«Spis opp maten din!», brukte sikkert mora di å si da du var barn. Matsvinn er noe herk – men på Myklevik gård i Stamsund har de kommet på noe som kan gjøre matsvinn til «mat-vinn»! 

– En av våre filosofier her på gården er at vi skal gjøre problemene våre om til ressurser, sier Gisle Normann Melhus.

– Matsvinn er ett av disse problemene.

Småskala produksjon

Sammen med Åshild Elton Jacobsen har Gisle drevet Myklevik gård i Stamsund siden 2019. Gården driver i dag småskala produksjon og videreforedling av grønnsaker, utegris og ville vekster – med salg hovedsakelig til restaurant.

Nå leverer de også råvarer til Hurtigruta, som har nesten daglige anløp i Stamsund.

– Om noen ikke har spist opp brokkolien sin, inneholder restene alt som skal til for å lage en ny brokkoli. Ved å bruke matrestene som kompost, forvandler vi problemet med matsvinn til en ressurs. Det er utgangspunkt for samarbeidet vi nå har startet med Hurtigruta og Stamsund Skipsekspedisjon, forteller paret.

Ingen gårdsambisjon

Men først skal vi noen år tilbake i tid. Det var nemlig aldri gitt at ekteparet skulle bli bønder på egen gård.

Åshild og Gisle fikk i 2017 leie Myklevik gård av en av Åshilds kollegaer, i påvente av å skulle bygge hus. Da jobbet Gisle som manusforfatter, og Åshild som konsulent i den lokale næringshagen.

– Da hadde det ikke vært gårdsdrift her siden 60-tallet, og vi hadde heller ingen ambisjon om å drive småbruk. Vi skulle bare ha et sted å bo med plass til familien, fram til vi fikk bygget huset vi planla, forteller de.

Hyttefølelsen

Det fantes noen få høner på gården, og paret begynte å sette litt potet. I bryllupsgave fikk de motorsag, som de begynte å benytte seg av på eiendommen. Etter hvert begynte en ny følelse å vokse fram: Den deilige følelsen av å være på hytta, bare uten å måtte reise hjem på søndagskvelden.

– En kveld sto vi sammen ute på tunet. Vi hadde leid gården i et halvår, og det hadde dukket opp skjær i sjøen for boligbyggeprosjektet vårt. Da sa jeg til Gisle: Skal vi ikke bare droppe huset, og heller bo her?, forteller Åshild.

Gisle hadde allerede tenkt samme tanke, og da de ringte eieren viste det seg at han også hadde fundert på å selge gården. Alt klaffet, og snart var det avgjort – ekteparet ble nå gårdseiere.

Fra hobby til business

Allikevel var tanken på å faktisk drive landbruk fortsatt fjern.

Men så skjer livet, som det jo så ofte gjør. Det begynte med noen pallekarmer med urter og grønt. Så fikk de litt dyr til gården – noen kopplam og noen griser.

– Alt var på et hobbynivå lenge, men så begynte vi å se at det faktisk fantes et marked for det vi dreiv med: Småskalaproduserte, lokale råvarer. Vi ringte rundt til de mange bra restaurantene i Lofoten, og fikk aldri «nei».

Åshild og Gisle fant en modell som funket bra for dem. Gården kunne fortsatt drive i småskala: Grisene går ute, og grønnsakene dyrkes i «håndskala». De har allikevel nok til å kunne levere til restaurantene de har inngått samarbeid med.

– Hurtigruta ble tidlig et mål for oss, og for litt over et år siden fikk vi kontakt med dem for å levere lokale, småskalaproduserte råvarer, som skipenes gjester kan nyte i sine måltider om bord. 

Problemer som blir ressurser

Så var det dette med problemer, som kan vendes til å bli ressurser, da.

I et møte med Hurtigruta i februar 2023 kom ideen om et matsvinn-prosjekt. Hurtigruten har de siste årene jobbet systematisk med å redusere mengden matavfall fra sine skip i kystruten. Nå kom partene på at matsvinnet fra Hurtigruta faktisk kunne komme til nytte på Myklevik gård.

– Vi tenkte at alt matsvinnet kunne tas i land her i Stamsund, komposteres, og så brukes i jordbruket på Myklevik gård – for å dyrke nye grønnsaker som igjen kan settes på matbordet på Hurtigruta, sier Åshild.

– En skikkelig ”circle of life”, altså, legger Gisle til.

Grønt samarbeid

Prosjektet fikk navnet «Fra bord til jord til bord», og tar sikte på å redusere matavfallet fra Hurtigruta hele 49.000 kilo i året, og ned mot null.

Sammen med Stamsund Skipsekspedisjon AS, som er en avgjørende samarbeidsparter for den praktiske gjennomføringa av prosjektet, besluttet Myklevik gård og Hurtigruten seg for å søke om midler fra Samfunnsløftets støtteordning «Grønt Samarbeid».

– «Grønt samarbeid» er en støtteordning som nordnorske aktører kan søke midler fra, dersom de gjennom samarbeid ønsker å skape varige verdier og minske sitt klimaavtrykk, forteller Charlotte Lindquister, som er rådgiver i Samfunnsløftet.

– Alt for få bedrifter har i dag konkrete planer om hvordan de skal bli mer bærekraftige, og være med på den grønne omstillingen. Derfor ønsker Samfunnsløftet å være med på å bidra til at flere kommer i gang!

Også banksjef for Hålogaland, Mona Slåtto Olsen, er begeistret.

– Dette er et fantastisk prosjekt som tar tak i en av de store klimautfordringene globalt. Matsvinn står for nesten 10 prosent av de globale menneskeskapte utslippene av klimagasser. At små lokale næringsaktører går sammen med nasjonale og internasjonale selskap, og sammen utvikler nye løsninger som både er bærekraftige og lønnsomme, viser kraften i samarbeid på tvers av næringskjedene, sier Mona.

Klimaendringene krever omstilling og investeringer for små og store bedrifter! Sjekk hvilke støtteordninger som kan hjelpe deg å komme i gang. 

– Faktisk forandring

Videre skal kompostblandingene analyseres, slik at man kommer fram til blandingsforholdet som gir optimalt næringsinnhold. Det skal utarbeides system og rutiner, og så skal disse gradvis rulles ut på alle skipene til Hurtigruten Coastal AS.

Komposten skal testes under dyrkingssesongen i 2024.

– Vi mener at dette er et godt eksempel på den beste måten å jobbe med bærekraft på. Det er ikke en «offerhandling», for det funker ikke på lang sikt. Dette er et prosjekt som fremmer bærekraft, men som samtidig er lønnsomt. Når bedrifter skal tenke grønt blir det ofte symbolhandlinger, men for å forandre verden må vi finne løsninger som lønner seg i det lange løp, mener Gisle.

Om dette pilotprosjektet går som ønsket, håper Gisle og Åshild at flere kan benytte samme modell i framtiden – kanskje også i større skala.

– Det kan føre til faktisk forandring når det gjelder matsvinn! 

 

Alle foto: Max Emanuelson