Alfon og Gerd-May skrev fremtidsfullmakt sammen med barna - mener det er en trygghet for hele familien

Familien på fem har vært der for hverandre i gode og onde dager. For å sikre at fremtida skal bli like god, gikk de sammen om å lage en fremtidsfullmakt for foreldrene.

– Ikke hadde vi møbler, og det var bare ubehandla sponplater på veggene. Naboene kom innom og skulle se på nystua, og de ble jo «lang i nasen» da de fikk se hvordan det så ut her, for det var så tomt!

Gerd-May Pedersen mimrer tilbake til hvordan det var da hun flyttet inn i sitt nybygde hjem tilbake i 1965. En familie med mor, far og barn som skulle lage seg et liv på Storsteinnes i Balsfjord, i nytt hus med hage. Hun og ektemannen Alfon humrer når de tenker tilbake på den første tida, da de var ferske i voksenlivet og fremdeles i etableringsfasen.

Møblene kom etter hvert, de har i dag hver sin godstol og skjenken er fylt med finservise. Bryllupsbilder og barnehagebarn pynter opp, sammen med ferieminner og pokaler som forteller om en rikholdig hverdag og et langt samliv. Med tida ble hjemmet fylt av barneføtter og latter, og de to ble foreldre til Arne, Fred og Lillian. Hjemmet lå sentralt til, nærme skolen, og det ble et naturlig samlingssted for mange venner av barna, og enda i dag forteller Gerd-May at det er mange som kommer innom.

– Ja, det er vel nesten ikke en dag dere ikke har besøk, mamma? spør Lillian.

– Nei, her har vi hatt det sånn at vi ikke trenger å invitere, det er alltid åpent for besøk her, smiler Gerd-May.

Denne gjestfriheten har nok Alfon hatt med seg hele livet, som vokste opp på en gård i Grønåsen, en mila unna familiehjemmet hvor han nå har bodd i snart seksti år. I sin oppvekst var de åtte søsken, og de måtte tidlig hjelpe til i arbeidet. Gården var et sted mange stoppet når de var på gjennomreise eller på tur. Alfon har mange minner fra den tida. Men når man kommer opp i åra, er det også mer og mer som kan være vanskelig å huske på. Minner kan gå litt i surr, og man trenger flere påminnelser enn tidligere. Den som påstår at det er lett å bli gammel, har nok ikke blitt gammel selv enda.

Ikke bare-bare å være digital

– Vi har jo ikke internett. Og ikke er vi digitale heller. Så Lillian hjelper oss. Jeg forstår jo at samfunnet er sånn, men de som bestemmer har jo ansvar for at alle skal være med.

Det er ikke vanskelig å forstå frustrasjonen til Alfon. Når hverdagen er mer og mer avhengig av at du logger inn med BankID, bruker apper og totrinns-autorisasjon, er det mange eldre som rett og slett synes det blir for mye.

For ekteparet i Balsfjord er det fint å ha datteren Lillian til å hjelpe. Smarttelefon vil de ikke ha, og siste nyheter vil de heller lese på papir enn på en iPad. Men ikke tro at de bare er parkert i godstolen og venter på at dagen skal gå. Nå, nei du! Tidlig om morraen våkner Alfon, går ned i kjelleren og setter i gang med dagen. Som sjøllært møbelsnekker former han trær han har hogga sjøl til å bli vakre krakker og syskrin.

Sønnen Arne viser og forklarer hvordan man kan se de ulike tresortene gi et nydelig fargespill i materialet som er brukt. Trærne har Alfon selv lagret, tørket og gjort om til plank for å kunne bruke det i snekringa si. Hjemmesløyden er imponerende, og ville fått enhver hobbysnekrer til å bli misunnelig. Det høvles, pusses, skrus og lakkes.. Oppe i stua står møbler han har laget: Tv-bord, kommoder og skjenker. 

Arne og Lillian husker tilbake til barndommen at pappa ikke bare var en som kunne lage ting med hendene. Han var et kronisk dugnadsmenneske, som stilte opp så fort det trengtes. Fotballtrener ble han også, enda han var forholdsvis uinteressert i sporten sjøl.

–  Pappa var rett og slett med på alt som trengtes hjelp til, forteller Arne stolt.

Og kona er ikke mindre stolt:

–  Ja, du kan brukes til alt, du, sier hun kjærlig.

