Kapitalinntekt 

Kapitalinntekter fra næringsinntekt inngår som hovedregel i beregningen av personinntekt. Dersom en kapitalinntekt ikke skal inngå i beregningen, kan du trekke den ut her. Dette gjelder for eksempel avkastning eller gevinster som ikke har hatt betydning for virksomheten. 

Beløpet du fører her, vil redusere personinntekten. Det er viktig at du kun fører beløp dersom inntekten er inkludert i næringsinntekten, og du vet at den ikke skal inngå i personinntekten.

Kapitalkostnad 

Kapitalkostnader fra næringsinntekt inngår som hovedregel også i beregningen av personinntekt. Hvis en kapitalkostnad ikke skal være med i beregningen, kan du trekke den ut her. Dette kan gjelde kostnader eller tap som ikke har hatt betydning for virksomheten.

Beløpet du fører her, vil øke personinntekten. Det er viktig at du kun fører beløp dersom kostnaden er inkludert i næringsinntekten, og du vet at den ikke skal inngå i beregningen av personinntekten. 

Eksempel: En bedrift har kjøpt og solgt ett forretningsbygg i næring i samme år 2024 og fikk ett skattemessig tap på kr 100 000. Forretningsbygget registreres som solgt i eiendels- modulen og det skattemessige tapet vil automatisk overføres til Gevinst og Tapskonto med saldo 100 000 kr og avskrives med sats 20% etter gjeldende regler. Gevinst og tapskonto inngår således i beregningene av midlertidige forskjeller og påvirker grunnlag for utsatt skatt og utsatt skattefordel. 

Om forretningsbygget ble kjøpt og solgt i ett tidligere år vil saldo på gevinst og taps konto kunne hentes inn ferdig fylt ut forslag hentet fra fjorårets næringsspesifikasjon.

Renter på foretaksgjeld 

Her fører du opp rentekostnader gjennom året som er knyttet til foretaksgjeld. Dette inkluderer renter på gjeld som er balanseført og har hatt betydning for virksomheten. Rentekostnader knyttet til drifts- eller kassakreditt føres også normalt her. Beløpet du fører her, vil redusere personinntekten. 

Skjermingsgrunnlag

Skjermingsgrunnlaget beregnes ved å summere kapitalen som har vært brukt i virksomheten gjennom året. Dette inkluderer eksempelvis eiendeler (både avskrivbare og ikke-avskrivbare), kundefordringer og reduksjon av leverandørgjeld, med mer.

Summen av disse verdiene danner grunnlaget for beregningen av skjermingsfradraget. I systemet henter vi automatisk inn alle relevante verdier som skal inngå i grunnlaget, med unntak av:

• Foretaksgjeld til finansinstitusjoner
• Ervervede immaterielle rettigheter
  

Dersom noen av disse er relevante for deg, må de legges inn manuelt.

Skjermingsfradrag

Skjermingsfradraget beregnes basert på skjermingsgrunnlaget og en rente, kalt skjermingsrente, som fastsettes årlig av Skatteetaten.

Prinsippet bak skjermingsfradraget er at kapitalen som er investert i virksomheten, kunne ha gitt avkastning på annet vis, for eksempel på en sparekonto i banken. For å reflektere denne alternative avkastningen fastsetter Skatteetaten en årlig skjermingsrente.

Formelen for beregning av skjermingsfradrag er:
Skjermingsgrunnlag × Skjermingsrente = Skjermingsfradrag

Skjermingsfradraget reduserer personinntekten, og dermed skatten som beregnes. Merk at skjermingsfradraget alltid er et fradrag og aldri kan føre til økning i personinntekten.

Skjermingsrente 

Skjermingsrenten er en rentesats som fastsettes årlig av Skatteetaten og brukes i beregningen av skjermingsfradraget.

Elektronisk kommunikasjon

Hvis du har brukt dette både privat og i firmaet, får du utgiftsført alt over kr 4.392. Er du i tillegg merverdiavgiftspliktig må du kontrollere at du ikke har fått fradrag for den private bruken. Denne må i så fall tilbakeføres og ny merverdiavgift-melding sendes inn for siste termin. Når kostnadene til elektronisk kommunikasjon i regnskapet er høyere en sjablongbeløpet fastsatt av Skatteetaten (kr 4.392), vil systemet automatisk foreslå hele beløpet til tilbakeføring. Klikk på Tilbakefør for å bokføre bilaget. 

Dersom du deler bruk og drift med ektefelle, kan du tilbakeføre dette beløpet i samme steg ved å velge Ja under spørsmålet om dette.  

