Rammeverk for bærekraftig finansiering

Dette rammeverket er ment for å bidra til omstillingsmålene om finansiering og tilrettelegging av bærekraftige aktiviteter hos bedrifter og personkunder.

placeholder image

1.    Innledning


1.1 SpareBank 1 Sør-Norges profil og bærekraftstrategi

SpareBank 1 Sør-Norge er en norsk bank med virksomhet i Sør-Norge. Bankens strategi er basert på et komplett utvalg av gode digitale tjenester, et moderne kundeservicesenter, og et velutviklet nettverk av filialer som gir våre kunder rask og enkel tilgang til finansielle tjenester og ekspertise via alle kanaler.

SpareBank 1 Sør-Norge spiller en viktig samfunnsrolle i en verden i endring. Vår ambisjon er å ta ansvar for å være en del av løsningen og en proaktiv alliert til våre kunder i overgangen til et mer bærekraftig samfunn.

Dette betyr at bærekraft vil være en integrert del av alt vi gjør; hvordan vi skaper verdifulle kundeopplevelser, hvordan vi leverer resultater; hvordan vi driver vår virksomhet, og hvordan vi samarbeider med andre og bidrar til samfunnet vi er en del av. Alle ansatte vil ha en proaktiv og ansvarlig tilnærming til bærekraft.


1.1.1       Våre globale initiativer

FNs 17 bærekraftsmål legger grunnlaget for arbeidet med bærekraft i konsernet og vårt bidrag til det grønne skiftet. Konsernet støtter Paris-avtalen og anser dette rammeverket å være et viktig grunnlag for å styrke vårt bidrag til å nå klimaforpliktelsene.  

I tillegg baserer vi dette rammeverket og vår tilnærming til bærekraft på følgende prinsipper og retningslinjer: 


1.1.2    Våre målsettinger

Vi har definert 6 overordnede bærekraftsmål. I tillegg har vi definert relevante sertifiseringer og KPI-er vi vil arbeide mot og rapportere på. Målene vil bidra til å operasjonalisere bærekraftstrategien og fremheve hvilke tiltak som må gjennomføres. 

 

Kompetanseløft

87 % av våre ansatte har deltatt på kompetanseløft om bærekraft.

Bærekraftig eksponering

I 2023 hadde banken et volum på 16,6 mrd. NOK i grønne eksponeringer.

Klimaoffensiv

Siden 2029 har vi redusert våre utslipp i drift og utlån med 25,7 %.

Likestilling og mangfold

42 % av våre ledere på alle nivå er kvinner.

Samfunnsengasjert

Vi har lansert Konjunktur Sørøst, en informasjonskilde for hele regionen.

Verdiskapning

Vi har solgt produkter og tjenester om bærekraft til våe kunder for 1,2 MNOK.


1.2    ESG som en del av kredittprosessen

Alle kunder i SpareBank 1 Sør-Norge må overholde relevante lover og forskrifter, samt bankens retningslinjer for bærekraft.

I tillegg har SpareBank 1 Sør-Norge utviklet et ESG risikovurderingsverktøy som brukes til å score bedrifts­kundene. Enhver kunde eller potensiell kunde som vurderes for bærekraftig finansiering under dette rammeverket, må ha en akseptabel ESG-score basert på dette verktøyet.

Prosessen for å kvalifisere lån under dette rammeverket avhenger av bransje, størrelsen på lånet og potensielt andre faktorer. Noen mindre lån og eksponeringer kan kvalifiseres direkte av kundeansvarlig i banken, mens de fleste må gå gjennom komitéen Bærekraftsteam med representanter fra bedriftsmarkedsdivisjonen, avdeling for risikostyring og bærekrafts-avdelingen.

Kvalifisering for berettiget bærekraftig finansiering:



1.3    Regulatorisk rammeverk: EU-taksonomi

EU-taksonomien (taksonomien) er et rammeverk for å klassifisere bærekraftig økonomisk aktivitet og fungerer som et verktøy som gjør det mulig for kapitalmarkedsaktører å identifisere og gjennomføre investeringsmuligheter som bidrar til de miljøpolitiske målene EU har satt, som igjen er basert på målene i Parisavtalen. Taksonomien fastsetter tekniske screeningkriterier for økonomiske aktiviteter som kan bidra vesentlig til minst ett av seks miljømål. Videre fastsetter den kriterier for å ikke påføre betydelig skade på de andre miljø­målene.

Dette rammeverket er harmonisert med kriteriene i taksonomien i den grad det anses som relevant på dette tidspunktet. Noen bransjer som er inkludert i dette rammeverket er ennå ikke dekket av taksonomien, for eksempel akvakultur og fiskeri. For eiendom har norske nasjonale standarder som svarer til kriteriene i taksonomien ennå ikke blitt ferdig utviklet. For disse bransjene bruker vi gjeldende markedspraksis som beskrevet i delen om grønne lån til spesifikke formål.

SpareBank 1 Sør-Norge anser taksonomien for å være den viktigste rettesnoren for dette rammeverket, og vi følger nøye med på utviklingen av taksonomien.


1.4    Produktomfang og evalueringsprosess

Dette rammeverket gjelder for kreditter og lån der bruken av lånet enten overholder de miljømålene som er oppført under kapittel 2.2, eller som kvalifiserer som bærekraftslinkede lån som beskrevet under kapittel 2.3. Eksempler på produkter som kan kvalifisere under dette rammeverket er lån, revolverende kredittfasiliteter og garantier.

SpareBank 1 Sør-Norge vil fortløpende overvåke utviklingen og oppdatere rammeverket etter behov.

2.    Rammeverk for bærekraftig finansiering


2.1    Oversikt

For å nå våre overordnede bærekraftsforpliktelser om å være en proaktiv alliert i omstillingen og bidra til bærekraftsmålene, må vi sikre at kundene våre har tilgang til finansielle produkter som fremmer bærekraft. Målet med dette rammeverket for bærekraftig finansiering er å veilede rådgivere i SpareBank 1 Sør-Norge i å identifisere og utvikle grønne og bærekraftige lån og produkter med henvisning til:

  1. Grønne lån til spesifikke formål
  2. Bærekraftslinkede lån basert på skreddersydde bærekraftsmål og KPI-er som beskrevet nedenfor

Spesifikke tilbud til kunder kan referere til dette rammeverket.

Se også følgende tabell som viser hvordan bærekraft kan knyttes til bankfinansiering:

  Grønn finansiering   Bærekraftslinket finansiering
Prinsipper for grønne lån Lånet er til spesifikke formål ved at det er direkte knyttet til grønne prosjekter eller eien­deler iht. rammeverket. Alternativt kan lånet gå til generelle sel­skaps­­formål når et selskap har minimum 90 % av om­setningen fra aktivi­teter iht. ramme­verket. Prinsipper for bærekraftslinkede lån Lån til generelle selskaps­formål, hvor låne­betingelsene er knytt­et til låntakers for­bedringer innen bære­kraft, målt vha. for­hånds­definerte og skredder­sydde KPI-er målt mot forhånds­defi­nerte bære­krafts­mål.
Definisjoner bærekraftig finansiering
  1. Grønt iht. taksono­mien [1]
  2. Grønt iht. andre regler enn taksonomien [2]
Definisjoner bærekraftig finansiering Låneprodukter som støtter bærekrafts­for­bed­ringer [3]
Bruk av midler Portefølje av grønne prosjekter og eiendeler som oppfyller kravene i kapittel 2.2. Valg av KPI-er Utarbeidelse av kvanti­tative KPI-er og mål, som er SMART (spesifikke, målbare, oppnåelige, relevante og tids­bestemte), er viktige for låntakerens samlede virksomhet og følger ret­nings­linjene som er angitt i avsnitt 2.3.2.

