Den 22. november fylte SpareBank 1 Østlandet 178 år og og forfatter Øystein Krogsrud har her skrevet litt om bankens historie.
Først med EDB i 1966
SpareBank 1 Østlandets innovative digitale historie begynte allerede i 1966. Da var Vangs Sparebank en av landets to første sparebanker som skrev kontrakt med Fellesdata for å legge om til elektronisk databehandling (EDB). Vangs Sparebanks bankbygg fra 1917 er i dag en del av hovedkontoret for SpareBank 1 Østlandet.
- Det ble opprettet en egen organisasjon for å gjennomføre omleggingen fra bokholderimaskiner og kontokort til EDB med hullbåndmaskiner og databehandling i Fellesdata. Jeg var involvert helt fra starten i 1966, og overtok som EDB-sjef kort tid senere, sier Thore Fjogstad, tidligere EDB- og IT-sjef i Vangs Sparebank, Hedemarken Sparebank og Sparebanken Hedmark.
Først med nettbank i 1996
SpareBank 1 Østlandets innovative digitale historie kom aller sterkest til utrykk i 1996. Da knivet Sparebanken Hedmark og Landsbanken om å lansere Europas første nettbank. Landsbankens etterkommer, Bank 1 Oslo Akershus, fusjonerte med Sparebanken Hedmark til SpareBank 1 Østlandet i 2017.
- Planen til Sparebanken Hedmark var egentlig å lansere nettbanken 8. oktober. Men Landsbanken klarte ikke la være å skryte av sin lansering med et nyhetsoppslag i Dagsrevyen onsdag 25. september, med informasjon om oppstart 1. oktober. Dette resulterte i et hastemøte i Sparebanken Hedmark dagen etter. Vi ville være først og derfor ble lanseringen framskyndet til 30. september, sier Rune Bye, som var daværende soussjef i Sparebanken Hedmark med ansvar for den nye nettbanken.
To år senere var Sparebanken Hedmark først i Norge med sikker VISA-betaling på internett. Det ble begynnelsen på netthandelen.
- Sparebanken Hedmark og Landsbanken var helt i forkant av utviklingen og samarbeidet tett med oss i Visa Norge. Det ble Sparebanken Hedmark som lanserte først, sier daværende leder av Visa Norge, Torstein Lind Isaksen.
I et daværende notat fra VISA Norge ble Sparebanken Hedmark omtalt på denne måten:
Sparebanken Hedmarks kunder er en gruppe personer, som ønsker å delta i nye spennende ting. Sparebanken Hedmark har tradisjonelt deltatt i prosjekter, som har ligget i forkant av utviklingen.
Først med mobilbank i 2006
I 2006 var det Storebrand Bank og Sparebanken Hedmark som ledet an i utviklingen mot Norges første funksjonelle mobilbank. I en annonse fra Sparebanken Hedmark stod følgende:
Bruken av minibank og telebank gikk ned også i 2005, slik vi har sett gjennom flere år. Både nettbank og butikkterminaler har vist en god økning på bekostning av de andre kanalene. Det skal bli spennende å se hvordan mobilbanken vil påvirke utviklingen.
Espen Røe var den gang nyutdannet og nyansatt i Sparebanken Hedmark. Han fikk tidlig et hovedansvar for den nye mobilbanken.
- Vi ga faktisk Storebrand Bank muligheten til å lansere den nye mobilbanken først. Vi hadde parallelt jobbet med å konvertere over til nye IT-systemer, og derfor ville vi fullføre den jobben først, før vi noen dager senere lanserte mobilbanken, sier Røe, som i dag er fagsjef for selvbetjening i SpareBank 1 Østlandet.
Innovasjonen fortsetter i SpareBank 1 Østlandet
Innovasjonssjef Christian Fjestad i SpareBank 1 Østlandet gikk sine barnesko i Sparebanken Hedmark hvor hans far jobbet i hele sitt yrkesliv.
- Jeg pleier å ønske velkommen til «Norges mest innovative bank» når jeg holder foredrag om innovasjon i SpareBank 1 Østlandet. Når vi ser på den digitale innovasjonen i tidligere Sparebanken Hedmark og Landsbanken, og i etterkommeren SpareBank 1 Østlandet, mener jeg vi har kvalifisert oss til den betegnelsen. Det gjelder ikke minst når vi ser den digitale innovasjonen i relasjon til størrelsen, sier Fjestad.
Innovasjonssjefen mener at kulturen for innovasjon har vokst fram gjennom historien.
- Innovasjon har ligget i ryggmargen i banken fra tidenes morgen. Sparebanken Hedmark har en historie fra mange små og mellomstore distriktsbanker, og Bank 1 Oslo Akershus har en historie som en arbeiderbank. Vi har alltid måttet overgå oss selv med innovasjon for å hevde oss mot de store og sentrale forretningsbankene, sier innovasjonssjefen.
Fjestad mener at banken er like god på innovasjon i dag som før.
- Jeg synes vi er like gode som før, men måten vi driver innovasjon ble annerledes som en del av SpareBank 1-alliansen. Vi har mer muskler enn før, men vi er ikke alltid like raske som før da alliansearbeidet er mer konsensusstyrt.
Innovasjonssjefen mener at de ansattes endringsvilje er den viktigste suksessfaktoren for innovasjonsarbeidet.
- Det finnes altoppslukende muligheter for å ta i bruk ny teknologi i dagens samfunn. Jeg mener at konkurransen står mellom de som evner å ta i bruk ny teknologi og ikke. Mennesker er i utgangspunktet vanedyr, og derfor blir de ansattes endringsvilje den viktigste suksessfaktoren i innovasjonsarbeidet.
- Hvis vi ser oss 40 år tilbake i tid og hvor vi var da, og med kunnskap om at utviklingen går stadig fortere, klarer du å forutse hvor vi er om 20 år?
- Det korte svaret er nei. Verken Nokia eller forbrukerne forutså iPhone, og det samme gjelder for banker. Men vi kan si sikkert at banktjenestene vil bli annerledes enn i dag. Kunstig intelligens vil bli viktig og vi vil bruke den til å forenkle kundenes og bankens hverdag. Målet er å utvikle tjenester som er skreddersydd for vår enkelte kunde. Slik skal vi bruke ny teknologi til å videreutvikle vår tradisjonelle satsing på nærhet til våre kunder.
- Hva kan bli bankens største utfordring?
- Det engelske begrepet «Invisible banking» kan eksemplifiseres med at Tesla-kjøpere i Norge blir automatisk koblet opp til finansiering i DNB. Slik blir banker integrert i ulike verdikjeder, og det kan gi fortrinn til de aller største bankene i en konsernstruktur, med mulige utfordringer for banker i en alliansestruktur. Innovasjon handler imidlertid om å finne løsninger på mulige utfordringer, og det jobber vi med, sier innovasjonssjefen.
Se flere bilder fra historien vår: