Likviditet er den største utfordringen i norsk landbruk. Bøndene må over kneika og gjenopprette stabilitet. God markedsbalanse totalt sett i næringen, men store overskudd av storfe og svin gir utfordringer.

Renteøkninger og generelt høyere kostnadsnivå rammer landbruket som må tilpasse
seg nytt nivå når inntektssiden i stor grad er preget av politisk prioritering.

Målene om å kraftig redusere klimagassutslippene vil kreve mye av bøndene, som
allerede merker økt trykk fra alle hold for å få til en bærekraftig matproduksjon.

Vi opprettholder gult flagg med nøytrale utsikter.

Økte produksjonskostnader og grunnrenteskatt til tross, bransjen nyter godt av sterk etterspørsel og høy laksepris. Selv om volumet ikke har økt nevneverdig fra samme periode i fjor, har høylaksepris og svak krone ført til at eksportverdien økte med 19%.

Grunnrenteskatten på havbruk er nedjustert til 25 prosent. Introduksjonen av grunnrenteskatt har ført til stopp i nyinvesteringer. Næringen vil nok ta skattegrep. Flere investeringer er satt på vent - vi frykter negative ringvirkninger for leverandørindustrien.

På etterspørselssiden har Kina kommet tilbake etter pandemien. Selv om kostnadsnivået øker, kompenserer den høye lakseprisen for dette.

Kontraheringen av brønnbåter har stoppet opp som følge av grunnrenteskatt, svekket krone og vesentlig høyere byggekostnader. Dette kan føre til økte ratepriser og høyere verdi på eksisterende flåte.

Vi opprettholder grønt flagg og nøytral status.

Etterspørselen etter sjømatprodukter er fremdeles sterk, men økte bunkerskostnader, økende CO2 avgifter fremover og økte renter vil påvirke de fleste aktører.

I fjoråret ble høyere kostnader og renter kompensert med økte salgspriser innen hvitfisksegmentet. For 2023 og 2024, med reduserte kvoter på torsk og hyse, vil økning i kostnader og rente slå sterkere ut for de rederi som er høyt belånt. Vi forventer at pelagiske fartøy vil få enda et godt år med gode salgspriser.

Landindustrien og eksportørene har bedret lønnsomheten siste årene og har etter hvert god arbeidskapital, men marginene vil fortsatt være under press. 

Selv om vi forventer at pelagisk sektor vil gjøre det godt, er kvotenedgangen i hvitfisksektoren såpass dominerende at vi skifter fra grønt til gult flagg for fiskeri samlet sett, med nøytrale utsikter.

Fortsatt positiv utvikling, god markedsbalanse i de fleste segmenter og økende rater. Vi ser en klar forbedring i selskapenes inntjening. Det er til tider gode priser i spotmarkedet for supply, men det er i markedet for lange kontrakter at forbedringen har vært størst.

Rekordhøye ordrereserver for subsea-aktørene gir et svært godt marked i dette segmentet. Man har sett generelt økende aktivitet i kontrakter innenfor olje og gass, men også for havvind.

Som følge av høy aktivitet er fartøysverdiene antatt å ha økt med 12 prosent i snitt siden årsskiftet. De viktigste usikkerhetsmomenter for denne sektoren er hvordan den globale økonomien vil utvikle seg på kort sikt.

På lang sikt er det stor usikkerhet på hvordan det grønne skiftet vil påvirke etterspørselen. Bransjen har allerede sterkt fokus på reduksjon av utslipp, men nullutslippsteknologien finnes ikke enda.

Vi beholder gult flagg samlet sett, og beholder positive utsikter. Innen Subsea beholder vi grønt flagg.

Det er fortsatt høy aktivitet i bygg og anlegg, men vi ser nå at veksten i bygge- og anleggsproduksjonen er snudd til svak nedgang. Spesielt merkes dette i boligsegmentet, der både nyboligsalget og igangsetting har avtatt kraftig.

Det er også forventninger om lavere aktivitet innenfor yrkesbygg fremover, men vurderes mindre utsatt enn bolig. Anleggsaktiviteten forventes å holde seg omtrent på dagens nivå.

Antall konkurser i næringen øker og er fortsatt lavere enn før pandemien. Høyere rente, høy kostnadsvekst og makroøkonomisk usikkerhet reduserer investeringsviljen i bransjen og vil medføre videre økning i konkursene og fallende sysselsetting.

Samlet sett opprettholdes gult flagg med negative utsikter for næringen. Likevel, rødt flagg isolert sett for bolig- og fritidsboligsegmentet.

Bruk av oppsparte midler i husholdningene har holdt det private konsumet høyt til tross for inflasjon og renteøkninger. Fallet i volum for varehandel har vært kompensert av økte priser. Antall konkurser i bransjen har også vært historisk lavt.

Vi tror nå at oppsparte midler er betydelig redusert og at prisvekst ikke vil kompensere for lavere volum framover. Kunder velger stadig oftere billigere alternativer samt prioriterer nødvendig forbruk. Særlig kapitalvarer vil merke fall i etterspørsel. Mange aktører sitter med store varelagre som skal tømmes.

Julehandelen i 2023 vil være svært viktig for hvordan aktører i denne sektoren vil komme seg videre. Vi opprettholder gult flagg, samt beholder forventning om dårligere utsikter.

Økte renter gir press på kontantstrømmen til næringseiendomsforetakene. Økte risikopåslag og positiv realrente for næringseiendom har gitt økt risiko for at inflasjonsjusteringen av leiekontrakter ikke er tilstrekkelig, og legger større press på gjeldsbetjeningsevnen enn tidligere.

Økte yielder gir forventning om fallende salgspriser. Samtidig øker konkursene i vesentlige leietagersegment, og det forventes økning i konkurser for leietakere innenfor varehandel. Vi er mest positive til kontorsegmentet, med lav kontorledighet (og rekordlav i Trondheim), leieprisene holder seg og konkursene for kontorbedriftene er lavere enn for øvrige bransjer.

Selv om norsk økonomi forventes å unngå en hard landing og arbeidsledigheten forventes å være lav opprettholder vi gult flagg med negative utsikter for næringen samlet sett.