Prosess for prosjektevaluering og utvelgelse

Banken iden­ti­fiserer låntakeres grønne aktiviteter basert på definerte godkjente aktiviteter og bekreftes av låntaker. Kalibrering av bærekraftsmål

Målene bør være ambisiøse og bench­markes mot hist­orisk prestasjon, kon­kurr­ent­ers prestasjon og vitenskapelige eller ekst­erne standarder, mål og/eller taksonomier, og følge retningslinjene som er angitt i avsnitt 2.3.2.

Rapportering I/A Rapportering Låntaker bør minimum årlig rapportere til långiver sine KPI-er.
Bekreftelse I/A Verifisering

Ekstern revisor skal årlig verifisere KPI-er, for eksempel som del av integrert eller bære­krafts­rapportering.

 

Bekreftelse med begren­set sikkerhet fra ekstern revisor ifm. fastsettelse av KPI-er satt tilstrekkelig inn i fremtiden (lånets løpetid). 



2.2    Grønne lån til spesifikke formål

Grønne lån til spesifikke formål er i tråd med Loan Market Association (LMA) Green Loans Principles (GLP) 2023-utgaven. GLP inneholder frivillige anbefalte retningslinjer, som skal brukes av markedsaktører på det enkelte lån eller transaksjon avhengig av sine underliggende egenskaper. GLP skal videre fremme integritet i utviklingen av det grønne lånemarkedet ved å klargjøre i hvilke tilfeller et lån kan klassifiseres som «grønt». GLP er ment for utstrakt bruk i markedet. Prinsippene utgjør et rammeverk der fleksibiliteten til låneproduktene kan opprettholdes, og de vil bli gjennomgått regelmessig i lys av utviklingen og veksten til det globale markedet for grønne lån. GLP er basert på fire komponenter:

  1. Bruk av lånemidler (lån til spesifikke formål)
  2. Prosess for prosjektevaluering og utvelgelse
  3. Styring av lånemidlene
  4. Rapportering

Videre er kvalifiseringskriteriene i tråd med de tekniske screeningkriteriene i EU-taksonomien i den grad kriterier er tilgjengelige for de aktuelle bransjene på en etter beste evne basis. EU-taksonomien er et EU klassifiseringssystem for å bestemme om en økonomisk aktivitet er miljømessig bærekraftig. EU-taksonomien er et verktøy for å hjelpe investorer til å forstå om en økonomisk aktivitet er miljømessig bærekraftig. Den er et felles språk mellom investorer, utstedere og beslutningstakere som kan bygge tillit til at investeringene oppfyller robuste miljøstandarder og er i tråd med politiske forpliktelser på høyt nivå, som Parisavtalen.

Byggjobbare ute på arbete

 

I tilfelle taksonomien ikke har klare kriterier for en spesifikk kategori, henviser dette rammeverket til rådende markedspraksis.

Nedenfor finnes en oversikt over grønne kategorier og aktiviteter som kan kvalifisere. Dette kapittelet (grønne lån til spesifikke formål) dekker SpareBank 1 Sør-Norge sin finansiering av investeringer i prosjekter og eiendeler som er oppført som kvalifiserte nedenfor. Under dette rammeverket kan lån være for individuelle prosjekter/eiendeler eller på selskapsnivå. Når det gjelder generell selskapsfinansiering, ville eventuelle lån til selskaper som genererer over 90 % av inntektene fra aktiviteter i tråd med kvalifiseringskriteriene kvalifisere for lån til generelle selskapsformål under dette rammeverket, noe som betyr at hele lånet fra SpareBank 1 Sør-Norge til en slik låntaker er 100 % kvalifisert. [4]


2.2.1    Grønne boligbygg

Underkategori Kvalifiserte aktiviteter Aktiviteter iht. EU-taksonomien [5]
Boliger [6]
(eksisterende og nybygg)

Boliger med byggeår 2021 eller nyere: Netto energibehov iht. NZEB-10-kravet [7]

  • Småhus med (1) energimerke A eller (2) energimerke B kombinert med energibehov under NZEB-10-kravet
  • Leilighetsbygninger med (1) energimerke A eller (2) energimerke B kombinert med energibehov under NZEB-10-kravet
  • Leiligheter med energimerke A kombinert med energibehov under NZEB-10-kravet

Boliger med byggeår før 2021: Energimerke A eller tilhører topp 15 % av boliger med lavest karbonutslipp i Norge [8]

  • Boliger med energimerke A eller B eller bygningskoder TEK10-17 eller nyere
  • Boliger som ellers tilhører topp 15 % av boliger med lavest karbonutslipp i Norge

7.1. Oppføring av nye bygninger

7.7. Kjøp og eierskap av bygninger

Boliger
(renoverte)

Renoveringslån for boliger i Norge med en forbedret energieffektivitet på 30 %

Boligen må oppfylle eller være designet og ment for å oppfylle ett av følgende kriterier:

  • Renoverte norske boliger med minst 30 % reduksjon i energibruk målt i spesifikk energi, kwt/kvm [9]
  • Renoveringsprosjekt som bidrar til at boligen blir minst 70 % selvforsynt med fornybar energi. Dette inkluderer også plusshus.
7.2. Renovering av eksisterende bygninger


2.2.2    Grønne næringsbygg

Underkategori Kvalifiserte aktiviteter Eksklusjoner Aktiviteter iht. EU-taksonomien [5]
Næringseiendom
(eksisterende og nybygg)

Næringsbygg med byggeår 2021 eller nyere [7]

  • Næringsbygg med energimerke A eller som ellers oppfyller NZEB-10-kravet
  • Næringsbygg større enn 5.000 kvm må også ha gjennomført en analyse av livssyklus globalt oppvarmingspotensial, og ved ferdigstillelse må bygningen gjennomgå testing for lufttetthet og termisk kontroll

Næringsbygg med byggeår før 2021: Energimerke A eller tilhører topp 15 % av næringsbygg med lavest karbonutslipp i Norge [8]

  • Næringsbygg med enten energimerke A-B eller bygningskoder TEK10-17 er innenfor
  • Næringsbygg som ellers tilhører topp 15 % av næringsbygg med lavest karbonutslipp i Norge

Nye eller eksisterende næringsbygg som har mottatt, eller er designet og ment for å motta, minst en av følgende sertifiseringer

  • LEED "Gold"
  • BREEAM eller BREEAM-NOR "Very Good", eller tilsvarende eller høyere nivå av sertifisering
  • Svanemerket
  • Tilsvarende sertifiseringsordning og -nivå

Næringsbyggene må oppfylle de ovennevnte kriteriene og i tillegg ha, eller være designet og ment for å få, energimerke A eller B [10]

Næringsbygg designet for utvinning, lagring, transport, produksjon av fossile drivstoff eller krypto­valuta­utvinning er ikke kvalifisert

7.1. Oppføring av nye bygninger.

7.7. Kjøp og eierskap av bygninger.

Næringsbygg
(renovering)

Renoveringslån for næringsbygg i Norge med en forbedret energieffektivitet på 30 %

Næringsbygget må oppfylle eller være designet og ment for å oppfylle ett av følgende kriterier:

  • Renoverte norske næringsbygg med minst 30 % reduksjon i energibruk, kwt/kvm levert energi [9]
  • Renoveringsprosjekt som bidrar til at næringsbygget blir minst 70 % selvforsynt med fornybar energi. Dette inkluderer også plussbygg
  7.2. Renovering av eksisterende bygninger.