Slik deler dere inntekten

Ektefellene deler inntekten fra felles virksomhet etter arbeidsinnsatsen som hver av dem har lagt ned i virksomheten i inntektsåret. I totalvurderingen tar dere hensyn til både kvaliteten og omfanget av arbeidet. Har dere lagt ned tilnærmet likeverdig innsats i virksomheten, kan det være aktuelt å dele inntekten likt.

Har derimot den ene bare utført uselvstendig eller underordnet arbeid, skal ikke hen føre en større del av inntekten enn det ville kostet virksomheten å tilsette en utenforstående til å gjøre arbeidet.

Er ikke overskuddet større enn at det gir dere begge mer enn et rimelig vederlag for arbeidsinnsatsen, kan dere dele hele overskuddet etter arbeidsinnsatsen. 

Underskudd

Dere kan ikke dele underskudd fra felles virksomhet med mindre begge er ansvarlige. Den ansvarlige innehaveren av virksomheten fører hele underskuddet i skattemeldingen sin. 

Hvorfor rapporteres dette? 

Opplysningene om eiendom brukes av Skatteetaten for å beregne eiendomsskatt, formuesskatt og eventuelle andre relevante avgifter. 

Når skjer rapporteringen?

Det skjer ved årsavslutningen, som er en del av den årlige skattemeldingen. 

Grunnboken 

Grunnboken er en offentlig registerbok som dokumenterer hvem som eier en eiendom, samt eventuelle heftelser som pant eller servitutter. 

Hvordan finner jeg informasjonen? 

Du kan finne opplysningene om eiendommen din ved å søke i Grunnboken via Kartverket, som er den norske myndigheten som forvalter dette systemet. Kartverkets nettsider tilbyr en tjeneste der du kan slå opp eiendommen din ved hjelp av adresse, gårds- og bruksnummer. 

Eksempel: La oss si at du eier en bolig i Oslo kommune med følgende opplysninger:
Kommunenummer: 0301 (Oslo) 
Gårdsnummer: 00
Bruksnummer: 00 

Når du rapporterer dette i skattemeldingen, kan Skatteetaten bruke denne informasjonen for å koble eiendommen din til riktig verdifastsettelse og eventuelle skattekrav. 

Bruk av privat bil i næring (under 6 000 kilometer i året): 

Hvis du kjører mindre enn 6 000 kilometer i arbeidssammenheng med bilen din i løpet av et år, regnes den som en privatbil. Du kan føre fradrag på 3,50 kroner per kilometer du bruker den i næring, men dette krever dokumentasjon. For å dokumentetere næringskjøringen må du føre en kjørebok som viser dato, en beskrivelse av strekningen (fra-til), formålet med turen og antall kilometer per kjøring.

Systemet hjelper deg med å bokføre fradraget for bruk av privatbil. Registrer antall kilometer som er dokumentert som næringskjøring og klikk på Bokfør.  

Transportmiddel næring (over 6000 kilometer i året): 

Hvis du kjører minst 6 000 kilometer i arbeidssammenheng med bilen din i løpet av et år, eller hvis kjøring i næring utgjør mer enn halvparten av totalbruken, regnes bilen som en yrkesbil eller næringsbil. Som hovedregel må du ta bilen inn i selskapets regnskap. Du kan kreve fradrag for alle kostnader knyttet til bilholdet som for eksempel drivstoff, reparasjoner, vedlikehold og forsikring. I tillegg til fradrag for alle kostnader ved bilholdet, får du også saldoavskrivninger på bilens kostpris. Vær oppmerksom på at du også vil bli fordelsbeskattet for privat bruk av bilen.

Privat bruk er en skattepliktig fordel 

Bruker du bilen til privatkjøring anses dette som en skattepliktig fordel og verdien av fordelen skal trekkes ut av kostnadene. De må tilbakeføres. Den private fordelen fastsettes som hovedregel etter en standardregel. Tilbakeføringsbeløpet skal imidlertid aldri overstige 75 % av de beregnede samlede kostnadene ved bilholdet. 

1. For å legge til transportmidler klikker du på Ja og + Legg til transportmidler

2. Klikk på Lagre og gå videre

3. Velg om du vil legge til transportmiddel som eies (og som er registrert i eiendelsregisteret i systemet), eller som er leaset/leid. Klikk på Neste.

4. Legg inn detaljer om transportmiddelet. Klikk på Neste.

5. Avslutningsvis legger du inn detaljer om kostnader og bruk. Når alle obligatoriske opplysninger er lagt inn, blir du sendt tilbake til forsiden hvor du får et sammendrag av det du har registrert.