Uheldige fall og behov for litt ekstra hjelp

Selv om det er mye ekteparet klarer selv, så er det også en del de trenger hjelp til. Etter hvert har helsa også gjort at de har skjønt at det ville være lurt å skrive en fremtidsfullmakt sammen med de tre barna sine. Da har Alfon og Gerd-May selv kontroll på hva som skal skje den dagen de ikke lenger er i stand til å bestemme selv, de har fått fordele ansvar og forhåpentligvis også forhindret potensielle konflikter hos barna. En fremtidsfullmakt skal rett og slett passe på at dine interesser blir tatt vare på den dagen du ikke klarer det lenger på egenhånd. Det kan såklart også være litt tøft å ta innover seg.

– Man blir jo eldre og det kommer tanker… Man vet jo ikke hvor lenge man kommer til å være oppegående, sier Alfon ettertenksomt.

Som nevnt er det fort gjort å begynne å tulle litt når man kommer opp i årene. For Gerd-May har begynt å rote litt og trenger påminnelser, og ikke minst hjelp til å få med seg alle detaljer. Da har det vært en fordel at barna er involverte i livene deres.

– Mamma har hatt noen uheldige fall og vært hos legen. Da kan jeg nå få info fra lege og de kan kontakte meg hvis det skulle være noe, forteller Lillian.

Hun bor i nærheten, mens brødrene holder til på Finnsnes og i Tromsø. Lillian og ungene er ofte innom på besøk og hjelper med ulike ting i hjemmet, mens Arne og Fred er desto flinkere til å slå på tråden for å skravle med «mamma og pappa». Likevel er det jo fort at den som bor nærmest får mest å gjøre når det kommer til å hjelpe foreldrene. Det har vært både hjelp med regninger og digitale ting som må fikses, i tillegg til gjøremål i hjemmet.

– Nå har vi en fremtidsfullmakt hvor ansvaret er fordelt. Vi hadde jo hjulpet til litt lengre allerede, men det ble jo viktig å snakke om hva som skulle skje hvis de havnet på sykehjem. Vi måtte snakke om hva vi gjør med eiendeler og med huset hvis det skulle skje.

Hva er en fremtidsfullmakt?

  • Demens, alvorlig sykdom og sinnslidelser kan gjøre at du vil trenge hjelp i fremtiden. 
  • En fremtidsfullmakt gjør at du nå, mens du ennå er frisk, selv kan bestemme hvem du vil skal ivareta dine interesser, den dagen du ikke klarer det selv. 
  • Du får orden på økonomiske forhold, som salg av eiendom og forskudd på arv. 
  • Fullmakten kan gis til en eller flere personer.
  • Les mer om fremtidsfullmakt her. 

Lurt med litt modningstid

– Mamma og pappa har støtta og hjulpet oss hele livet. De har vaska hus og passa barn og vært der for oss. Nå er det vår tur til å gi tilbake. Pappa sier av og til at det er litt mye, men vi synes jo det er fint, smiler Lillian.

– Vi er heldige, kommer det fra mamma Gerd-May.

Familien i sofaen er en sammensveiset gjeng med humor som fellesnevner. De flirer sammen, de lytter når andre snakker, de mimrer tilbake på ting de har opplevd og folk de har kjent. Et hjem det har tatt 60 år å bo inn, med stort og smått, med hverdager og fest, med mandag en gang i uka, og like ofte helg. En varm familie som er glade i hverandre, men som også har måttet ta alvoret i å innse at alderdommen også bærer med seg sykdom og glemsel. Å bli enige om fremtidsfullmakten var en del av dette.

– Men man trenger jo modningstid, likevel, påpeker Alfon.

Selv om det var fort gjort da de først fikk gjort det, så er det en liten prosess å gå gjennom alt man vil skal skje i fremtida.

– Og både mamma og pappa vil at ting skal være ordentlig, smetter Lillian inn.

For at det skulle skje noen uenigheter, sånn på målstreken, skulle ikke foreldrene ha noe av.

– Det kan bli uenigheter søsken i mellom i sånne situasjoner, og det er så trasig. Søsken som slutter å prate sammen på grunn av sånt, sier Alfon og rister på hodet.

Og arbeidet med å skrive fremtidsfullmakt for foreldrene, har fått både Lillian og Arne til å fundere litt på om de burde ha gjort det sjøl også. For kanskje er det aldri for tidlig å tenke på fremtida?

Laster bunnfooter