2.2.3    Fornybar energi

Underkategori Kvalifiserte aktiviteter
  Utvikling, handel, kjøp, installasjon, drift og vedlikehold av produksjonsanlegg for fornybar energi, produksjon og overføring av energi fra slike fornybare kilder og framstilling av tilknyttet teknologi og utstyr:

Vindkraft

  • Vindenergiprosjekter: Land- og havbaserte vindkraftprosjekter
Solenergi
  • Solenergiprosjekter: Fotovoltaisk, konsentrert solkraftenergi og solvarmeanlegg
Havenergi
  • Havenergiprosjekter med livsløpsutslipp mindre enn 100 g CO2e /kwt
Geotermisk energi
  • Geotermiske energiprosjekter med livsløpsutslipp mindre enn 100 g CO2e /kwt og direkte utslipp på mindre enn 100 g CO2e /kwt

Vannkraft

  • Vannkraft i Norge som oppfyller minst ett av følgende kriterier:
    • Elvekraftverk, småskala vannkraftverk med enten installert kapasitet mindre enn 25 MW eller uten et kunstig reservoar
    • Energitetthet større enn 5W/kvm
    • Livsløpsutslipp mindre enn 100 g CO2e /kwt
Fornybare ikke-fossile drivstoff
  • Produksjon av elektrisitet fra fornybare, ikke-fossile gasser og flytende drivstoff, som definert i EU-aksonomien [11]
Bioenergi
  • Produksjon av biogass, biodrivstoff og biooljer basert på substrater av avfall og gjødsel fra landbruk/akvakultur. 
  • Produksjon av biogass, biodrivstoff og biooljer fra øvrige råstoff som definert av EU-taksonomien [11]
  • Produksjon av elektrisitet fra bioenergi, som definert av EU-taksonomien [11]
Hydrogen
  • Aktiviteten er i samsvar med kravet om en reduksjon i livsløpsutslipp av klimagasser på 73,4 % for hydrogen (noe som fører til livsløpsutslipp av klimagasser på mindre enn 3 t CO2e/tH2) og 70 % for hydrogenbaserte syntetiske drivstoff i forhold til et fossilt sammenlignbart drivstoff med 94 g CO2e/MJ i analogi til tilnærmingen beskrevet i artikkel 25 nr. 2 i og vedlegg V til EU-direktiv 2018/2001.
  • Reduksjon av klimagassutslipp over hele livsløpet beregnes med metoden nevnt i artikkel 28 nr. 5 i EU-direktiv 2018/2001 eller alternativt ved bruk av ISO 14067:2018 (119) eller ISO 14064-1:2018 (120).
  • Kvantifiserte reduksjoner av livsløpsutslipp av klimagasser kontrolleres i samsvar med artikkel 30 i direktiv (EU) 2018/2001 der det er aktuelt, eller av en uavhengig tredjepart.
  • Når CO2 som ellers ville blitt sluppet ut fra produksjonsprosessen, fanges, transporteres og lagres under bakken i samsvar med de tekniske screeningkriteriene beskrevet i punkt 5.11 og 5.12 i dette vedlegget.
Vannfri amoniakk
  • Ammoniakk som produseres fra hydrogen som oppfyller de tekniske screeningkriteriene fastsatt i punkt 3.10 i dette vedlegget (Produksjon av hydrogen).
  • Ammoniakk som utvinnes fra avløpsvann.

Overførings- og lagersystemer

Konstruksjon, drift og vedlikehold av overførings- og lagersystemer (eller annen infrastruktur, inkludert lagring) for å støtte inkludering av elektrisitet fra fornybare energikilder i strømnettet

  • Overførings- og distribusjonsinfrastruktur i et elektrisitetssystem som oppfyller minst ett av følgende kriterier:
    • Systemet er det sammenkoblede europeiske systemet, og dets undersystemer, eller
    • mer enn 67 % av nylig aktiverte strømproduksjon oppfyller terskelen på 100 g CO2e/kwt (over en rullerende 5-årsperiode), eller
    • gjennomsnittlig utslippsfaktor for nettet er mindre enn 100 g CO2e/kwt (over en rullerende 5-årsperiode)
  • Direkte tilkoblinger, eller utvidelse av eksisterende direkte tilkoblinger av fornybare energikilder
  • Anlegg som lagrer elektrisitet og leverer den tilbake på et senere tidspunkt i form av elektrisitet

Aktiviteter iht. EU-taksonomien [5]


3.15. Produksjon av vannfri ammoniakk

4.1. Produksjon av elektrisitet ved bruk av sol­celleteknologi

4.2. Produksjon av elektrisitet ved bruk av konsentrert solkraft (CSP)-teknologi

4.3. Produksjon av elektrisitet fra vindkraft

4.4. Produksjon av elektri­sitet fra havenergi­teknologi

4.5. Produksjon av elektri­sitet fra vannkraft

4.7. Produksjon av elektri­sitet fra fornybare ikke-fossile gass- og flytende drivstoff

4.8. Produksjon av elektri­sitet fra bioenergi

4.9. Overføring og distri­busjon av elektrisitet

4.10. Lagring av elektrisitet

4.12. Lagring av hydrogen

4.13. Produksjon av biogass og biodrivstoff til bruk i transport og produksjon av biooljer


2.2.4    Grønn transport

Underkategori Kvalifiserte aktiviteter
  Produksjon, etablering, anskaffelse, utvidelse, oppgraderinger, vedlikehold og drift av lavutslippskjøretøy og -fartøy og tilhørende infrastrukturer. [12]

Kjøretøy

Fullelektriske, hydrogen- eller på annen måte nullutslipp passasjer- og godstransport

Fartøyer

Fartøyene har null direkte karbonutslipp (fra eksos)

Nullutslipps transportinfrastruktur

Infrastruktur som støtter nullutslipps passasjer- og godstransportkjøretøy, fartøyer og kollektivtransport, som ladestasjoner for elektriske kjøretøy, by- og inter-city infrastruktur, havnevirksomhet og infrastruktur for omlasting

Eksklusjoner


Alle landbaserte kjøretøyer som er dedikert til transport av fossile drivstoff vil ikke være kvalifisert.

Fartøyer dedikert til transport av fossile drivstoff er ikke kvalifisert.

Aktiviteter iht. EU-taksonomien [5]


6.3. By- og forstadstransport, veitransport av passasjerer

6.6. Godstransporttjenester på vei

6.5. Transport med motorsykler, personbiler og lette varebiler

6.7. Innenlands passasjertransport på vann

6.8. Innenlands godstransport på vann

6.9. Oppgradering av innsjø- og elvebåter for passasjer- og godstransport

6.10. Sjø- og kystgodstransport, skip for havneoperasjoner og støtteaktiviteter

6.11. Sjø- og kystpassasjertransport

6.15. Infrastruktur som muliggjør lavutslipps veitransport og kollektivtransport

6.16. Infrastruktur som muliggjør lavutslipps sjøtransport

6.12. Ombygging av sjø- og kystgodstransport og passasjertransport


2.2.5    Bærekraftig forvaltning av levende ressurser, naturressurser og arealbruk

Underkategori Kvalifiserte aktiviteter Eksklusjoner

Akvakultur

Akvakulturvirksomhet, -anlegg eller sjømatprodukter som har følgende sertifiseringer, eller forbedringer som resulterer i en av følgende sertifiseringer:

