Innskuddspensjon
En god innskuddspensjon gjør deg mer attraktiv som arbeidsgiver.
God avkastning for de ansatte.
Forutsigbare kostnader for bedriften.
Enkelt og oversiktlig for både bedrift og ansatte.
Hva er innskuddspensjon?
- Den vanligste formen for pensjonssparing til de ansatte.
- En prosentsats av lønnen til dine ansatte settes av til pensjon.
- Innskuddspensjon gir forutsigbare kostnader for bedriften og god avkastning for de ansatte.
- De ansatte kan selv få velge hvor forsiktig eller offensivt de ønsker å være i pensjonssparingen sin. Dette kalles spareprofil.
Mer pensjon for pengene
Bedrifter med innskuddspensjon i SpareBank 1 får god avkastning på pensjonssparingen. Våre spareprofiler er blant de beste på lang sikt, ifølge pensjonsportalen Norsk Pensjon. Hos oss får du rett og slett mer pensjon for pengene!
Innskuddspensjon er den vanligste pensjonsordningen for bedrifter.
Ønsker bedriften å flytte eksisterende innskuddspensjonsavtale?
Har bedriften innskuddspensjon hos en annen pensjonsleverandør, kan du med noen enkle trykk flytte bedriftens kollektive innskuddspensjonsavtale til oss.
Velg mellom ulike spareprofiler
Arbeidsgiver velger hvilken spareprofil de ansatte skal ha. Vi anbefaler alderstilpasset profil.
I tillegg kan arbeidsgiver la de ansatte velge spareprofiler selv, med ulik vekting mellom aksje- og rentefond. Med disse profilene trappes aksjeandelen ned fra den ansatte fyller 57 år, for å sikre pensjonen.
Sparing tilpasset alder
Alderstilpasset spareprofil
Sparingen tilpasses alderen din, slik at du gradvis tar litt mindre risiko jo eldre du blir. Dette skjer ved at andelen aksjefond reduseres, og andelen rentefond økes. Da har du større sjanse for god avkastning når du er ung, samtidig som gevinsten sikres når du nærmer deg pensjonsalder.
Rentefond består av om lag 5 % eiendom. Dette gjelder ikke Svanemerket forvaltning.
Nedtrappingen av risiko starter automatisk når du har blitt 40 år og varer frem til du fyller 67 år.
Renter
Spareprofilen renter betyr at pengene dine bare settes sammen av renter. Det betyr minst mulig risiko, og passer for deg som er opptatt av trygghet.
Rentefond består av om lag 5 % eiendom. Dette gjelder ikke Svanemerket forvaltning.
Forsiktig
Spareprofilen forsiktig betyr at pengene dine fordeles mellom aksjer og renter. Fordelingen med 25 % aksjer og 75 % renter passer for deg som er opptatt av trygghet og ønsker lav risiko.
Rentefond består av om lag 5 % eiendom. Dette gjelder ikke Svanemerket forvaltning.
Moderat
Spareprofilen moderat betyr at pengene dine fordeles mellom aksjer og renter. Fordelingen med halvparten i aksjer og halvparten i renter passer for deg som er opptatt av trygghet og avkastning, men tåler noe risiko.
Rentefond består av om lag 5 % eiendom. Dette gjelder ikke Svanemerket forvaltning.
Offensiv
I spareprofilen offensiv plasseres pengene dine med 75 % i aksjer og 25 % i renter. Spareprofilen passer for deg som er opptatt av avkastning og er villig til å ta en del risiko.
Rentefond består av om lag 5 % eiendom. Dette gjelder ikke Svanemerket forvaltning.
Aksjer
Spareprofilen aksjer betyr at pengene dine bare settes sammen av aksjer. Dette er spareprofilen for deg som er opptatt av høy avkastning, og som er villig til å ta høy risiko.
Rentefond består av om lag 5 % eiendom. Dette gjelder ikke Svanemerket forvaltning.
Vilkår og detaljer
- Inkluderer betalingsfritak ved uførhet
- Mulighet for å knytte til tilleggsdekninger
Innskuddspensjon leveres av SpareBank 1 Forsikring
Til topps i kundeundersøkelsene fra EPSI og Aalund:
Tusen takk for tilliten
– Dette er skikkelig artig! Det er klart vi er både stolte og ydmyke over igjen å ha bli kåret til selskapet med de mest fornøyde pensjonsskundene, sier Wenche Seljeseth, administrerende direktør i Sparebank 1 Forsikring.
