Autosvaret på e-posten er satt på, og mange er klar for å gå inn i en tid der det eneste man trenger å tenke på er solkrem, hva som skal legges på grillen og hvilke værutsikter det er for morgendagen. De fleste tenker ikke over at svindlerne absolutt ikke tar ferie, men heller utnytter nordmenns hjerneavkobling til egen vinning.
– Ferietid er dessverre også høytid for svindel, og kanskje spesielt telefonsvindel. At nordmenn kobler av eller er stresset på grunn av reisefeber, er gull verdt for svindlerne, forteller direktør for risikostyring i SpareBank 1 Helgeland, Cecilie Johnsen.
I tillegg til telefonsvindel, trekker Johnsen fram svindel på e-post og SMS samt såkalt quishing og direktørsvindel. Hun ber også folk være skeptiske til å ta i bruk trådløse nettverk, og være ekstra forsiktig på sosiale medier.
Spiller på frykt
Svindlerne spiller som vanlig på frykt, og en typisk svindelmetode om sommeren er å lures til å tro at man har en ubetalt faktura som er i ferd med å gå til betaling – eller at store beløp er i ferd med å forsvinne fra kontoen din. Svindlerne tar kontakt på e-post, SMS – og ofte også via telefon.
– Svindlerne tar gjerne kontakt og utgir seg for å være en fra banken som skal hjelpe deg med å forhindre en regning til å gå til inkasso eller forhindre at noen svindler deg. For å kunne hjelpe deg, ber de om betalingsinformasjon, slik som kortnummer, BankID-passord eller liknende. De spiller på frykt og stress, og gir inntrykk av at du må handle raskt. Ofte involverer de også noen fra «politiet» eller «Økokrim» som skal bistå, forteller Johnsen.
Får du en slik henvendelse på SMS, e-post eller telefon, bør du ifølge Cecilie Johnsen stoppe og tenke deg godt om.
– Kommer informasjonen skriftlig, kan du bruke tiden til å sjekke om du faktisk har utestående fakturaer. Ta gjerne kontakt med betalingsoppfordrer, men ikke via telefonnummeret som er opplyst i e-post eller SMS – dette kan være et telefonnummer som går rett til svindlerne. Og husk at banken eller politiet aldri vil ta kontakt med deg og be om passord eller annen personlig informasjon.
Quishing og trådløse nettverk
Ifølge Johnsen er såkalt quishing, det vil si svindel ved hjelp av QR-koder, noe banken ser mer og mer av. QR-koder finnes på alt fra restaurantbord til informasjon på e-post og konkurranser, og Johnsen ber folk om å være skeptiske til å skanne disse kodene.
– En svindler kan for eksempel lage en egen QR-kode som limes fast over den originale QR-koden på en restaurant, og sende de som skanner den til en falsk nettside der man tror man bestiller en øl og betaler med kredittkort. I stedet oppgir man kortinformasjon til svindlerne, advarer Johnsen.
Siden dataroaming kan bli en dyr affære i ferien, er det praktisk å kunne benytte seg av trådløse nettverk på tur. Du bør imidlertid være kritisk til hva slags nett du kobler deg opp til.
– Hvem som helst kan sette opp et «lokkenettverk» med et troverdig navn, og dermed overvåke trafikken din eller det du foretar deg på enhetene du har med. Det tryggeste alternativet er å bruke mobilnettet.Cecilie Johnsen, direktør for risikostyring i SpareBank 1 Helgeland.
Vær forsiktig på sosiale medier
Det er også viktig å være ekstra oppmerksom på hva du deler og hvem du snakker med i sosiale medier.
– Folk er mer aktive på sosiale medier når de er ute og reiser. Man legger ut bilder og utgir privat informasjon som lett kan utnyttes av svindlere. Og når hodet er i feriemodus, er det enklere å trykke på lenke med et fristende tilbud, sier Johnsen.
Svindler også de som jobber
En annen typisk svindelmetode man gjerne ser i ferier er såkalt direktørsvindel. Sjansen for at både leder av et selskap og dens ansatte befinner seg på ferie på ulike steder er stor, og målet med direktørsvindel er å lure de ansatte som er på jobb til å betale en faktura eller overføre penger til en konto.
Svindelen foregår slik at en eller flere ansatte i en bedrift får en e-post eller en SMS fra sjefens e-post eller telefonnummer, der hun eller han ber om hjelp til å betale en faktura eller overføre penger – gjerne raskt. Svindlerne har gjerne undersøkt bedriften på forhånd, og i noen tilfeller kan svindlerne også ha kopiert sjefens måte å skrive eller ordlegge seg på samt vite at sjefen er på ferie.
– Får du en slik e-post fra sjefen din i ferietid, bør du stoppe opp og tenke deg om: Ville sjefen min sendt meg en slik e-post? Haster det virkelig så mye? Inneholder e-posten lenker til ukjente nettsteder – eller er det noe annet som ser rart ut? I disse tilfellene ville jeg heller tatt en rask telefon til sjefen min for å spørre om dette er reelt, uansett hvor mye vedkommende er på ferie, sier Cecilie Johnsen.
Ti tips å ta med seg i ferien:
- Ta ferie med god samvittighet – men vær fortsatt kritisk til SMS-er, e-poster og henvendelser via telefon der du blir bedt om kontoinformasjon
- Husk at banken din aldri vil be deg om å oppgi koder og passord via e-post eller telefon. Får du en slik forespørsel, er det sannsynligvis en svindler.
- Sjekk alltid avsender: Sjekk at avsenderadressen på e-poster er riktig, men husk at denne enkelt kan forfalskes. Sjekk adressen til lenker i e-posten ved å holde musepekeren over den.
- Pass på kortet ditt: Aldri gi det fra deg, og aldri oppgi PIN-koden din.
- Ta alltid med deg to kort på ferie – og vit hva du skal gjøre for å sperre kortet ditt.
- Vær kritisk til QR-koder, og sjekk alltid URL-en QR-koden fører til
- Trådløse nettverk kan være gull, men vær skeptisk til nettverkene du eventuelt kobler deg opp på.
- Bruk totrinns-bekreftelse for alle brukerkontoer hvor dette er mulig, så hindrer du andre i å logge inn på din konto.
- Vær ekstra oppmerksom på hva du deler og hvem du snakker med i sosiale medier.
- Godkjenn aldri pålogginger og autorisasjonsforespørsler dersom du ikke selv har startet påloggingen