  • Aquaculture Stewardship Council (ASC)
  • Best Aquaculture Practices (BAP) minst to stjerner
  • The Worldwide Standard for Good Agricultural Practices
  • Marine Stewardship Council (MSC)
  • DEBIO-merkede marine ingredienser

Produkter og tjenester som fører til betydelige forbedringer i energieffektiviteten eller det marine miljøet til oppdretts- og prosesseringsanlegg

Akvakultur som har blitt sertifisert med avvik fra standarden


Akvakulturfôr som bruker soyaingredienser som ikke er sertifisert i henhold til RTRS, Proterra eller tilsvarende sertifiseringsordning


Utstyr som bruker fossilt drivstoff

Fiskeri

Fiskerivirksomhet, -anlegg eller sjømatprodukter som oppfyller følgende sertifisering, eller forbedringer som resulterer i sertifiseringen:

  • Marine Stewardship Council (MSC)
Forbedringstiltak som fører til økt intensitet av klima­gass­utslipp for virksomheten
Landbruk

Jordbruksteknologi/-prosjekter

  • Prosjekter for å redusere metan- eller andre klimagassutslipp fra husdyr
  • Landbruksprosjekter som forbedrer eller ikke utarmer eksisterende karbonreservoarer og/eller som er i overens­stemmelse med (norske) organiske standarder eller KSL-standarden. Eksempler kan omfatte mindre gjødselbruk, forvaltning av beiteområder, innsamling, bruk av landbruksavfall og gjenoppretting av utarmede landområder.
  • Produksjon av biodrivstoff fra avfallsprodukter
  • Landbruksteknikker og -prosjekter som betydelig reduserer miljøpåvirkningen på jord, lokal flora eller fauna. Eksempler kan være bevaringslandbruk, integrerte teknikker for skadedyrshåndtering
  • Investeringer i lavkarbon landbruksteknologi som forbedrer effektiviteten og reduserer miljøpåvirkningen. Eksempler kan være vertikalt landbruk, hydroponi og aeroponi
  • Produkter og/eller tjenester som betydelig forbedrer energieffektiviteten ved trekking, vanning og andre sider av landbruks- og husdyrdrift.

Ikke-sertifisert kommersielle jordbruks­aktivitet
 

Ingen konvertering av land­områder med høyt karboninnhold
 

Kjøp/forbedring av apparater og utstyr primært basert på fossile drivstoff for å unngå innlåsing av forbruk av fossile drivstoff. Aktiviteter som resulterer i bytte av drivstoff kvalifiserer
 

Genetisk modifiserte organismer og avlinger
 

Biodrivstoffproduksjon som konkurrerer med matproduksjon eller reduserer skogplanting, biologisk mangfold eller karbonlagre i jorden

Aktiviteter iht. EU-taksonomien


Ikke omfattet av EU-taksonomien


2.2.6    Energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp

Underkategori Kvalifiserte aktiviteter
  Tiltak for å forbedre energieffektiviteten i prosesser som resulterer i betydelige [13] energibesparelser eller reduserte klimagassutslipp i industriprosesser, infrastruktur eller i en virksomhets produksjon/drift/forsyningskjede:

Industrielle prosesser og forsyningskjeder

  • Prosjekter og tjenester for å vesentlig forbedre energieffektiviteten av eller klimagassutslipp fra industrielle prosesser
  • Vesentlige forbedringer i industriell/energieffektivitet som involverer reduksjon av varmetap, økt gjenvinning av spillvarme og prosess­endringer
  • Vesentlig forbedret energieffektivitet i eller vesentlig reduserte klimagassutslipp fra en virksomhets eksisterende forsyningskjeder
  • Forbedrede industrielle prosesser som gir vesentlig reduserte klima­gass­utslipp
Elektrisitetsoverførings- og distribusjonssystemer
  • Oppgradering av distribusjonssystemer, inkludert kraftledninger og transformatorstasjoner, for betydelig å øke energieffektiviteten og/eller redusere tekniske tap
  • Betydelige forbedringer av eksisterende systemer for å øke energieffektiviteten. Eksempler kan inkludere smartgrid-teknologi og infrastruktur
  • Betydelig forbedring av eksisterende overføringssystemer (eller annen infrastruktur) for å støtte integreringen av elektrisitet fra fornybare kilder i nettet

Energilagring

  • Produksjon av batterier som definert av EU-taksonomien
  • Produksjon av termiske batterier, oppladbare batterier, batteripakker og akkumulatorer (og deres respektive komponenter), inkludert fra sekundære råvarer, som resulterer i betydelige reduksjoner av klimagassutslipp innen transport, stasjonær energilagring som ikke er koblet til strømnettet og andre industrielle anvendelser.
  • Resirkulering av batterier ved slutten av levetiden.
Energieffektivitet for bygninger

Produksjon, installasjon, vedlikehold og reparasjon av energieffektivseringsutstyr som definert av EU-taksonomien, inkludert men ikke begrenset til følgende:

  • Ekstra isolasjon til eksisterende bygningsdeler, som for eksempel yttervegger (inkludert grønne vegger), tak (inkludert grønne tak), loft, kjellere og førsteetasjer (inkludert tiltak for å sikre lufttetthet)
  • Bytte av eksisterende vinduer med nye energieffektive vinduer;
  • Bytte av eksisterende utvendige dører med nye energieffektive dører;
  • Installasjon av og bytte til energieffektive lyskilder;
  • Installasjon, bytte, vedlikehold og reparasjon av oppvarmings-, ventilasjons- og klimaanlegg (HVAC) og varmtvannssystemer
     

Installasjon, vedlikehold og reparasjon av instrumenter og utstyr for måling, regulering og kontroll av energistatus til bygninger slik definert av EU-taksonomien, inkludert, men ikke begrenset til følgende:

  • Installasjon, vedlikehold og reparasjon av bygningsautomatisering- og kontrollsystemer, energistyringssystemer for bygninger (BEMS), kontrollsystemer for lys og energistyringssystemer (EMS);
  • Installasjon, vedlikehold og reparasjon av fasade- og takkonstruksjoner med solavskjermings- eller solkontrollfunksjon, inkludert de som støtter dyrking og vekst av vegetasjon
  • Anskaffelse, drift og vedlikehold av nullutslipps anleggsmaskiner
Andre energieffektiviseringsprodukter Produkter og tjenester innen fornybar energi eller energieffektivitet innen relevante områder slik beskrevet i dette kapittelet 2.2
Vann- og avløpsbehandling Teknologi, systemer og anlegg som resirkulerer eller øker effektiviteten av avløpsvannbehandling, inkludert utvikling, produksjon, installasjon og drift
Andre aktiviteter for reduksjon av klimagassutslipp
  • Oppgradering av eksisterende nærings-, bolig- eller industriell infrastruktur med kjøleutstyr som resulterer i betydelig reduserte klimagassutslipp
  • Støtte av prosesser knyttet til fangst og/eller lagring av klimagasser
  • Nye prosesser/systemer som betydelig reduserer klimagassutslipp i eksisterende forsyningskjeder
  • Teknologi med nær null karbonutslipp som erstatter fossildrivstoffteknologi
  • Systemer for overvåking av klimagassutslipp

Eksklusjoner


Prosjekter for å forbedre energieffektivi­teten av produksjon, distribusjon og/ eller

kraft­prod­uksjon fra fossile drivstoff

Energieffektivi­tetsforbed­ring­er som "låser inn" bruken av fossile drivstoff

Teknologier som øker energieffektivi­teten av produksjon, distribu­sjon og/ eller kraft­produk­sjon av fossile drivstoff

Reduksjon av klimagass­utslipp i teknologier eller industrier basert på fossile drivstoff

