– Ikke all verdi kan måles i kroner og øre

Vi møter konsernsjef Jan-Frode Janson i kjelleren av vårt hovedkontoret i Søndre gate i Trondheim.

SpareBank 1 SMN fyller 200 år i år, og mye har forandret seg med tanke på penger og verdier i løpet av disse to århundrene.

Et par vegger med bankbokser, tykke murer, sparebøsser og andre klenodier på utstilling er det eneste som røper at dette tidligere har vært et bankhvelv. I dag er det nemlig et flunkende nytt studio, som vi bruker til podkastinnspillinger og videoproduksjoner.

– Jeg er godt over gjennomsnittet historieinteressert, forteller Jan-Frode og viser oss rundt i lokalet.

Før folk oppbevarte sparepengene sine i slike hvelv, var det byttehandel som gjaldt for å skaffe seg varer og tjenester. Det var ikke helt uproblematisk, og svaret på det problemet ble altså penger.

Tungsølv

Jan-Frode forteller at de aller første pengene hadde verdi i seg selv, og var laget av edelt metall. Han tar frem en perm med noen av sine egne samleobjekter.

– Jeg er ikke en storsamler, men jeg har noen mynter som er verdt å vise frem,
sier han og tar frem en tokroning fra 1878.

– Kjenn på tyngden. Det er en del vekt i den. Den er verdt sin vekt i sølv, legger Jan-Frode til.

Etter hvert som sedler ble mer og mer utbredt, kom sentralbanken på banen. For å kunne sette sedler i omløp, måtte det også ligge en gullre­serve bak. Slik er det ikke i dag. Nå foregår det meste digitalt – pengene er tall på en skjerm – og verdien er basert på tillit. Til tross for at Jan-Frode småsamler på mynter, savner han ikke dagene der folk gikk rundt med kroner og ører fysisk i lomma.

– Kontanter har en del sider ved seg som kan være problematiske. Blant annet med tanke på ran, sier Jan-Frode, som faktisk var banksjef på Svalbard i et av de siste bankranene her til lands.

I dag «tæpper» man stort sett når man betaler i butikken, og utviklingen av betalingsmidler blir stadig mer berøringsfri og digital. De siste årene har også en ny, og litt mer kontroversiell form for verdi blitt mer og mer populær – kryptovaluta. Jan-Frode synes det er en spennende teknologi, men tror det vi kjenner som dagens krypto kom­mer til å endre seg med tiden.

– Slik det er i dag, er det alt for skjørt. Med en gang det er et lite tillitsbrudd, knekker valutaen sammen. Da kan store verdier gå tapt, og det kan være samfunnsskadelig, mener han.

Tillit og fellesskap

I Midt-Norge har vi vært sentrale med tanke på trøndernes økonomi og verdier i lang tid. Jan-Frode forteller at vi som sparebank helt siden etableringen for 200 år siden, har hatt et ønske om å være tilgjengelig for folk og bedrifter flest. Etter å ha jobbet mange år i bankbransjen, har Jan-Frode hatt mye tid til å reflektere rundt både penger og verdier.

– Den store erkjennelsen er at ikke alt kan måles i penger. Tillit, engasjement, solidaritet og fellesskap – alt dette er det vanskelig å sette en pris på. Det viser at også penger har sine klare begrensninger, sier han.

Det har alltid vært svært viktig for oss å gi tilbake til lokalsamfunnet, og det vil det fortsette å være de neste 200 årene også.

– Tillit er en verdi som vi i SpareBank 1 SMN tror veldig på. Vi har vært på lag med Midt-Norge gjennom verdenskriger og pandemier. Vi er opptatt av å vise oss tilliten verdig, i dag og i fremtiden, sier Jan-Frode.

Og helt til slutt, hvordan tenker konsernsjefen at vi og resten av bankvesenet ser ut om 200 år fra nå?

– Ingen av oss har fantasi nok til å se for seg hvordan bankvesenet vil se ut om 200 år. Forvent det uventede, smiler han.