Telefonsvindel
Tidligere snakket vi om «Olga-svindel» fordi svindlerne gjerne målrettet telefonsvindel mot eldre. I dag ringes folk i alle aldre, og det blir stadig vanskeligere å ikke la seg lure.
Kjennetegn på telefonsvindel
På telefon kan svindlerne utgi seg for å være noen man stoler på, som for eksempel banken, politiet eller Økokrim.
- Kanskje forteller de at det er oppdaget mistenkelig aktivitet på kontoen din, eller at noen har forsøkt å svindle deg. Etterpå beroliger de deg med at de skal hjelpe deg å redde pengene dine. Til slutt prøver de å lure deg til å gi dem kontoinformasjon, passord eller BankID.
- Mange har også opplevd å bli oppringt av en engelsktalende person som forteller at du har problemer med datamaskinen din, og at de skal hjelpe deg å fikse det.
- Svindlerne kan også ha funnet navnet på en reell rådgiver i banken, som de utgir seg for å være i telefonsamtalen. De kan også ha funnet info om deg gjennom offentlige register eller sosiale medier.
- I dag kjenner mange til BankID-svindel og det utnytter svindlerne. De kan si at «Selv om jeg jobber i politiet, skal jeg selvsagt ikke ha BankID-en din, men for å redde pengene dine må du selv flytte dem over til denne sikre kontoen».
- Svindlerne har også begynt å ta i bruk stemmemanipulerings-teknologi, som gjør at de kan utgi seg for å være nærmest hvem som helst.
Svindelmetodene blir stadig mer utspekulerte og smarte. Blir du lurt, er det ingenting å være flau over. Det er viktig at du stopper opp dersom du får en dårlig magefølelse. Kontakt banken hvis du mistenker at du er svindlet.
Vanlige svindler på telefon
«Olga-svindel»
Såkalt «Olga-svindel» har fått navnet sitt på grunn av at svindelen spesielt rammer eldre kvinner, men det kan også ramme både menn og yngre personer. Svindlerne «spoofer» bankenes telefonnumre, slik at det ser ut som det faktisk er en bankansatt som ringer.
En typisk henvendelse kan foregå slik: En eldre mann eller kvinne får en telefon, tilsynelatende fra bankens telefonnummer eller et skjult nummer. Svindleren kan for eksempel si at kunden har fått innvilget et lån – gjerne i en bank som kunden ikke har et forhold til. Når kunden sier at han eller hun ikke har søkt om lån eller at de er kunde i en annen bank, avslutter svindleren samtalen. Etter litt tid vil kunden få en ny telefon fra noen som utgir seg for å være fra SpareBank 1, som skal ordne opp i misforståelsen. De ber om kontopplysninger, slik som kortnummer, BankID, passord og liknende. Bare minutter senere forsvinner det penger fra kundens konto.
Viktig! Ikke klikk på mistenkelige lenker og ikke oppgi sensitiv informasjon. Husk at banken aldri vil be deg om slike opplysninger.
Falske telefonoppringninger
Falske telefonoppringninger er en mye brukt metode blant svindlerne. Eksempler kan være at de utgir seg for å være fra troverdige aktører, som politiet eller banken. Svindlerne snakker gjerne godt norsk og det oppleves som at de kan bankfaget. De spiller gjerne på at det haster, du risikerer å tape pengene dine om du ikke tar i mot hjelpen de tilbyr. Samtalen oppleves derfor veldig ekte og ubehagelig.
Ved svindelforsøk på telefon kan svindlerne for eksempel fortelle deg at det er oppdaget mistenkelig aktivitet på din konto eller kort, eller at kontoen din er sperret fordi noen forsøker å svindle deg. Videre ber de deg oppgi sensitiv informasjon slik at de kan hjelpe deg med å få stoppet svindelen.
Viktig! Ikke klikk på mistenkelige lenker og ikke oppgi sensitiv informasjon. Husk at banken aldri vil be deg om slike opplysninger.
Telefon fra banken din
Den siste tiden har vi oppdaget at kunder blir oppringt av en automatisk telefontjeneste som utgir seg å være fra SpareBank 1. Stemmen kan blant annet si at det er mistenkelige transaksjoner på kortet ditt, eller at du må bekrefte en internasjonal bankoverføring.
I noen tilfeller kan du bli bedt om å utføre et tastevalg hvorpå du mottar en SMS eller e-post som inneholder en link. Linken kan lede inn til en falsk nettside, som ser lik ut som bankens og hvor de forsøker å få deg til å taste inn BankID, passord eller koder.