Aktiviteter iht. EU-taksonomien [5]


3.4. Produksjon av batterier

3.5 Produksjon av energi­effektivt utstyr for bygninger

7.3 Installasjon, vedlikehold og reparasjon av energieffektivt utstyr

7.5 Installasjon, vedlikehold og reparasjon av instrumenter og enheter for måling, regu­lering og kontroll av energi­presta­sjonen til byg­ninger


2.2.7    Karbonmarkedsaktiviteter

Underkategori Kvalifiserte aktiviteter Eksklusjoner Aktiviteter iht. EU-taksonomien
Karbon-/energifinansiering
Aktiviteter i karbonmarkeder. Eksempler kan inkludere aktiviteter knyttet til overholdelse av ulike nasjonale og internasjonale avtaler.
Finansiering av aktiviteter basert på fossile drivstoff Ikke omfattet av EU-taksonomien


2.2.8    Forebygging og kontroll av forurensing

Underkategori Kvalifiserte aktiviteter

Avfallshåndtering

  • Separat innsamling og transport av farlig avfall før behandling, materialgjenvinning eller avhending
  • Oppføring, ombygging, oppgradering og drift av dedikerte anlegg for behandling av farlig avfall

Håndtering av avløpsvann

  • Oppføring, utvidelse og drift av anlegg for innsamling og behandling av avløpsvann som definert av EU-taksonomien
  • Fornyelse av anlegg for innsamling og behandling av avløpsvann som definert av EU-taksonomien
  • Utstyr og prosesser for å redusere, resirkulere og gjenbruke avfallsmaterialer og avløpsvann, inkludert raffinering av resirkulerte materialer

Eksklusjoner


Deponiaktiviteter


Aktiviteter direkte relatert til utforskning, utvinning, raffinering og distribusjon av fossile drivstoff


Behandling av avløpsvann fra fossildrivstoffoperasjoner

Aktiviteter iht. EU-taksonomien [14]


5.3. Konstruksjon, utvidelse og drift av avløpsinnsamling og -behandling

5.4. Fornyelse av avløpsinnsamling og -behandling

5.5. Innsamling og transport av ikke-farlig avfall i kildesorterte fraksjoner

2.1. Innsamling og transport av farlig avfall

2.2. Behandling av farlig avfall


2.2.9    Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og marineressurser

Underkategori Kvalifiserte aktiviteter
Produksjon
  • Produksjon, installasjon og tilknyttede tjenester for teknologier for lekkasjekontroll som muliggjør reduksjon og forebygging av lekkasjer i vannforsyningssystemer
Vannforsyning
  • Bygging, utvidelse, drift og fornyelse av systemer for innsamling, behandling og distribusjon av vann
Forebygging og beskyttelse mot flom- og tørkerisiko
  • Planlegging, bygging, utvidelse og drift av naturbaserte flom- eller tørkehåndterings- og kyst-, mellomsone- eller innlands restaureringsprosjekter av vannøkosystemer som bidrar til å forebygge og beskytte mot flom eller tørke, samt forbedrer naturlig tilbakeholding av vann, biodiversitet og vannkvalitet.

Eksklusjoner


Finansiering av aktiviteter basert på fossile drivstoff

Aktiviteter iht. EU-taksonomien [15]


5.1. Bygging, utvidelse og drift av vanninnsamling, behandling og distribusjonssystemer

5.2. Fornyelse av vanninnsamling, behandling og distribusjons­systemer

1.1. Produksjon, installasjon og tilhørende tjenester for teknologier for lekkasjekontroll som muliggjør reduksjon og forebygging av lekkasjer i vannforsyningssystemer

2.1. Vannforsyning

3.1. Naturbaserte løsninger for forebygging og beskyttelse mot flom- og tørkerisiko


2.2.10    Beskyttelse og restaurering av biodiversitet og økosystemer

Underkategori Kvalifiserte aktiviteter

Skogbruk

  • Etablering av skoger, skogforvaltningsaktiviteter eller rehabilitering og restaurering av skoger. Skogområder som oppfyller noen av følgende sertifiseringer:
    • Forest Stewardship Council (FSC)
    • Program for Endorsement of Forest Certification (PEFC)
Biodiversitet
  • Bevaring eller vern av verdifulle naturlige habitater og landskap
  • Bevaring av sjeldne plante- og dyrearter
  • Restaurering, bevaring av eller det å fremme biologisk mangfold i byområder, som parker og grønne tak
  • Permanent bevaring av landområder gjennom avtaler om bevaring
  • Investeringer i teknologier for beskyttelse av produktiv skog og overvåkningsutstyr for skoger og fiskefartøy

Aktiviteter iht. EU-taksonomien [16]


1.1. Bevaring, inkludert restaurering, av habitater, øko­systemer og arter

2.1. Hoteller, ferie- og campingplasser og lignende over­nattingssteder


2.2.11    Klimatilpasning

Underkategori Kvalifiserte aktiviteter
Klimatilpasning

Aktiviteter som i betydelig grad bidrar til tilpasning til klimaendringer:

 

  • Den økonomiske aktiviteten har etablert fysiske og ikke-fysiske løsninger som i betydelig grad reduserer de viktigste fysiske klimarisikoene som er relevante for aktiviteten.
  • De fysiske klimarisikoene som er relevante for aktiviteten, er identifisert fra de som er oppført i det relevante vedlegget til EU-taksonomien ved å utføre en grundig vurdering av klimarisiko og sårbarhet. Disse må stå i forhold til aktivitetens omfang og forventet levetid.
  • Klimaprognoser og vurdering av virkninger er basert på beste praksis og tilgjengelig veiledning.
  • De implementerte løsningene for tilpasning:
    • påvirker ikke negativt tilpasningen eller nivået av motstandskraft mot fysiske klimarisikoer for andre mennesker, natur, kulturarv, eiendeler og andre økonomiske aktiviteter
    • favoriserer naturbaserte løsninger eller støtter seg på blå eller grønn infrastruktur der det er mulig
    • er i tråd med lokale, bransjemessige, regionale eller nasjonale tilpasningsplaner og strategier
    • overvåkes og måles mot forhåndsdefinerte indikatorer, og det vurderes tiltak ved manglende oppfyllelse av indikatorene.

Aktiviteter iht. EU-taksonomien


Se EU-taksonomiens delegerte rettsakt vedlegg II

Enhver referanse til EU-taksonomien i de ovennevnte tabellene, henviser til taksonomiens tekniske screeningkriterier.

I tillegg til bransjene og kriteriene spesifisert i rammeverket, vil lån for andre aktiviteter som er i samsvar med de tekniske screeningkriteriene for betydelig bidrag iht. EU-taksonomien også kvalifisere som grønne lån.


2.3    Bærekraftslinkede lån

Bærekraftslinkede lån («Sustainability Linked Loans»; SLL) er lån som oppmuntrer låntakeren til å oppnå ambisiøse, forhåndsbestemte bærekraftsmål. Låneformålet i forbindelse med et bærekraftslinket lån er ikke avgjørende i kategoriseringen, og i de flest tilfeller vil bærekraftslinkede lån bli brukt til generelle selskapsformål. Bærekraftslinkede lån kobler rentemarginen til forbedringen av spesifikke KPI-er som beskrevet nedenfor.

