selv etter hvert. De fleste starter derfor gjerne med litt oppsparte midler, som gjerne brukes til å stifte selskapet (evt. aksjekapital), PC til bruk i virksomheten og annet nødvendig for å komme i gang.
Hvis man først kommer over den første kneika og faktisk ser at det er etterspørsel etter det som virksomheten tilbyr, og derav også potensial om at det kan skapes et økonomisk overskudd, da kan det være essensielt at man får ytterligere finansiering for å ikke miste den muligheten er tilstede. Noen vil her låne av familie og venner, noen vil låne i banken og noen vil også forsøke å hente inn kapital til virksomheten ved å selge aksjer eller foreta en såkalt emisjon (ved at aksjekapitalen utvides). I alle slike tilfeller må man vurdere behovet for kapital, og størrelsen på kapitaltilskuddet, opp mot risiko og ønske om å beholde mest mulig eierskap selv.
For at nettsidene skal fungere, må vi bruke tekniske informasjonskapsler. Denne kan derfor ikke slås av
Kryss av hvis du vil slippe å gjøre de samme valgene hver gang du er på nettsidene våre. Funksjonelle informasjonskapsler lagrer opplysninger om din bruk av nettsidene og hvilke innstillinger du har gjort, slik at du kan få funksjonalitet tilpasset deg
Kryss av hvis du vil at nettsidene våre skal bli bedre og enklere å bruke. Informasjonskapslene lagrer statistikk, og brukes for å analysere hva du gjør på nettsidene. Denne informasjonen hjelper oss til å forstå hvordan nettsidene blir brukt, noe som gjør at vi kan forbedre oss
Kryss av hvis du vil ha innhold som er tilpasset deg. Informasjonskapslene samler informasjon om ditt bruksmønster og dine interesser. Dette gjør at vi kan gi deg mer relevant og tilpasset markedsføring, også gjennom våre samarbeidspartnere, på for eksempel nettsider, annonser og i sosiale medier