Viktig! Ikke klikk på mistenkelige lenker og ikke oppgi sensitiv informasjon. Husk at banken aldri vil be deg om slike opplysninger.
Microsoft-svindel
Ved Microsoft-svindel blir du oppringt av svindlere som vil hjelpe deg med påståtte problemer med maskinen din.
- Svindleren presenterer seg å være fra for eksempel Microsoft eller Apple, og sier at de har oppdaget at du har alvorlige problemer med din PC.
- Svindleren viser deg normale feilmeldinger på din PC, og presenterer disse som alvorlige.
- Svindleren ber deg installere fjernstyringsprogramvare - f.eks. TeamViewer.
- Svindleren ber deg ofte om å kjøpe et sikkerhetsprodukt eller fornye en lisensavtale, angivelig for å kunne sikre deg mot lignende fremtidige hendelser.
- Svindleren åpner ofte en nettside på din maskin der du blir bedt om å skrive inn betalingsinformasjonen eller passord og koder for å betale for abonnementet.
«Wangiri-svindel»
«Wangiri-svindel» innebærer at svindlerne ringer deg opp, og legger på med en gang du tar telefonen. Nummeret de ringer fra er et høykostnummer, som de tjener penger på dersom noen ringer det. Poenget er med andre ord å lure folk til å ringe dem tilbake. Får du et anrop fra et ukjent nummer som legger på med en gang, ikke ring tilbake.
Investeringssvindel
Hvis du blir utsatt for investeringssvindel eller falsk investering i virtuelle penger og kryptovaluta kommer ofte henvendelsen fra svindleren via e-post eller telefon, og er gjerne på engelsk. Du blir gjerne presentert for et godt tilbud, som å investere i aksjer i selskaper som skal introduseres på børsen. I virkeligheten er investeringsobjektet helt verdiløse, eller tilnærmet verdiløse, aksjer i utenlandske selskaper. Mange vet ikke engang at de er svindlet, før de prøver å ta ut gevinsten sin.
Om de garanterer deg avkastning bør varsellampene lyse og du bør holde deg unna. Hvis tilbudet er for godt til å være sant, så er det mest sannsynlig det.
Overføring til «trygg» eller «sikker» konto
I en «sikker konto-svindel» blir du oppringt av en svindler som utgir seg for å være fra for eksempel banken eller politiet. Svindleren vil overbevise deg om å overføre alle pengene dine til en "sikkerhetskonto" ved å fortelle deg at bankkontoen din er blitt hacket eller angrepet. Svindleren vil påstå at pengene dine er trygge på en "sikker konto", mens de er i fare på din egen konto. I virkeligheten er denne sikre kontoen en konto som svindlerne kontrollerer.
I slike tilfeller er det offeret (du selv) som overfører pengene til svindleren. Du blir vanligvis ikke bedt om å gi fra deg BankID-opplysninger, passord eller koder. Dette skiller svindelen fra andre svindeltyper hvor du blir fralurt dine innloggingsopplysninger.
Svindlerne kan også lyve om at det er gjennomført overføringer, kjøp eller betalinger fra kontoen din som "bevis" på at svindel pågår.
Viktig! Banken vil aldri be deg om å overføre penger til en "sikker", "beskyttet" eller "trygg" konto. Vi vil heller aldri ringe og spørre om brukernavn, passord eller BankID-koder i forbindelse med svindel eller uregelmessigheter på konto.
Falsk kundeservice
I dag bruker vi mange ulike digitale tjenester. Svindlere utnytter dette ved å utgi seg for å være kjente virksomheter som Posten, Skatteetaten, Netflix, Paypal og Amazon. De ønsker å få deg til å gi fra deg person- og/eller kortopplysninger, eller brukernavn og passord.
Slik unngår du å bli lurt
- Er du usikker på om samtalen er fra en ekte leverandør? Noter navnet på den du snakker med, sjekk telefonnummeret på for eksempel leverandørens nettside eller 1881.no, og ring tilbake via leverandørens offisielle nummer.
- Ikke installer programvare basert på instrukser i telefonsamtaler.
- Ikke oppgi personinformasjon inkludert koder og passord på telefon, uansett hvem som spør. Husk at banker og seriøse aktører aldri vil spørre om dette.
- Ikke besøk nettsider basert på informasjon gitt over telefon.