For sjette året på rad viser Aalund Bedriftspensjonsbarometer at vi ligger på toppen av kundetilfredshet. EPSI-undersøkelsen viser at også ansatte med tjenestepensjon gjennom arbeidsgiver i privat sektor, gir oss høyest score.
Egen pensjonskonto
Egen pensjonskonto er en lovbestemt konto der dine ansatte får samlet all sin innskuddspensjon - også fra tidligere arbeidsgiver.
Hva må du som arbeidsgiver vite om egen pensjonskonto?
Hva skjer hvis en ansatt blir arbeidsufør?
En ansatt som blir arbeidsufør, vil måtte leve av om lag halvparten av tidligere inntekt. Uførepensjon gir deg og dine ansatte økonomisk trygghet ved tapt arbeidsevne.
Pensjon fra første dag og første krone
Fra 2022 ble pensjonslovene for privat sektor endret slik at alle ansatte har rett til pensjonsopptjening for lønn fra første dag i jobb, og første tjente krone.
Automatisk oppdatering med a-meldingen
Informasjon fra a-meldingen blir delt med pensjonsselskapene. Dette gir flere fordeler for deg som kunde:
- Mindre rapportering
- Bedre oversikt og enkel kommunikasjon
- Sikrer arbeidstakere korrekt pensjon
For at vi skal kunne hente informasjon fra a-meldingen, må du bekrefte at vi er din pensjonsleverandør.
Pensjonssparing leveres av SpareBank 1 Forsikring AS
Ansvarlig forvaltning for en bærekraftig framtid
Bærekraft er utgangspunktet for vår forvaltning. Det skal være enkelt å ta gode bærekraftige valg når du velger pensjonsleverandør. Sparer bedrfiten til pensjon hos oss kan dere være trygge på at bærekraft er godt ivaretatt.
Hva lurer andre på?
I Norge i dag blir vi eldre og holder oss friske lenger. Så lenge levealderen øker, øker også antallet personer som mottar alderspensjon. Dette betyr at hvert årskull må jobbe litt lenger for å oppnå samme pensjon som eldre årskull.
Levealdersjustering betyr at alderspensjonen din blir justert etter forventet levealder for ditt årskull og de årene som det kan forventes at du er pensjonist.
De aller fleste arbeidstakere kan starte utbetaling av sin pensjon fra dagen man fyller 62 år. Folketrygd, offentlig tjenestepensjon og obligatoriske tjenestepensjoner (OTP) fra private virksomheter tilbyr hel eller gradert uttak fra 62 år. Men husk at en tidlig start av pensjonsutbetalingen som regel vil gi mindre utbetalt i årlig pensjon.
Hvilken rekkefølge du bør ta ut pensjonen din er avhengig av hvilke pensjonsprodukter du har, når du ønsker å gå av med pensjon og hvor mye du føler at du trenger som pensjonist. Rådene her må derfor sees på som generelle og veiledende. Det viktigste er at du skaffer deg oversikt over din pensjon, vurderer hva som er viktig for deg og legge en plan for din pensjonstilværelse. Vi vil på et generelt plan anbefale følgende rekkefølge.
1. Avtalefestet pensjon (AFP)
Dersom du har en avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor kan det lønne seg å ta ut den først ettersom dette er en livsvarig utbetalingsavtale. Et av vilkårene for å starte uttak på avtalefestet pensjon (AFP) er at du må starte uttak på alderspensjonen fra folketrygden med minst 20 prosent. Du har muligheten til å stoppe eller endre denne etter en måned uten at det påvirker utbetalingen av din avtalefestet pensjon (AFP).
2. Alderspensjon fra folketrygden/NAV
Etter å ha startet avtalefestet pensjon (AFP) vil vi anbefale å starte uttak på din alderspensjon fra folketrygden. Denne betales ut av NAV. Dette er ofte den største delen av pensjonen og er et resultat av hvor mange år du har vært i arbeid og hvor høy inntekt du har hatt.