Forretningsbygg anskaffet før 1984

Historisk kostpris: For bygg anskaffet før 1984 brukes den historiske kostprisen som grunnlag for avskrivningene. Avskrivningsgrunnlaget er opprinnelig inngangsverdi (kostpris) for bygning eksklusiv tomt, redusert med skattemessige avskrivninger i 1984 eller senere. Verdien legges inn i feltet Historisk kostpris.

Avskrivningsmetoder: Bygg anskaffet før 1984 kan ha blitt underlagt forskjellige avskrivningsmetoder som var gjeldende på den tiden. Det er viktig å bruke den opprinnelige nedskrevne verdien per 01.01.1984 som grunnlag for videre avskrivninger. Dette legges inn i feltet Verdi pr 01.01.1984.

Nedre grense for avskrivning: Det finnes spesifikke regler for hvordan nedre grense beregnes for avskrivning på eldre bygg. Disse kan variere fra nyere regler. Samlede av- og nedskrivninger før og etter 1. januar 1984, skal likevel ikke overstige opprinnelig kostpris. Dette innebærer at avskrivningen skal stoppe når avskrivningsgrunnlaget er lik summen av skattemessige avskrivninger før 1984 (nedre grense). På dette tidspunktet har hele kostprisen kommet til fradrag. 

Skattemessige hensyn: Skatteregler kan ha endret seg betydelig etter 1984, og eldre bygg kan ha andre skattemessige vurderinger i forhold til avskrivninger og vedlikehold. 

Forretningsbygg anskaffet etter 1984

Nye avskrivningsregler: Bygg anskaffet etter 1984 følger moderne avskrivningsregler som har vært gjenstand for flere revisjoner og oppdateringer. 

Lineær avskrivning: Nyere bygg følger typisk lineære avskrivningsmetoder, der avskrivning skjer med en fast prosentandel av byggets kostpris hvert år. 

Saldogrupper: Nyere bygg plasseres i spesifikke saldogrupper med faste avskrivningssatser som bestemmes av skattemyndighetene. 

Mer oversiktlige regler: Regelverket for bygg anskaffet etter 1984 er generelt mer oversiktlig og lettere å følge, med klare retningslinjer fra skattemyndighetene. 

Disse forskjellene gjør at eiere av forretningsbygg må være nøye med å identifisere hvilket regelverk som gjelder for deres eiendommer basert på anskaffelsestidspunktet, og følge de respektive reglene for korrekt skattemessig behandling. 

Historisk kostpris for forretningsbygg refererer til den opprinnelige kostnaden ved anskaffelse av bygget, og inkluderer: 

Kjøpesum: Den faktiske prisen som ble betalt for eiendommen. 

Tilleggsutgifter: Utgifter direkte knyttet til kjøpet: 

• Dokumentavgifter. 
• Tinglysningsgebyrer. 
• Juridiske og administrative kostnader. 
• Meglerhonorarer

Forbedringskostnader: Kostnader for nødvendige forbedringer og renoveringer gjort ved anskaffelse, som øker eiendommens verdi. 

Spesifikasjoner for forretningsbygg anskaffet før 1984 

Kostpris på kjøpstidspunktet: Den opprinnelige kostprisen ved kjøpstidspunktet. 

Nedskrevet verdi per 01.01.1984: Verdien av eiendommen etter fradrag for avskrivninger fram til 1984. Dette er startpunktet for videre avskrivninger. 

Avskrivningsgrunnlag: Den historiske kostprisen minus eventuelle tidligere avskrivninger gir grunnlaget for videre avskrivninger. 

Viktighet 

Skattemessige beregninger: Den historiske kostprisen danner grunnlaget for å beregne avskrivninger, som påvirker skatteplikten. 

Regnskapsføring: Nøyaktig registrering av historisk kostpris er avgjørende for korrekt regnskapsføring og rapportering til skattemyndighetene. 

Hvordan finne disse tallene: 

• Kjøpekontrakter og regnskapsdokumenter: Gå gjennom originale kjøpekontrakter og regnskapsdokumenter fra anskaffelsestidspunktet. 
• Historiske regnskaper: Undersøk tidligere regnskapsoppføringer for å finne relevante kostnader og avskrivninger. 
• Rådgivning: Konsulter en revisor eller regnskapsfører for å sikre at tallene er korrekt beregnet og dokumentert i henhold til gjeldende skatteregler. 

Den historiske kostprisen gir en grunnlinje for økonomisk og skattemessig behandling av eiendommen over tid. Dette er spesielt viktig for eiendommer anskaffet før 1984 hvor eldre regelverk kan påvirke dagens skattemessige vurderinger.