Loan Market Association (LMA) har sammen med Loan Syndications and Trading Association (LSTA) og Asia Pacific Loan Market Association (APLMA) introdusert The Sustainability Linked Loan Principles (SLLP) (prinsippene for bærekraftslinkede lån). SLLP er et rammeverk som setter markedsaktørene i stand til tydelig å forstå hva som karakteriserer et bærekraftslinket lån basert på følgende fem kjernekomponenter:

  1. Valg av KPI-er   
  2. Kalibrering av SPT-er
  3. Forhold ved lånet
  4. Rapportering   
  5. Verifisering

Når SpareBank 1 Sør-Norge gir bærekraftslinkede lån, vil banken tilpasse disse slik at de er samsvar med SSLP.

BM arbeid damer


SpareBank 1 Sør-Norge erkjenner også at bærekraftslinkede lån, ettersom de normalt er til generelle selskapsformål, kan brukes til et bredt utvalg av formål av lånemottaker.

Når SpareBank 1 Sør-Norge gir slike lån til kunder som driver med karbonintensive aktiviteter, vil banken gjennomføre en vurdering av kundens strategi for klimaomstilling og vurdere rapporteringen som anbefales i Climate Transition Finance Handbook fra Den internasjonale kapital­markeds­foreningen (International Capital Market Associations) [17]

Det er SpareBank 1 Sør-Norge sin intensjon å gi bærekraftslinkede lån bare til kunder som har vist en troverdig og ambisiøs intensjon om å omstille forretningsmodellene sine til aktiviteter med lavere karbonutslipp.



2.3.1    Prosessvurderinger for bærekraftslinkede lån

Nedenfor er en oversikt over prosessen som beskriver de spesifikke trinnene med hensyn til bærekraftslinkede lån. I tillegg beskrives også en generell prismekanisme.

Bærekraftslinkede lån knyttet til KPI-er

  1. Banken identifiserer [SELSKAPET]s gjeldende bærekraftsinnsats og engasjement innenfor områdene miljømessige, sosiale og forretningsetiske forhold (ESG).
  2. Banken foreslår å strukturere en ny fasilitet, normalt for generelle selskapsformål.
  3. Banken og [SELSKAPET] avtaler flere nøkkelindikatorer (KPI-er) som kan brukes som et grunnlag for å måle effektiviteten til [SELSKAPET]s bærekraft.
  4. Fasilitetens kommersielle vilkår blir bedre/dårligere hvis [SELSKAPET] skårer henholdsvis bedre/dårligere på bærekraft, basert på fastsatte KPI-er.
  [x] basispunkter i startmargin
+
KPI / ESGs Score oppnådd eller ikke
=
Gjeldende margin er [x] +/– [d] bps


2.3.2 Tilknytning til KPI-er


Låntakerens bærekraftsresultater måles ved å bruke forhåndsdefinerte mål for bærekraft («Sustainability Performance Targets», SPT-er), målt ved forhåndsdefinerte nøkkelindikatorer (KPI-er), som kan omfatte eller inkludere eksterne vurderinger og/eller tilsvarende målinger, og som måler forbedringer i låntakerens bærekraftsprofil.

KPI-ene må være

  • relevante, sentrale og vesentlige for låntakerens samlede virksomhet, og ha høy strategisk betydning for låntakerens nåværende og/eller fremtidige virksomhet og ideelt sett adresserer minst to E, S eller G-temaer
  • målbare eller kvantifiserbare på et konsistent metodisk grunnlag, med ideelt sett 3-5 års historiske data. KPI-er har en nåværende status og mål for framtidige verdier som ennå ikke er nådd eller overskredet. Når dette er relatert til avkarbonisering, er målet ideelt sett avstemt med SBTi eller andre vitenskapsbaserte metoder
  • tar hensyn til klimaendringer hvis dette er et vesentlig tema for låntakeren, med minst en KPI som adresserer miljømålet klimatilpasning eller reduser klimaendringene 
  • slik at de kan benchmarkes, dvs. i så stor grad som mulig bruk av en ekstern referanse eller definisjoner for å støtte vurderingen av ambisjonsnivået til SPT 
  • vesentlig og SMART (spesifikt, målbart, oppnåelig, relevant og tidsbestemt). Data om historisk oppnådde nivåer og fremtidige rapporterte data bør bekreftes, med begrenset sikkerhet, fra en avtalt ekstern revisor
  • stemmer med tidsrammen til det bærekraftslinkede lånets løpetid
  • mer enn å fortsette forretningsdriften som før og mer enn å oppnå regulatoriske krav

I tråd med markedspraksis tas følgende prosesshensyn i betraktning:

  • Etablere et referansenivå
    • Avhengig av valgte KPI-er, vil låntakeren sammen med banken etablere et referansenivå.
  • Fastsette et meningsfylt forbedringsmål, som bør være ambisiøse og ta hensyn til følgende faktorer:
    • representere en vesentlig forbedring i de respektive KPI-ene og være ut over både en "forretningsmessig som vanlig"-bane og regulatorisk pålagte mål
    • hvor det er mulig, sammenligne med en standardverdi (benchmark) eller en ekstern referanse
    • være i tråd med låntakerens samlede bærekrafts- / ESG-strategi;
    • fastsatt på en forhåndsdefinert tidslinje, fastsatt før eller samtidig med etableringen av lånet 
    • et årlig forbedringsmål bør settes per KPI for hvert år av lånets løpetid, men unntak kan være mulig når utstedere fortsatt arbeider mot formalisering av KPI-er og mål som senere skal fastsettes på en forhåndsdefinert tidsplan, satt før eller samtidig med etableringen av lånet. Hvis KPI-er ennå ikke er tilgjengelige, kan det settes inn en soveklausul for å tillate definisjon av KPI-er og forbedringsmål på et senere tidspunkt. Imidlertid må disse fortsatt være i samsvar med ovennevnte retningslinjer.
  • Forbedringsmål bør være basert på nylig oppnådde nivåer og basert på en kombinasjon av benchmarking-tilnærminger: 
    • Det bør settes et årlig forbedringsmål per KPI for hvert år av låneperioden.
    • Låntakerens egne resultater over tid, der det anbefales en minimumsperiode på 3 år, der det er mulig, med oppnådde målinger på de valgte KPI-ene;
    • Låntakerens konkurrenter, det vil si forbedringsmålets relative posisjon mot konkurrenter (gjennomsnittlig prestasjon, best-i-klassen-ytelse) når tilgjengelig, eller mot gjeldende industri- eller bransjenormer når tilgjengelig; og/eller
    • Referanse til vitenskapen, det vil si systematisk henvisning til vitenskapsbaserte scenarier, karbonbudsjetter, offisielle land-/regionale-/internasjonale mål eller handlingsplaner eller andre eksterne rammeverk og taksonomier som fastsetter bærekraftige ytelsesstandarder.
    • Avhengig av KPI-en vil SpareBank 1 Sør-Norge og klienten enes om en målscore for å være kvalifisert for en rentenedsettelse.
  • Måling av fremgang
  • Låntakeren skal med jevne mellomrom, vanligvis årlig, rapportere eksternt verifisert fremdrift i forhold til utvalgte KPI-er, og banken vil justere rentemarginen tilsvarende.


2.3.3    Rapportering og verifikasjon

Låntakere bør, minst én gang i året, rapportere til långiverne som deltar i lånet følgende:

  • oppdatert informasjon tilstrekkelig til å overvåke prestasjonen til forbedringsmålene og avgjøre om de fortsatt er ambisiøse og relevante for låntakerens virksomhet; og 
  • en bærekraftsbekreftelse med vedlagt verifikasjonsrapport, som beskriver prestasjonen mot forbedringsmålene for det relevante året og den relaterte påvirkningen, samt tidspunktet for en slik påvirkning, på lånets finansielle egenskaper

Låntakere må innhente uavhengig og ekstern verifisering av låntakerens prestasjonsnivå mot hvert forbedringsmål for hver KPI for hver dato/periode som er relevant for vurdering av prestasjon mot forbedringsmål som kan føre til en potensiell justering av de finansielle egenskapene til det bærekraftslinkede lånet, frem til etter at den siste hendelsen beskrevet av forbedringsmålene for lånet er nådd.