3. Fripolise og Ytelsespensjon
Dersom du slutter i jobben eller bytter arbeidsgiver blir ytelsespensjonen din gjort om til en fripolise, disse produktene stammer derfor fra samme type pensjonsordning.
Etter avtalefestet pensjon (AFP) og alderspensjon fra folketrygden, kan det være fornuftig å starte utbetaling på fripoliser og ytelsespensjon. Årsaken er at dine etterlatte ikke arver pengene fra en ytelsesordning. Dersom du dør før pengene er utbetalt vil verdiene på disse produktene tilfalle forsikringskollektivet, altså andre med samme type avtale.
4. Hybridpensjon og pensjonsbevis
Pensjonsbevis er en hyridpensjon fra en tidligere arbeidsgiver. Etterlatte vil heller ikke arve pengene fra en hybridordning. Dersom du dør før pengene er utbetalt vil verdiene på disse produktene på samme måte som en ytelsespensjon tilfalle forsikringskollektivet. Hybridpensjon er en ny ordning som gjør at det stort sett er begrenset med opptjening. Dette kan tale for å vente med uttaket.
5. Innskuddspensjon, pensjonskapitalbevis og egen sparing
Pensjonskapitalbevis er en opptjent innskuddspensjon fra en tidligere arbeidsgiver og er, sammen med egen sparing, avtalene du bør vente lengst med å ta ut. Årsaken til dette er at dersom du dør før pengene er utbetalt vil verdiene på avtalen gå til dine arvtakere. I tillegg har disse avtalene som regel ikke livsvarig utbetaling, det kan derfor være en fordel å vente med disse.
Hva som skjer med pensjonen din etter dødsfall er avhengig av hvilken pensjonsavtale du har. Her er en forenklet oversikt over reglene på de vanligste produktene. For å få fullstendig oversikt må du lese i avtalens forsikringsbevis og forsikringsvilkår.
Innskuddspensjon og Pensjonskapitalbevis (PKB)
Dersom du har en innskuddspensjonsavtale gjennom din arbeidsgiver vil verdien av avtalen gå til dine etterlatte. Saldoen vil først bli brukt som “barnepensjon” til barn under 21 år. Dersom saldoen er større enn det som trengs for å sikre barn en årlig utbetaling lik folketrygdens grunnbeløp (G) frem til de er 21 år, brukes resten av saldoen til å sikre etterlattepensjon til ektefelle, samboer eller registrert partner i minst ti år. Resterende saldo vil utbetales som et engangsbeløp til dødsbo.
Ytelsespensjon, Hybridpensjon, Pensjonsbevis og Fripolise
Verdiene på disse produktene vil tilfalle forsikringskollektivet, altså andre med samme type avtale.
IPA
Saldo utbetales til den/de som du har registrert som begunstiget. Hvis ikke det er registrert begunstiget går saldo til andre kunder med samme avtale som deg, det såkalte forsikringskollektivet.
Pensjonssparekonto og Fondskonto
Pensjonssparekonto og fondskonto utbetales til begunstiget. Hvis det ikke finnes begunstiget utbetales forsikringssummen til ektefelle, deretter arvinger etter arveloven eller testament.
Individuell pensjonssparing (IPS) og LOfavør Pensjon
Saldoen vil bli brukt som “barnepensjon” til barn under 21 år. Dersom saldoen er større enn det som trengs for å sikre barn en årlig utbetaling lik folketrygdensgrunnbeløp (G) frem til de er 21 år, brukes resten av saldoen til å sikre etterlattepensjon til ektefelle, samboer eller registrert partner i minst ti år. Resterende saldo vil utbetales som et engangsbeløp til dødsbo.
Avtalefestet pensjon (AFP)
Avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor er en livsvarig utbetalingsavtale. Når du dør vil verdiene på avtalen tilfalle forsikringskollektivet, altså andre med samme type avtale.
Folketrygden
Folketrygden er ingen sparing i tradisjonell forstand, men for hvert år du jobber opparbeider du deg en pensjonsrettighet. Denne utgjør 18,1 prosent av inntekten din opp til 7,1 G. (G) betyr grunnbeløpet i folketrygden. Dersom du dør opphører folketrygden. Det utbetales ingen arv på disse pengene. Dersom du ønsker å lese mer om folketrygden kan du gjøre det på NAV sine hjemmesider.