Unntak fra det ovennevnte må godkjennes på individuell basis i tråd med konsernet interne styringsprosedyrer.

placeholder image

For å unngå tvil, vil eventuelle fremtidige endringer i kriteriene for kvalifisering (f.eks. fremtidige endringer i LMA/APLMA/LSTA Green Loan Principles og/eller utvikling knyttet til regulering av bærekraftig finans) ikke nødvendigvis gjelde for bærekraftslinkede finansielle produkter som er underlagt dette rammeverket. Tilsvarende vil banken fortsette å kvalifisere tidligere godkjente bærekraftslinkede lån som bærekraftige (utstedt før datoen for dette rammeverket), som kanskje ikke samsvarer med kriteriene som er beskrevet i dette rammeverket. 

Mulige KPI-er

Følgende tabeller, strukturert med noen av underkategoriene fra tabellene for grønne lån ovenfor, skisserer mulige KPI-er for bærekraftslinkede lån.

Underkategori Mulige KPI-er

Næringsbygg

(existing and new construction)

Estimert energibesparelse i MWh per år i henhold til energisertifikat eller energikalkulator

Næringsbygg

(renovations)

Estimert sannsynlig årlig energiforbruk i KWh/m2 eller energibesparelse i MWh
Fornybar energi Total installert kapasitet i MWh eller MW
Lavkarbontransport på land Antall kjøretøyer (enheter per år)
Akvakultur

% økning i sertifiserte akvakulturanlegg målt i antall sertifiseringsordninger 


% økning i anlegg med minimal bentisk (havbunnrelatert) påvirkning


% økning i bærekraftig fôr


% antall anlegg som bruker miljøvennlig løsninger for bekjempelse av gjengroing og rengjøring


% av klimagassutslipp redusert med minst 30 %


% reduksjon av energi gjennom elektrifisering av anlegg


% reduksjon av slam

Fiskerier

% av fiskebestanden med biomasse på eller over bærekraftige nivåer


% reduksjon i klimagassutslipp

Landbruk

% increase in certified agriculture land area measured hectares


% increase in certified agriculture measured in number of certification schemes

Energilagring Energilagringskapasitet


Fotnoter

◀ Klikk tilbake i nettleseren for å komme dit du var.

[1]
Grønt iht. taksonomien er økonomiske aktiviteter som vesentlig bidrar til minst ett av de seks miljømålene i EU-taksonomien og som ikke gjør vesentlig skade på de øvrige miljømålene og som videre oppfyller de sosiale minstekravene for bedrifter, inkludert OECD retningslinjer for multinasjonale selskaper og FNs veiledende prinsipper for forretningsvirksomhet og menneskerettigheter.

[2]
Grønt iht. andre regler enn taksonomien er økonomiske aktiviteter som: 

  • Oppfyller kravene til grønn eller bærekraftslinket finansiering; og/eller
  • Er iht. beste markedspraksiskriterier/-prinsipper/-standarder/-reguleringer (prinsipper for grønn/ bærekraftslinket finansiering/taksonomien/CBI; og/eller
  • Bidrar vesentlig til minst ett av taksonomiens seks miljømål, men vilkår for å ikke gjøre vesentlig skade på øvrige miljømål eller sosiale minstekrav er ikke implementert (pga. f.eks. tekniske forhold ved kriteriene, dataforhold, beliggenhet av eiendeler etc.)

[3]
Låneprodukter som støtter, blant annet, miljømessige og sosiale forhold, eller en kombinasjon av disse, forutsatt at selskapet også har gode rutiner for eier- og selskapsstyring.  Denne definisjonen er hentet fra artikkel 8 (1) fra EU-regulering 2019/2088 knyttet til SFDR.

[4]
Overholdelse av dette kravet kan måles basert på inntekter, samlede utgifter og/eller andre indikatorer som bestemt av SpareBank 1 Sør-Norge, og må dokumenteres og bekreftes årlig, både foroverskuende og tilbakeskuende.

[5]
Aktiviteter iht. EU-taksonomien som vesentlig bidrar til målet om å hinde klimaendringene

[6] 
Inkludert fritidsboliger

[7]
I henhold til EU-taksonomien kreves det for bygg med byggeår fom. 2021 for å være bærekraftig at de tilfredsstiller NZEB-10-kravet, dvs. har et netto energibehov minimum 10 % lavere enn NZEB (Nearly Zero Emission Building, eller nesten-null-utslippsbygninger). I Norge ble de nasjonale NZEB-definisjonene annonsert 31. januar 2023.

Bygninger vurderes mot de respektive NZEB-grensene publisert av departementet, uttrykt som spesifikt energibehov i kwt/kvm. Pt. er alle norske bygninger med energimerke A (med unntak av enkeltleiligheter) og noen med energimerke B, i samsvar med NZEB-10. Småhus med energimerke B, leilighetsbygninger med energimerke B og enkeltleiligheter med energimerke A krever ytterligere dokumentasjon for å anses som i samsvar med de respektive NZEB-10-kravene.

Hele metodikken og utvelgelsesprosessen som brukes for å identifisere NZEB-10-bygninger, vil bli publisert i en teknisk rapport fra en spesialisert ekstern konsulent.

[8]
Kvalifiserende TEK-standarder og energimerker (offisielle eller estimerte) vil bli fastsatt med støtte fra en spesialisert ekstern konsulent og kan ta hensyn til veiledning fra departementet. Det forventes at norske boliger og næringsbygg oppført iht. TEK10 og TEK17 samt de som har energimerke A eller B er innen topp 15 % ut fra 2023 bygningsstatistikk.

TEK07-bygninger and energimerke C kan blir vurdert som innenfor topp 15 % i Norge iht. nye grenser for inkludering i topp 15 % i metodikk og retningslinjer fra Energidepartementet 

[9]
For renoverte boliger kan det blir relevant med framtidige fremtidige grenser for primærenergibehov for renoveringer i tråd med regjeringens fremtidige langsiktige plan for bygningsrenovering.  

[10]
Energimerket må gjelde for minst 75 % av gulvarealet

[11]
Må være iht. siste norske byggtekniske forskift, pt. TEK17, når det er relevant. For andre aktiviteter enn bygningsrelaterte, må beste kommersielt tilgjengelige teknologi benyttes

[12]
Ingen transport som er dedikert til transport av fossile drivstoff

[13]
En energieffektivitetsforbedring vurderes som vesentlig av konsernets Bærekraftsteam, tatt hensyn til markedsstandard, tilgjengelig teknologi, konkurrenters prestasjoner, relevante energimål og vitenskapsbaserte utslippsbaner når relevant

[14]
Taksonomiaktivitet som bidrar vesentlig til miljømålet forebygging og kontroll av forurensing

[15]
Taksonomiaktivitet som bidrar vesentlig til miljømålet bærekraftig bruk og beskyttelse av vann og marine ressurser

[16]
Taksonomiaktivitet som vesentlig birar til klimamålet om beskyttelse og restaurering av biodiversitet og økosystemer

[17]
Siste versjon er fra desember 2020


FRASKRIVINGSKLAUSUL

DETTE DOKUMENTET ER MENT Å GI IKKE-UTTØMMENDE, GENERELL INFORMASJON. DOKUMENTET KAN INNEHOLDE, ELLER INNLEMME GJENNOM HENVISNING, OFFENTLIG INFORMASJON SOM IKKE ER SEPARAT GJENNOMGÅTT, GODKJENT ELLER STØTTET AV SpareBank 1 Sør-Norge, OG FØLGELIG GIR SpareBank 1 Sør-Norge INGEN EKSPLISITT ELLER IMPLISITT ERKLÆRING, GARANTI ELLER FORPLIKTELSE, OG PÅTAR SEG HELLER IKKE NOE ANSVAR NÅR DET GJELDER INFORMASJONENS RETTFERDIGHET, NØYAKTIGHET, RIMELIGHET ELLER FULLSTENDIGHET.

DETTE DOKUMENTET KAN INNEHOLDE UTSAGN OM FREMTIDIGE HENDELSER OG FORVENTNINGER SOM ER UTSAGN OM FREMTIDEN. INGEN AV DE FREMSKRIVNINGENE, FORVENTNINGENE, ESTIMERINGENE ELLER PERSPEKTIVENE SOM OMHANDLER FREMTIDEN I DETTE DOKUMENTET, SKAL ANSES SOM PROGNOSER ELLER LØFTER, DE SKAL HELLER IKKE ANSES Å INNEBÆRE EN INDIKASJON PÅ, FORSIKRING OM ELLER GARANTI FOR AT ANTAGELSENE SLIKE FREMTIDIGE FREMSKRIVNINGER, FORVENTNINGER, ESTIMATER ELLER PERSPEKTIVER BYGGER PÅ, ER KORREKTE ELLER UTTØMMENDE ELLER, NÅR DET GJELDER ANTAGELSENE, ER FULLT UTTRYKT I DOKUMENTET. SpareBank 1 Sør-Norge VERKEN HAR ELLER PÅTAR SEG NOEN FORPLIKTELSE TIL Å OPPDATERE, ENDRE ELLER RETTE DETTE DOKUMENTET ELLER UTSAGNENE I DET FOR Å GJENSPEILE FAKTISKE ENDRINGER I ANTAGELSER ELLER ENDRINGER I FAKTORER SOM PÅVIRKER DISSE UTSAGNENE, ELLER PÅ ANNEN MÅTE VARSLE ADRESSATER HVIS INFORMASJON, SYNSPUNKTER, FREMSKRIVNINGER, PROGNOSER ELLER ESTIMATER I DOKUMENTET ENDRER SEG ELLER SENERE BLIR URIKTIGE.

DETTE DOKUMENTET ER IKKE MENT Å GI JURIDISK ELLER ØKONOMISK RÅDGIVNING, OG SKAL IKKE TOLKES SOM DET. DET UTGJØR IKKE ET TILBUD ELLER EN INVITASJON TIL Å SELGE ELLER EN OPPFORDRING MED TILBUD OM Å ABONNERE PÅ, ELLER KJØPE. ELLER EN ANBEFALING OM, VERDIPAPIRER, INGENTING I DETTE DOKUMENTET SKAL UTGJØRE GRUNNLAGET FOR EN KONTRAKT ELLER EN FORPLIKTELSE, OG DET ER IKKE GODKJENT AV NOEN SIKKERHETSMYNDIGHET.

DISTRIBUSJON AV DETTE DOKUMENTET OG INFORMASJONEN DET INNEHOLDER, KAN VÆRE UNDERLAGT JURIDISKE BEGRENSNINGER I NOEN LAND. PERSONER SOM KAN KOMME I BESITTELSE AV DET, MÅ UNDERSØKE OM DET FINNES SLIKE BEGRENSNINGER OG OVERHOLDE DEM.

INFORMASJONEN I DETTE DOKUMENTET ER IKKE UAVHENGIG VERIFISERT.

ADRESSATEN BÆRER ALENE ALT ANSVAR FOR ALL BRUK AV INFORMASJONEN I DOKUMENTET, OG SpareBank 1 Sør-Norge SKAL IKKE HOLDES ANSVARLIG FOR EVENTUELLE, DIREKTE ELLER ANDRE SKADER, SOM OPPSTÅR SOM FØLGE AV ADRESSATENS BRUK AV DETTE DOKUMENTET.


2.    Rammeverk for bærekraftig finansiering

{ "EMAIL_FIELD_ERROR": "Skriv inn en gyldig e-postadresse.", "CHECKBOX_ERROR": "", "CHECKBOX_GROUP_ERROR": "Velg minst et av alternativene", "DROPDOWN_ERROR": "Gjør et valg i nedtrekkslisten.", "DATE_TO_FROM_ERROR": "Ugyldig dato (eksempel på gyldig dato 31.12.2016).", "RADIO_ERROR": "Velg et alternativ.", "POSTAL_CODE_ERROR": "Skriv inn et gyldig postnummer (4 siffer).", "TEXT_FIELD_ERROR": "Feltet må fylles ut.", "TEXT_FIELD_CONTENTS_ERROR": "Ugyldig verdi.", "ACCOUNT_FIELD_ERROR": "Skriv inn et gyldig kontonummer (11 siffer).", "ORGANISATION_FIELD_ERROR": "Skriv inn et gyldig organisasjonsnummer (9 siffer).", "SSN_ERROR": "Skriv inn et gyldig fødselsnummer (11 siffer).", "PHONE_ERROR": "Skriv inn et gyldig telefonnummer (8 siffer).", "MOBILE_PHONE_NO_ERROR": "Skriv inn et gyldig norsk mobilnummer (8 siffer)", "SEARCH_ALLE": "Alle", "MORE_INFO": "Vis mer informasjon", "RESULT_TYPE_BANK": "Bankkontor", "RESULT_TYPE_ADVISOR": "Rådgiver", "VIEW_IN_MAP": "Vis i kart", "BEFORE_COUNT_TEXT": "Du har", "AFTER_COUNT_TEXT": "oppgave som venter på deg", "AFTER_COUNT_TEXT_PLURAL": "oppgaver som venter på deg", "MINE_OPPGAVER_LINK_TEXT": "Sjekk mine oppgaver", "MINE_OPPGAVER_CLOSE_TEXT": "Ikke nå", "MINE_OPPGAVER_COUNT_TEXT": "en", "FORM_ERROR_LABEL":"Feil i skjema ", "FORM_SUCCESS_LABEL":"Takk for din henvendelse", "TEXT_FIELD_LENGTH_ERROR":"TEXT_FIELD_LENGTH_ERROR", "TEXTAREA_FIELD_LENGTH_ERROR":"Maks 2000 tegn", "NUMBER_ERROR": "Du kan kun skrive inn tall.", "SEC_BLOCKER_DROPDOWN_DEFAULT": "Velg land", "GLOBAL_SEARCH_NO_RESULT_TEXT": "Ingen treff på", "GLOBAL_SEARCH_FACET_LABEL": "Vis treff for", "MODAL_CLOSE": "Lukk", "SEND_TO_BANK_BEFORE_INFO_TEXT": "Vil du komme rett til", "SEND_TO_BANK_AFTER_INFO_TEXT": "neste gang?", "SEND_TO_BANK_NEXT_BUTTON_TEXT": "Ja, husk banken min", "SEND_TO_BANK_CANCEL_BUTTON_TEXT": "Nei, ikke nå", "SEND_TO_BANK_NEXT_DISCLAMER_TEXT": "For at du skal slippe å velge bank hver gang, bruker vi funksjonelle informasjonskapsler som lagrer hvordan du bruker nettsidene og hvilke innstillinger du har gjort." }